Dette rådet har sin bakgrunn i fag- og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk og i forskning.
Kommuner og spesialisthelsetjenester skal systematisk involvere brukerne med deres kunnskap og deres perspektiver i arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet. Rapporter og kartlegginger peker på at kommuner og spesialisthelsetjenestene ofte ikke er gode nok på bruker- og pårørendemedvirkning i tjenesteutvikling. Kompetanse hos tjenesteledere er viktig for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i tjenesteutvikling og kvalitetsforbedring.
Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med forskriften og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata.no). Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende blir innhentet og tas i bruk, jf. forskriften § 7 første ledd bokstav e. I kravet ligger at det må skaffes informasjon om hvordan pasienter, brukere og pårørende opplever tilbudet og de tjenestene de mottar, og hva de mener bør forbedres. Pasienter, brukere og pårørende skal aktivt involveres i forbedringsarbeidet.
Det er øverste leders ansvar at alle pasienter og brukere mottar trygge og forsvarlige tjenester. Selv om det er øverste leder som har det overordnede ansvaret for styringssystemet, må også andre i virksomheten sørge for at kravene i styringssystemet følges.
Brukere av tjenestene opplever ofte manglende god medvirkning, de opplever at de ikke får informasjon om rettigheter, og har liten kunnskap om egen behandling. Feedback verktøy og individuell plan brukes for lite. Mange pasienter kjenner ikke til innholdet i sin egen behandlingsplan. Dette er dokumentert av Riksrevisjonen (2021) og i Sintefs rapport om brukere, pårørende og fagfolks erfaringer med pakkeforløp for psykisk helse og rus (Ose et al., 2021).
I innsiktsarbeidet beskrev mange deltakere kultur og holdninger og avsatt tid på arbeidsplassen som utfordrende. Det ble også etterlyst økt kompetanse om bruker- og pårørendemedvirkning hos ledere og fagutøvere, og sammenheng mellom det som skjer på systemnivå og på tjenestenivå. En utfordring knyttet til å lykkes med medvirkning er at det er stor forskjell på kommuner, og ulike aktører som yter spesialisthelsetjenester.
I arbeidet med de faglige rådene, ble også relevant forskning identifisert. En del av denne omhandler behovet for kunnskap og kompetanse hos ansatte i tjenestene om brukermedvirkning (Elstad et al., 2013; Ervik et al., 2012; Fugletveit et al., 2013; Gelius et al., 2018; Mathisen et al., 2015; Mathisen et al., 2016a, Mathisen et al., 2016b; Sørly et al., 2021). Ness et al. (2014) fremhever i sin studie hvordan ansatte vektlegger relasjoner mellom ansatte, tjenestebrukere og deres familier. Ness og medforfattere viser også hvordan ansatte setter søkelys på ledelse og kontroll blant helsepersonell, sektorer og tjenester for å få til medvirkning.
Verktøy og planer som middel i arbeid med brukermedvirkning på tjenestenivå tas opp i flere kvalitative studier (Hansen, 2014; Hansen et al., 2014; Hassel et al., 2016). Tema som individuelle planer (Holum, 2012), feedback-verktøy (Hovland et al., 2020), modeller for behandling (Allerby et al., 2022; Ellegaard et al., 2018; Hedlund Lindberg et al., 2019; Rugkasa et al., 2020; Strand et al., 2017), samhandling mellom tjenestene (Sather et al., 2018) og e-læringsverktøy er fremtredende (Fagerlund et al., 2022; Gremyr et al., 2020; Grim et al., 2017; Stalberg et al., 2018).