Gå til hovedinnhold
ForsidenBruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltetBruker- og pårørendemedvirkning på individnivå for barn, unge og voksne

Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet bør ha et helhetlig perspektiv på den enkeltes levekår og livskvalitet i møte med brukere og pasienter (recovery-orientert tilnærming)

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet bør legge til rette for at brukeres og pasienters ressurser, uavhengig av alder, understøttes slik at de opplever økt livskvalitet gjennom mestring og trygghet.

Brukers og pasientens egne vurderinger av tilbudet som gis skal vektlegges og tas hensyn til i planlegging av videre oppfølging og behandling. For brukere og pasienter som trenger oppfølging over tid, bør det legges til rette for oppfølging fra kontaktpersoner som vedkommende har en god relasjon til. Ansatte bør være bevisst ubalansen i makt mellom bruker/pasient og hjelper.

Et recovery-orientert og helhetlig perspektiv innebærer blant annet at ansatte:

  • vektlegger den enkeltes mål og drømmer
  • tar hensyn til brukerens og pasientens pårørende, nettverk og nærmiljø
  • tar hensyn til brukerens og pasientens språk, kultur og livssyn
  • har fokus på brukerens og pasientens fysiske og psykiske helse
  • har fokus på levekår, sosial tilhørighet, arbeid og aktivitet
  • tilrettelegger for bistand knyttet til økonomiske behov og hjelp til bolig
  • gir bruker og pasient nødvendig informasjon og veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet
  • gir bruker og pasient nødvendig informasjon om andre velferdstjenester og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester der dette er et behov
  • gir bruker og pasient nødvendig informasjon om relevante pasient- og brukerorganisasjoner

Ansatte bør sikre at brukeres og pasienters erfaringer med tjenestene kartlegges og tas hensyn til. Det bør avklares hvilke forventinger bruker og pasient har til hjelpen som skal gis. Bruker og pasient bør oppmuntres til å definere behov for individuelt tilpassede løsninger.

Recovery-orientering innebærer blant annet at:

  • spørsmålet «hva er viktig for deg?» stilles bruker og pasient regelmessig
  • ansatte møter bruker og pasient med en lyttende, anerkjennende holdning
  • ansatte gir bruker og pasient håp og tro på at positiv endring er mulig
  • ansatte bidrar til å bevisstgjøre og styrke brukeren og pasientens ressurser, ferdigheter og kompetanse
  • ansatte vektlegger myndiggjøring og brukermedvirkning

Følgende faglig forståelse av recovery er lagt til grunn:

Recovery kan defineres som en personlig, sosial og relasjonell prosess. Fysisk og psykisk helse, personlig og sosial identitet, tilhørighet og deltagelse på ulike samfunnsarenaer, støtte fra omgivelser, livskvalitet og levekår er viktig for den enkeltes bedringsprosess. Recovery handler ikke bare om fravær av sykdom og bedring, men om å leve et så godt liv som mulig. Målet er at den enkelte oppnår best mulig helse, funksjons- og mestringsevne og livskvalitet. Det fokuseres på meningsfull aktivitet/jobb, sosialt nettverk, fysisk og psykisk helse, økonomi og bolig. Et helhetlig recovery-perspektiv kan også inkludere etablerte og evidensbaserte metoder.

Måter å øke kunnskapen om recovery og ulike recovery-orienterte tilnærminger på kan være:

  • kurs, veiledning og e-læring
  • ulike typer videreutdanninger og masterforløp
  • samarbeidsbasert tjenesteutvikling med brukere, ansatte og brukerrepresentanter 
  • deltagelse i FOU og ulike samarbeidsprosjekter for kunnskapsutvikling
  • samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner, brukerstyrte senter og tiltak

Ansatte har fokus på å aktivisere den enkeltes ressurser, og tar hensyn til konteksten brukere og pasienter lever sine liv i.

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) har informasjon og e-læring om Recovery (napha.no)

Ansatte samarbeider med brukere og pasienter om behov knyttet til:

  • informasjon, kunnskap og opplæring om mestring av egen sykdom
  • bosituasjon
  • økonomi og levekår
  • helse, tannhelsetjenester, ernæring og medisinering
  • pårørende, familie og sosiale nettverk
  • utdanning, arbeid og aktivitet
  • psykisk helse- og rustjenester
  • språk og kulturell bakgrunn

Recovery-orientert tilnærming innebærer at ansatte i tjenestene tilrettelegger for deltagelse i lokalmiljø og samarbeider med aktuelle lavterskeltilbud. Dette kan blant annet være:

  • bruker- og pårørendeorganisasjoner
  • brukerstyrte senter og tiltak
  • lærings- og mestringssentre, frisklivsentraler
  • selvhjelpsgrupper
  • andre frivillige organisasjoner

Der det er aktuelt, kan ansatte i tillegg til å informere om tilbud bistå med å opprette kontakt.

