Veikart for delmål 3C
Bedre styring, kvalitetsforbedring, forskning, helseovervåking, beredskap og krisehåndtering gjennom helseregistrene
Helseregistrene er sentrale i kvalitetsforbedring, helseovervåking, beredskap og krisehåndtering, styring og forskning. Det er en målsetning i nasjonal e-helsestrategi (2023-2030) at helsedata skal brukes til bedre utnyttelse av ressurser og redusere uønsket variasjon i kvalitet. Det synliggjøres et behov for å legge til rette for å utvikle målrettede tiltak for kvalitetsforbedring samt forbedre beredskap og forebyggende- og helsefremmende arbeid.
Les mer om delmål 3C
Fra 1.1.2024 ble ansvaret for nasjonale helseregistre og helseundersøkelser, samt Helsedataservice samlet i Folkehelseinstituttet. Dette innebar blant annet at Norsk pasientregister, Kommunalt pasient og brukerregister og Kreftregistret ble innlemmet i Folkehelseinstituttet. Samling av nasjonale helseregistre i Folkehelseinstituttet gir nye rammebetingelser og muligheter for å hente ut synergier i den videre utviklingen av et samlet helsedatafelt.
Det pågår en rekke tiltak for videreutvikling av helseregistrene for å forbedre og profesjonalisere registerdriften og for å møte behovene for kvalitet, aktualitet, datadeling og samhandling. Dette skal videreføres og styrkes for å bidra til å styrke personvern og informasjonssikkerheten i registrene, øke kvaliteten på data og metadata, samt å berike og utvide datagrunnlaget i registrene.
Helsedataservice skal videreutvikles som nasjonal tilgangsforvalter og som nasjonal inngang til helsedata til sekundærbruk (Nasjonalt kontaktpunkt) i tråd med forordningen om det europeiske helsedataområdet (EHDS). Målet er bedre utnyttelse av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer for å effektivisere tilgangen til helsedata til forskning, innovasjon og næringsutvikling både nasjonalt og på tvers av landegrenser i Europa.
De medisinske kvalitetsregistrene samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper, der hovedformålet er å bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen og redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. De medisinske kvalitetsregistrene etableres av fagmiljøer i helsetjenesten, og nasjonal status gis av Helsedirektoratet etter gitte kriterier.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Digitale økosystem for smittevernberedskap
Formålet med smittevernberedskap er å verne om liv og helse, og bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig medisinsk behandling, pleie, omsorg og smitteverntiltak. Les mer om smittevernberedskap på FHI.no
Folkehelseinstituttets integrerte data- og analysetjenester (FIDA) for overvåking og statistikkproduksjon har utviklet og tatt i bruk infrastruktur som skal benyttes til helseovervåking, analyse, statistikkproduksjon samt deling av statistikkprodukter. FIDA styrke den digitale helseberedskapen i Norge gjennom systemer, tjenester, ressurser, rutiner og prosesser som skal benyttes i normaltid og kunne skaleres opp raskt i krisetider. Målet er at man skal kunne lagre, behandle og analysere data fra de aktuelle kildene for å kunne produsere, publisere og dele kunnskap i form av statistikk til relevante konsumenter (som f.eks. kommuneleger) enklere, raskere, hyppigere og sikrere enn i dag. Dette skal bidra til at både FHI, myndigheter, helsesektoren og kommunene vil være bedre forberedt og i stand til å håndtere smitteutbrudd i normal- og krisetid.
De neste fire årene skal overvåkning av smittsomme sykdommer ved FHI forbedres i prosjektet NORSURV, som er delfinansiert av EUs helseprogram. Prosjektet skal styrke systemene for infeksjonsovervåkning slik at myndigheter og helsetjenesten kan ha et oppdatert og detaljert blide av smittesituasjonen til enhver tid.
Les mer om NORSURV på FHI sine hjemmesider
SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister) har primært vært knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, men behovet har endret seg de senere årene til også å dekke koronavaksinasjonsprogrammet, influensa-vaksinasjonsprogrammet og andre vaksineforebyggbare sykdommer som det er viktig å ha oversikt over, både for enkeltindivid og befolkningen. SYSVAK skal være en god datakilde for overvåking og beredskap, for publisering og håndtering data til helse- og omsorgssektoren, samt til innbyggerne via Helse Norge, media og andre publiseringskilder. Registeret er under kontinuerlig videreutvikling for å forbedre registeret og styrke datagrunnlaget, videreutvikling vil også inkludere voksent vaksinasjonsprogram og vaksinevarsling. Les mer om SYSVAK på FHI.no
-
Videreutvikling av sentrale helseregistre
Legemiddelregisteret (LMR) ble etablert i 2022 og er den fremste kilden til legemiddeldata i Norge for sekundærformål som forskning og helseanalyse. Det jobbes med å utvikle og etablere gode og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring av data til forskere, myndigheter, helsepersonell og andre aktører. Legemiddelregisteret skal videreutvikles til å kunne ta imot og behandle opplysninger om legemiddelbruk i institusjon på individnivå ved at data skal hentes fra behandlingsstedenes elektroniske kurveløsninger med avtalt frekvens. Det skal etableres en løsning for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til rapport om egen forskrivning av antibiotika sammenlignet med andre rekvirenter, med formål om forbedret antibiotika forskrivning og redusert antibiotika resistensutvikling.
