Personer med langvarige helseutfordringer bør få tilrettelagte tjenester og god oppfølging i tannhelsetjenesten
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tannleger og tannpleiere i offentlig og privat tannhelsetjeneste bør tilrettelegge tjenestene for personer med langvarige helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov.
Dette inkluderer forebyggende tiltak, behandling og oppfølging på basis av en individuell vurdering av pasientens behov. Mange av pasientene har behov for tett oppfølging.
Disse personene kan blant annet være
- personer i institusjon, hjemmesykepleie eller annen kommunal omsorg
- personer med psykisk utviklingshemming
- personer med alvorlig eller langvarig somatisk sykdom
- personer med alvorlig psykisk lidelse
- personer med rusmiddelproblemer
Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven, og skal ha et systematisk samarbeid med øvrig helsetjeneste for å bidra til gode, koordinerte og helhetlige tjenester.
Samarbeidsavtaler
Samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten forankres på ledernivå, gjerne i en overordnet samarbeidsavtale mellom kommune og fylkeskommune.
Eksempel på minste innhold i en avtale:
- Formål med avtalen. For eksempel å bidra til at pasienter/brukere får
- nødvendig tannhelsehjelp og
- ivaretatt daglig munnstell.
- Partenes ansvar og forpliktelser.
- Rutiner for samarbeid om henvisning og epikriser.
- Plan for gjensidig opplæring, veiledning og faglig støtte.
Tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglig samarbeid er av stor betydning for å sikre personer med store hjelpebehov gode, koordinerte og helhetlige tjenester. Samarbeidet kan skje ved deltakelse i kommunale tverrfaglige fora og ved samarbeid i behandling og oppfølging av den enkelte pasient, for eksempel ved at:
- Tannhelse er tema ved utarbeidelse av den enkeltes behandlingsplan i helsetjenesten.
- Tannhelsetjenesten deltar i ansvarsgruppemøter eller andre tverrfaglige møter.
- Pasientens behandlere i tannhelsetjenesten og helsetjenesten kontakter hverandre ved behov.
Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder personer med psykisk utviklingshemming, samt uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1 (1). Personer med rusmiddelavhengighet, psykiske lidelser eller andre sykdommer/tilstander kan også har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester (2). Den offentlige tannhelsetjenesten må samarbeide med kommunene for å få tilstrekkelig informasjon til å kunne gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til disse gruppene.
Det følger av helsepersonelloven § 4 at helsepersonell skal samarbeide og samhandle med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier det (3).
Helse- og omsorgspersonell skal hjelpe personer som mottar helse- og omsorgstjenester til å få gjennomført daglig munnstell. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene § 3 pålegger pleie- og omsorgstjenesten å etablere prosedyrer som blant annet sikrer nødvendig tannbehandling og god munnhygiene (4). Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Alvorlig og/eller langvarig fysisk eller psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet kan medføre at tannhelsen forverres raskt. Gode daglige tannhelsevaner er nødvendig for å opprettholde tannhelsen og unngå karies og periodontitt. Noen kan utføre det daglige munnstellet selv, eventuelt med veiledning og støtte. Andre vil ha behov for at helse- og omsorgspersonell eller tannhelsepersonell utfører dette.
Primær- og sekundærforebyggende tiltak er viktig for å unngå invasiv/operativ tannbehandling. For pasienter med store hjelpebehov kan slik behandling være en stor belastning, både fysisk, psykisk og økonomisk (5).
Referanser
1. Lov om tannhelsetjenesten. LOV-1983-06-03-54 Tilgjengelig fra www.lovdata.no
2. Rettigheter til tannhelsetjenester. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/tannhelse .
3. Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra www.lovdata.no .
4. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. FOR-2003-06-27-792. Tilgjengelig fra www.lovdata.no .
5. God klinisk praksis tannhelsetjenesten, en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. IS-1589, Helsedirektoratet, 2011. Tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no .