Energi- og næringstett kost er beregnet til personer med dårlig matlyst.
Målsettingen med denne kosten er å forebygge og behandle underernæring. Denne kosten anbefales som standardkost for pasienter og brukere i sykehjem, hjemmesykepleie og ved dagsentre for eldre, samt ved enkelte avdelinger på sykehus. Kosten består av matvarer og retter med et noe høyere fett- og proteininnhold enn det som anbefales i nøkkelrådskosten, derfor blir porsjonsstørrelsene mindre.
Aktuelle pasientgrupper
Denne kosten skal vurderes for alle som er i risikogruppen for å utvikle underernæring og/eller er underernært. I risikogruppen finner vi for eksempel eldre, demente, enslige, funksjonshemmede, samt pasienter med kroniske lidelser som for eksempel kreft, leddgikt, osteoporose, hjerte- og lungesykdommer. Det kan også være behov for energi- og næringstett kost for andre grupper i en kortere periode, for eksempel ved en akutt sykdomsfase eller under rehabilitering.
Oppfølging av mat- og væskeinntak, samt regelmessig veiing av pasienten er nødvendig for å kunne vurdere om kosten dekker behovet for energi- og næringsstoffer hos den enkelte. Kostregistrering er et godt hjelpemiddel for å bedømme om pasienten får i seg tilstrekkelig næring.
Energinivåer
For personer i ernæringsmessig risiko er målsettingen å oppnå stabil vekt eller å økte vekten. For underernærte personer bør målsettingen være vektoppgang. Energibehovet hos enkeltpersoner varierer og er avhengig av blant annet kroppsvekt, alder og eventuell medisinsk tilstand. Kosten bør tilpasses den enkeltes energibehov. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om god ernæringspraksis (PDF).
Energifordeling
Energi- og næringstett kost har en annen fordeling mellom næringsstoffene sammenliknet med nøkkelrådskosten. Dette er beskrevet i Kosthåndbokens kapittel om standardkost (PDF).
Karbohydratinntaket bør dekke 40–50 prosent av totalt energiinntak. Dette karbohydratinnholdet gir et noe mindre volum samt lavere innhold av kostfiber.
Proteiner bør utgjøre 15–20 prosent av totalt energiinntak. Dette tilsvarer et proteininntak på 1–1,5 gram protein av god kvalitet pr kilo kroppsvekt. Proteinkvalitet bestemmes først og fremst av proteinets innhold av essensielle aminosyrer. Matvarer som inneholder protein av god kvalitet er først og fremst animalske produkter som fisk, egg, kjøtt, melk og melkeprodukter.
Fett bør i denne kosten utgjøre 35–40 prosent av totalt energiinnhold. Innholdet av mettet fett i kostholdet bør holdes så lavt som mulig, men dette er praktisk vanskelig siden berikningsprodukter ofte inneholder en del mettet fett. Det bør likevel tilstrebes å benytte matvarer rike på umettet fett til berikning, som for eksempel oljer, avokado og majonesprodukter. Kostholdets innhold av flerumettet fett bør være 5–10 energiprosent, inkludert fet fisk som bør inntas flere ganger ukentlig.
Væske
Væskebehovet vurderes ut fra helsetilstand og vekt. Som tommelfingerregel brukes 30 ml/kg kroppsvekt/dag for å beregne væskebehovet hos voksne. Ved redusert appetitt kan det være nødvendig å tilby ekstra væske, hovedsakelig utenom måltidene.
Kosttilskudd
Alle bør følge de generelle anbefalingene om tilskudd av tran/D-vitamin. Multivitamin/-mineraltilskudd anbefales til pasienter med ensidig kost og/eller et lavt energiinntak (1 500 kcal).
Måltidsrytme
Ved dårlig matlyst kan det være behov for individuelt tilpassede måltider. Måltidene i en energi- og næringstett kost bør tilbys hyppigere enn ved Nøkkelrådskosten. Noen kan ha behov for et eller flere ekstra mellommåltider i løpet av dagen for at det skal få i seg tilfredsstillende mengder mat/drikke. Nattfasten bør ikke overstige 11 timer.
- Regelmessige måltider, gjerne med ett eller flere ekstra mellommåltider sammenliknet med Nøkkelrådkost.
- Velg fortrinnsvis moderat fiberrikt/mellomgrovt brød med ekstra pålegg. Når det gjelder kornblandinger/frokostblandinger anbefales det å velge produkter med et høyere innhold av fett og sukker enn ved Nøkkelrådskosten.
- På brødet og i matlagingen anbefales det å bruke myke margariner og oljer med høyt innhold av enumettet og flerumettet fett, altså ikke lettprodukter. Server sauser og dressinger med fettinnhold >5 gram per 100 gram vare.
- Velg fortrinnsvis helfet melk og fete meieriprodukter.
- Server gjerne egg daglig.
- Bruk alle typer fisk og fiskemat.
- Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter med fettinnhold over 10 gram per 100 gram vare.
- Benytt fortrinnsvis kokte grønnsaker, gjerne i gratenger eller stuinger. Lag gjerne fruktgrøter, fruktsupper og fruktmos. Tilbud om fruktjuice daglig. Friske bær og frukter kan serveres med energirikt tilbehør som iskrem. Server gjerne frukt og bær i form av smoothie.
- Nøtter og peanøtter er næringsrik mat, men bør unngås i standardmenyer på institusjon med tanke på nøtteallergi.
- Alle typer sukker, sirup, honning, is, kaker, sjokolade, marsipan og nougat kan benyttes. Det er ingen betenkeligheter med å servere en form for dessert daglig.
- Server energiholdig drikke til måltidene, som melk, juice eller saft.
- Dersom det er lettere å drikke enn å spise, kan hjemmelagede eller industrifremstilte næringsdrikker være en hjelp for å komme opp i et tilfredsstillende energiinntak.
Kosthåndbokens kapittel om standardkost (PDF) gir mer informasjon.
Sist faglig oppdatert: 22. desember 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Energi- og næringstett kost er beregnet til personer med dårlig matlyst. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 22. desember 2016, lest 03. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/ernaering-kosthold-og-maltider-i-helse-og-omsorgstjenesten/standardkost-i-helseinstitusjoner/energi-og-naeringstett-kost-er-beregnet-til-personer-med-darlig-matlyst