Dette rådet har sin bakgrunn i fag- og erfaringskunnskap, i et juridisk rammeverk og i forskning.

Gjennom arbeidet med de faglige rådene, kom det frem fra praksisfeltet og brukere, at recovery-orientert tilnærming oppleves som å fremme brukermedvirkning og samarbeid. Gjennomgang av den kvalitative litteraturen på forskningsfeltet viser at pasienter, brukere og ansatte i rus- og psykisk helsefeltet har gode erfaringer med recovery-orientert tilnærming (Andvig et al., 2014; Bank et al., 2018; Bjornestad et al., 2019; Borg, et al., 2013a; Hansen, 2020; Leamy et al., 2011; Lofthus et al., 2018; Reed et al., 2018; Sørly et al., 2022). Recovery, eller bedringsprosesser, knyttes til en helhetlig og kontekstuell tilnærming til helse, velvære, personlig og sosial identitet, tilhørighet og deltakelse på forskjellige samfunnsarena (Borg et al., 2013b). Den velkjente modellen CHIME som beskriver kjerne- elementene i en recovery- prosess (Bird et al., 2014); Connectedness, Hope and optimism, Identity, Meaning and purpose, and Empowerment har hatt en stor utbredelse internasjonalt, både i praksis og forskning (Brijnath, 2015; Piat et al., 2017; Vogel et al., 2020).

En kvantitativ studie av Simonsen og kolleger (2024) viser også at recovery som tilnærming, basert på CHIME-modellen, har en positiv effekt på pasienter som opplever psykoselidelser.

En recovery-orientert tilnærming er i tråd med pasient- og brukerrettighetslovens bestemmelser om å bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1, andre ledd (lovdata.no). Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 første ledd bokstav b (lovdata.no), fremhever at ledelsen i virksomheter i kommunen og spesialisthelsetjenesten skal sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet.

Den praktiske utøvelsen av brukermedvirkning er imidlertid utfordrende, og bildet er komplekst. Sintefs rapport om brukere, pårørende og fagfolks erfaringer med pakkeforløp for psykisk helse og rus har vist at feedback verktøy og individuell plan brukes for lite, og mange kjenner ikke til innholdet i egen behandlingsplan (Ådnanes et al., 2021). Ifølge Opptrappingsplanen for psykisk helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023) opplever mange pasienter, brukere og pårørende en fragmentert helse- og omsorgstjeneste. Ifølge lovverket, skal helsepersonell og annet personell som yter helse- og omsorgstjenester utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, se helsepersonelloven § 4 første ledd (lovdata.no), jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 2-1 (lovdata.no). Dette arbeidet er stort og omfattende. Å fremme samarbeid med brukere og pårørende i omfattende prosesser, kan bidra til å bedre tjenestetilbudet.

Mellom de opplevde fragmenterte tjenestene og lovgrunnlaget for utøvelsen av tjenestene innen rus- og psykisk helsefeltet, kan brukermedvirkning og samarbeid åpne et mulighetsrom i praksis. Dette mulighetsrommet må innebære pasientenes og ansatte i tjenestenes felles opplevelse av helhetlige tjenester, basert på individuelt tilpassede møter hvor den enkeltes behov og ønsker danner utgangspunktet for tjenestene som tilbys, i en lokalt forankret kontekst. I en slik sammenheng er målet for samarbeidet nettopp knyttet til tilknytning, håp og optimisme, identitet, mening og hensikt og empowerment for den enkelte bruker (Bird et al., 2014).

I forbindelse med innspillsmøtene har tilbakemeldinger støttet opp under dette utfordringsbildet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner, ansatte i tjenestene og andre kompetansemiljø sier at tjenestene må bli bedre, og mange ønsker mer fokus på recovery og lokalmiljø. Som presisert av forskningen, må en recovery-orientert tilnærming sees i sammenheng med arbeid (Bjaarstad et al., 2014; Hansen et al., 2019), bolig (Sletvold, 2017; Vibeto et al., 2019), meningsfulle aktiviteter (Dyrstad et al., 2017; Grønnestad et al., 2013; Nordaunet, 2019; Ogundipe et al., 2020; Sollesnes et al., 2017; Trzebinski, 2020), venner og familie (Berntsen, 2020; Pettersen, 2019; Saelör et al., 2017), selvbestemmelse, tilhørighet, lokalmiljø, håp og identitet (Holm et al., 2018). Dette vitner om behovet for helhetlige tjenester. Praksisfeltet, bruker- og pårørendeorganisasjoner og andre kompetansemiljø var i innspillsmøter opptatt av at veldig mye handler om å få til det gode samarbeidet. Den identifiserte forskningen bekrefter dette behovet for samarbeid mellom fagutøvere og brukere i recovery-orienterte tilnærminger (Ness et al., 2017; Topor et al., 2015; Wangensteen et al., 2021; Wiklund Gustin, 2021).

