Veikart for delmål 2A
Helsepersonell skal ha tilgang til effektive pasientjournalsystemer som er tilpasset helsehjelpen
Pasientjournalsystemer (EPJ-systemer, pasientjournalen) er blant helsepersonells viktigste IT-systemer. For å yte god helsehjelp og sikre sammenhengende pasient- og brukerforløp med effektiv bruk av ressurser er det nødvendig å ha effektive og brukervennlige EPJ-systemer, elektroniske medikasjons- og kurvesystemer og andre pasientrettede IT-systemer, og at de fungerer som et hele innenfor en virksomhet.Når pasient- og brukerforløp inkluderer ulike virksomheter, er EPJ-systemers støtte for samhandling avgjørende for å innhente nødvendige helseopplysninger, koordinere forløpene og bidra til gode overganger.
Les mer om delmål 2A
Dette innebærer at EPJ-systemene må legge til rette for å innhente, strukturere og tilgjengeliggjøre helseopplysninger, samt å ha støtte for samhandling gjennom dokumentdeling og datadeling, gjerne med åpne grensesnitt (API’er). Mange yrkesgrupper og spesialiteter har særskilte behov som kan løses med tilpasning av EPJ-systemenes egen funksjonalitet eller ved integrasjon av spesialiserte fagsystemer. Alt dette setter store krav til EPJ-systemene, og forutsetter at teknologien de baserer seg på er oppdatert.
Mål 2 enklere arbeidshverdag er avhengig av informasjonsflyten som beskrives i mål 4. Strukturerte data gir gode muligheter for bruk og gjenbruk i form av søk og oversikter, beslutningsstøtte, automatiserte prosesser og bruk i nye teknologier som kunstig intelligens (KI). Samtidig spiller fritekst fortsatt en sentral rolle i effektiv dokumentasjon, ikke minst ved hjelp av KI. Teknologien åpner for nye samarbeidsformer mellom helsepersonell og pasienter, som vist i digital hjemmeoppfølging, behovsstyrte poliklinikker og innbyggerstyrte hjemmetjenester. God arbeidsflyt og beslutningsstøtte krever systematisk involvering av klinikere slik at løsningene til enhver tid er
tilpasset arbeidsprosessene. Mer strukturerte og mer standardiserte data vil i større grad kunne utnyttes til sekundære formål, som omfattes av mål 3 .
Meld.St. 9 (2023-2024) påpeker at hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. Spesialisthelsetjenesten har gjennom mange år arbeidet med å modernisere sine EPJ-systemer og andre IT-systemer, den kommunale helse- og omsorgstjenesten er på samme måte i ferd med å modernisere sine EPJ-systemer og legge bedre til rette for samhandling, og fastlegetjenesten oppdaterer sine EPJ-systemer blant annet via EPJ-løftet.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Modernisering av EPJ-systemer for fastlege og avtalespesialister
Fastleger og avtalespesialister har en rekke ulike EPJ-systemer som i varierende grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data.
EPJ-løftet er et samarbeidsprosjekt som i over 10 år har arbeidet med å forbedre funksjonalitet i EPJ-systemene til fastleger. avtalespesialister og fysio- og manuellterapeuters. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. I 2024 har aktiviteten fokusert på enklere oppfølging av kliniske oppgaver, digital dialog med pasient og bruk av legemidler, mens i 2025 har aktiviteten fokusert på tilpasning for digital samhandling.
-
Modernisering av EPJ-systemer i kommunale helsetjenester
De største leverandørene av EPJ-systemer til kommunale helse- og omsorgstjenester er godt i gang med å utvikle moderniserte utgaver som i mye større grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunesektoren har til nå hatt de største utfordringene med EPJ-systemer som verken støtter helsepersonells arbeidshverdag eller utvikling av helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad (Meld. St. 9 (2024–2027). Noen kommuner har allerede byttet EPJ-system, blant annet har 34 kommuner i Midt-Norge valgt Helseplattformen. Ellers i landet planlegger de fleste kommunene å bytte ut sine gamle EPJ-systemer, eller er i gang med det. Helseteknologiordningen bidrar med støtte og veiledning til disse kommunene, i samarbeid med KS.
KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelsesprosessen. Felles rammer og anbefalinger vil også synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Felles leverandørdialog og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i kommunal sektor er viktig for å gi helsepersonell helhetlige digitale verktøy. I første omgang brukes kjernejournalportalen, men kommunene ønsker at leverandørene i større grad tar i bruk API'ene og at helsepersonell kan bruke egne EPJ-systemer til flest mulig av de kliniske arbeidsprosessene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no -
Modernisering av EPJ-systemer i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten ferdigstiller moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord og Helse Vest har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet.(Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)
Helse Sør-Øst er i ferd med å avslutte en omfattende modernisering av IT-systemer gjennom innføring av DIPS Arena som regionens sentrale EPJ-system. Alle helseforetakene i regionen har innført DIPS Arena innen utgangen av 2025. DIPS Arena regnes som en forutsetning for å ta i bruk strukturert journal med felles språk i Helse Sør-Øst.(Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023).
I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, 71% av innbyggerne bor i en Helseplattformen kommune. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger.
Helseplattformen har opparbeidet seg mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides i tillegg fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Helseplattformen tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.
Et viktig tiltak for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag er å gjøre pasientjournalen tilgjengelig på mobiler og nettbrett. Helsepersonell utfører ofte arbeidet sitt på ulike rom eller steder i løpet av en arbeidsdag. Om helsepersonellet hverken har tilstrekkelig tilgang på stasjonære PC'er eller mobile løsninger, må de ofte vente på ledige pc-er og overføre midlertidige notater på papir. Innføring av mobil EPJ forventes å gi betydelig gevinst i form av økt kvalitet og spart tid. (Tar i bruk journal på mobil - Helse Sør-Øst RHF). I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil. (Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen)
Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Vest har anskaffet Arena Mobil og er i ferd med å innføre denne.