Dødsårsaksregisteret (DÅR) skal videreutvikles med innføring av elektronisk innmelding av obduksjoner. Dette vil erstatte dagens papirløsning med en digital løsning noe som vil bidra til raskere og enklere innmelding for helsepersonell, ressursbesparelser og bedre kvalitet på data.
Medisinsk fødselsregister (MFR) skal videreutvikles og i 2026 skal konseptutredning- og planleggingsfasen gjennomføres, overordnet mål for prosjektet er å oppnå data for en svangerskapsomsorg i verdensklasse, og effektiv registrering med lavest mulig rapporteringsbyrde.
Kvalitetsforbedringsrapport for Legemiddelrekvirenter (KRL-løsningen) skal etableres for å gi legemiddelrekvirenter tilgang til relevant informasjon om rekvirering, i først omgang om antibiotika (RAK-rapporter).
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) skal utvides med data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten, tannhelsetjenesten samt oppdatert innhold og økt frekvens på innsending fra helse- og omsorgstjenestene. Knyttet til denne utvidelsen piloteres innsending av data på ny plattform tilpasset daglig innsending fra journalsystemer og som enkelt kan skaleres med nye tjenesteområder. KPR er også beriket med data fra KUHR, og via tjenesteportalen for helseaktører får leger tilgang på statistikk for allmennlegetjenester fra KPR og statistikkene brukes aktivt i allmennlegers kvalitetsarbeid.
Norsk pasientregister (NPR) inneholder opplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten (Les mer om NPR på FHI sine hjemmesider). NPR skal kunne levere daglig oppdaterte data, rette feil og videreutvikles. Dette krever at NPR flyttes over på samme plattform som KPR, og at innholdet i NPR struktureres slik at det er tilpasset endringsbasert datafangst.
I veikartet for nasjonal e-helsestrategi synliggjøres flere sentrale registre der det er pågående videreutvikling, disse er også fulgt opp som tiltak i Nasjonal e-helseportefølje.
-
Tilgjengeliggjøring av helsedata til sekundærbruk
I henhold til EHDS-forordningen er formålet med sekundærbruk av helsedata å muliggjøre gjenbruk av data som opprinnelig er samlet inn for helsehjelp (primærbruk), til sekundære formål som forskning, innovasjon, politikkutvikling og kvalitetsforbedring av helsetjenesten. EHDS-forordningen søker å harmonisere tilgjengeliggjøring av helsedata til sekundære formål, slik at landene kan dra nytte av fellesløsninger og standarder. Dette vil gi økt tilgang til data, som kan akselerere vitenskapelige og innovative fremskritt og støtte medisinsk utvikling.
Helsedataforordningen beskriver en stor bredde med kategorier helsedata som skal tilgjengeliggjøres for sekundære formål. Resultatet er at svært mange aktører vil få status som helsedatainnehaver. For mange vil det være nytt å måtte tilrettelegge data for gjenbruk, samt å måtte forholde seg til krav fra EU som synliggjøring, beskrivelse og deling av datasett. Andre aktører, inkludert de sentrale helseregistrene har lang tradisjon med tilrettelegging for gjenbruk. Det vil derfor være stor variasjon hos den enkelte helsedatainnehaver med hensyn til nødvendige tiltak, tilpasninger og påfølgende kostnader. Etablering av Health Data Access Bodies (HDAB, tilgangsforvalter) er avgjørende for at helsedata skal kunne tilgjengeliggjøres for norske og europeiske brukere. Folkehelseinstituttet anbefaler en delvis sentralisering av ansvar og oppgaver til et begrenset antall tilgangsforvaltere for å imøtekomme krav i 2027 - 2029.
Helsedataservice med helsedata.no skal være den naturlige og foretrukne inngangen for de som trenger tilgang til helsedata. Dette kan for eksempel være forskere, offentlige og private virksomheter, journalister, studenter på høyere nivå mm. Helsedataservice vil som nasjonalt kontaktpunkt gi en enklere og mer forutsigbar prosess samt at søkere slipper å forholde seg til mange ulike aktører.
Helsedata.no blir en sentral og viktig tjeneste, med veiledere, variabelliste og felles søknadskjema. Helsedataservice vil som sentralt mottak gi råd og fatte vedtak om tilgang til data, samt en mer effektiv og sikker utleveringsprosess i samarbeid med registerforvalterne og leverandører av sikre analyserom (SPE). Det pågår arbeid i EU for å definere krav til SPE og datatransport i tråd med forordningen om det Europeiske helsedataområdet (EHDS).
Tilgang til søknadsfrie data er en viktig tjeneste og samarbeid med microdata.no som eies av SSB og Sikt er en satsning som på sikt vil kunne mange synergier.
Tverrsektorielt samarbeidsprosjekt jobber med å etablere et felles veikart som viser prioriterte tiltak i utvikling av tjenester innenfor bruk av helsedata.
Les mer om kravene i artikkel 51 på følgende EHDS hjemmesider EHDS - Art. 51 | StreamLex