Dette bakgrunnsbildet støtter opp om et faglig råd om recovery-orienterte tilnærminger innenfor rus- og psykisk helsefeltet. For å få til helhetlige tjenester, bør ansatte ha kunnskap om recovery, og ha et helhetlig perspektiv på den enkeltes levekår og livskvalitet.

Ådnanes, M., Høiseth, J. R., Magnussen, M., Thaulow, K., Kaspersen, S. L. (2021). Pakkeforløp for psykisk helse og rus – brukere, pårørende og fagfolks erfaringer (SINTEF rapport;2021:00090). [s.l]: Hentet fra https://hdl.handle.net/11250/2988554

Andvig, E., & Biong, S. (2014). Recovery oriented conversations in a milieu therapeutic setting. International Practice Development Journal, 4(1), 1-15.

Bank, R., Borg, M., Sjåfjell, T. L., Ogundipe, E., Johnson, T. A., Karlsson, B. E. (2018). Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune Høgskolen i Sørøst-Norge.

Berntsen, S.. (2020). Personer med ruslidelse og/eller psykisk lidelse sine erfaringer med recoveryorienterte tjenester NTNU,

Bird, V., Leamy, M., Tew, J., Le Boutillier, C., Williams, J., & Slade, M. (2014). Fit for purpose? Validation of a conceptual framework for personal recovery with current mental health consumers. Aust N Z J Psychiatry, 48(7), 644-53.

Bjaarstad, S., Trane, K. A. R., Hatling, T., & Reinertsen, S. (2014). Nye trender innen arbeid og psykisk helse - sett i sammenheng med recovery. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, (3), 232-240.

Bjornestad, J., Svendsen, T. S., Slyngstad, T. E., Erga, A. H., McKay, J. R., Nesvag, S., Skaalevik, A. W., Veseth, M., & Moltu, C. (2019). "A Life More Ordinary" Processes of 5-Year Recovery From Substance Abuse. Experiences of 30 Recovered Service Users. Frontiers in psychiatry Frontiers Research Foundation, 10, 689.

Borg, M. ,. K. B. ,. S. A. (2013). Recoveryorienterte praksiser Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Hentet fra https://napha.no/multimedia/4281/NAPHA-Rapport-Recovery-web.pdf

Borg, M., Veseth, M., Binder, P., & Topor, A. (2013). The role of work in recovery from bipolar disorders. Qualitative Social Work: Research and Practice, 12(3), 323-339.

Brijnath, B. (2015). Applying the CHIME recovery framework in two culturally diverse Australian communities: qualitative results. International Journal of Social Psychiatry, 61(7), 660-667.

Dyrstad, A. M., Almvik, A., Bjerkeset, O., & Ness, O. (2017). Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager. Scandinavian Psychologist, 4(e17), 1-19.

Grønnestad, T., & Vevatne, K. (2013). Karate som virkemiddel i bedringsprosessen - Hvordan påvirker karate og sosial ferdighetstrening selvfølelsen til personer med psykiske lidelser?. Nordisk sygeplejeforskning, 3(1), 47-58.

Hansen, G. V. (2020). For noen beboere er bofellesskap en god løsning. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 17(2-3), 95-104.

Hansen, G. V., Fugletveit, R., & Arvesen, P. (2019). Arbeid som recovery-strategi. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 16(2), 80-9.

Helse- og omsorgsdepartementet (2023). Opptrappingsplan for psykisk helse Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/

Holm, C. C., Steindal, S. A., Foss, B., & Dihle, A. (2018). En empirisk studie av fenomenet håp i recoveryprosesser innen psykisk helsearbeid. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 15(1), 16-26.

Leamy, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., & Slade, M. (2011). Conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. The British journal of psychiatry, 199(6), 445-452.

Lofthus, A. M., Westerlund, H., Bjorgen, D., Lindstrom, J. C., Lauveng, A., Rose, D., Ruud, T., & Heiervang, K. (2018). Recovery concept in a Norwegian setting to be examined by the assertive community treatment model and mixed methods. International Journal of Mental Health Nursing, 27(1), 147-157.

Ness, O., Kvello, O., Borg, M., Semb, R., & Davidson, L. (2017). "Sorting things out together": Young adults' experiences of collaborative practices in mental health and substance use care. American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 20(2), 126-142.

Nordaunet, O. M. (2019). Aktiviteter i et recovery-perspektiv. En litteraturgjennomgang. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 16(2), 70-79.

Ogundipe, E., Borg, M., Thompson, T., Knutsen, T., Johansen, C., & Karlsson, B. (2020). Recovery on the Pitch: Street Football as a Means of Social Inclusion. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, 7(3), 231-242.

Pettersen, A. V.. (2019). Brukermedvirkning i psykiske helsetjenester,- en myte eller en realitet? Opplevelse av innflytelse på egen behandling hos brukere av psykiske helsetjenester- en kvalitativ studie OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for fysioterapi,

Piat, M., Seida, K., & Sabetti, J. (2017). Understanding everyday life and mental health recovery through CHIME. Mental Health and Social Inclusion, 21(5), 271-279.

Reed, N. P., Josephsson, S., & Alsaker, S. (2018). Community mental health work: Negotiating support of users' recovery. International Journal of Mental Health Nursing, 27(2), 814-822.

Saelör, K. T., & Biong, S. (2017). «Å få lyset til å fortsette å brenne»: En fenomenologisk studie av håp hos pårörende i psykisk helsevern. Scandinavian Psychologist, 4(e3), 1-19.

Simonsen, C., Asbo, G., Slade, M., Wold, K. F., Widing, L., Flaaten, C. B., Engen, M. J., Lyngstad, S. H., ... Melle, I. (2024). A good life with psychosis: rate of positive outcomes in first-episode psychosis at 10-year follow-up. Psychol Med, 54(9), 2112-2121.

Sletvold, I.. (2017). Hverdagsliv og mestring i et recoveryperspektiv - Brukererfaringer fra bofellesskap for personer med psykiske lidelser NTNU,

Sollesnes, V. K., Agdal, R., Hopfenbeck, M., & Kogstad, R. E. (2017). En ny start i livet med natur- og gårdsaktiviteter. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, (3), 256-264.

Sørly, R., Sivertsen, K., & Stalsberg Mydland, T. (2022). An exploration of recovery competence among Norwegian peer workers in substance abuse services. Social work in mental health, 20(1), 44-59.

Topor, A., & Denhov, A. (2015). Going beyond: Users' experiences of helping professionals. Psychosis: Psychological, Social and Integrative Approaches, 7(3), 228-236.

Trzebinski, M. d. B.. (2020). “Jeg fant musikken igjen i musikkterapien og kommer sikkert aldri til å slutte med det”: Medlemmers opplevelse av musikkterapi i et kommunalt oppfølgingstilbud i Norge The University of Bergen,

Vibeto, R. P., Borg, M., Sjåfjell, T. L., Biong, S. N., & Karlsson, B. E. (2019). Relasjonell recovery – utforsking av samarbeid som bidrag til personers recovery i et botilbud. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 16(2), 90-100.

Vogel, J. S., Bruins, J., Halbersma, L., Lieben, R. J., de Jong, S., van der Gaag, M., & Castelein, S. (2020). Measuring personal recovery in people with a psychotic disorder based on CHIME: a comparison of three validated measures. International journal of mental health nursing, 29(5), 808-819.

Wangensteen, T., & Hystad, J. (2021). A Comprehensive Approach to Understanding Substance Use Disorder and Recovery: Former Patients' Experiences and Reflections on the Recovery Process Four Years After Discharge from SUD Treatment. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health, , 1-10.

Wiklund Gustin, L. (2021). " Being mutually involved in recovery". A hermeneutic exploration of nurses' experiences of patient participation in psychiatric care. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 16(1), 2001893.


Siste faglige endring: 30. april 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet bør ha et helhetlig perspektiv på den enkeltes levekår og livskvalitet i møte med brukere og pasienter (recovery-orientert tilnærming) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2025, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/bruker-og-parorendemedvirkning-i-rus-og-psykisk-helsefeltet/bruker-og-parorendemedvirkning-pa-individniva-for-barn-unge-og-voksne/ansatte-i-rus-og-psykisk-helsefeltet-bor-ha-et-helhetlig-perspektiv-pa-den-enkeltes-levekar-og-livskvalitet-i-mote-med-brukere-og-pasienter-recovery-orientert-tilnaerming

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: