Veikart for delmål 2A
Helsepersonell skal ha tilgang til effektive pasientjournalsystemer inkludert spesialiserte fagsystemer, som er integrert og tilpasset helsehjelpen
Pasientjournalsystemer (EPJ-systemer, pasientjournalen) er blant helsepersonells viktigste IT-systemer. For å yte god helsehjelp og sikre sammenhengende pasient- og brukerforløp med effektiv bruk av ressurser er det nødvendig å ha effektive og brukervennlige EPJ-systemer og andre kliniske IT-systemer, og at de fungerer som et hele innenfor en virksomhet. Når pasient- og brukerforløp inkluderer ulike virksomheter, er EPJ-systemers støtte for samhandling avgjørende for å innhente nødvendige helseopplysninger, koordinere forløpene og bidra til gode overganger. Dette innebærer at EPJ-systemene må legge til rette for å innhente, strukturere og tilgjengeliggjøre helseopplysninger, samt å ha støtte for samhandling gjennom dokumentdeling og datadeling, gjerne med åpne grensesnitt (API’er).
Les mer om delmål 2A
Mange yrkesgrupper og spesialiteter har særskilte behov som kan løses med tilpasning av EPJ-systemenes egen funksjonalitet eller ved integrasjon av spesialiserte fagsystemer. Med spesialisert fagsystem mener vi her et behandlingsrettet helseregister som dekker utvalgte sider av helsehjelpen, for eksempel for en spesialitet, profesjon, tjeneste, behandling eller undersøkelse. Sykehus med mange spesialiteter og sammensatte kommunale helsevirksomheter vil ofte ha behov for å integrere en rekke spesialiserte fagsystemer. Etter som ansvaret for pasientene flyttes gjennom pasient- og brukerforløpene, har virksomhetene behov for å utveksle helseopplysningene med andre. I tillegg kan det være behov for å håndtere helseopplysninger fra IT-systemer og utstyr som brukes av pasienten. Dette setter store krav til EPJ-systemene, og forutsetter at teknologien de baserer seg på er oppdatert, og at løsningene kan videreutvikles og prøves ut i et høyere tempo enn tidligere. Krav som kommer med Helsedataforordningen (EHDS) vil føre til behov for utvikling og tilpasning i EPJ-systemene, eksempelvis skal systemene inneholde loggkomponenter og interoperabilitetskomponenter. Det kan også være behov for utvikling og tilpasning knyttet til ID-håndtering og visning av Pasientoppsummering. (se delmål 4.C).
Meld.St. 9 (2023-2024) påpeker at hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. Spesialisthelsetjenesten har gjennom mange år arbeidet med å modernisere sine EPJ-systemer og andre IT-systemer. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er på samme måte i ferd med å modernisere sine EPJ-systemer og legge bedre til rette for effektive arbeidsprosesser og samhandling. Fastlegetjenesten oppdaterer også sine EPJ-systemer, blant annet via EPJ-løftet. Offentlig tannhelse vil gjennom et nasjonalt samarbeid mellom fylkeskommunene anskaffe ny felles modernisert EPJ-system og styrke samhandling med andre helse- og omsorgstjenester.
Et viktig tiltak for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag er å gjøre pasientjournalen tilgjengelig på mobiler og nettbrett. Helsepersonell utfører ofte arbeidet sitt på ulike rom eller steder i løpet av en arbeidsdag. Om helsepersonellet hverken har tilstrekkelig tilgang på stasjonære PC'er eller mobile løsninger, må de ofte vente på ledige pc-er og overføre midlertidige notater på papir. Innføring av mobil EPJ forventes å gi betydelig gevinst i form av økt kvalitet og spart tid.[1] (Tar i bruk journal på mobil - Helse Sør-Øst RHF).
Måloppnåelse for mål 2 enklere arbeidshverdag er avhengig av effektiv informasjonsflyt (se mål 4). Strukturerte data gir gode muligheter for bruk og gjenbruk i form av søk og oversikter, beslutningsstøtte, automatiserte prosesser og bruk av nye teknologier som kunstig intelligens (KI). Samtidig spiller fritekst fortsatt en sentral rolle i dokumentasjonsarbeidet, som lettere kan støttes ved hjelp av KI. Mer strukturerte og standardiserte data vil i større grad kunne utnyttes til sekundære formål, som omfattes av mål 3.Teknologien åpner for nye samarbeidsformer mellom helsepersonell og pasienter, som vist i digital hjemmeoppfølging, behovsstyrte poliklinikker og innbyggerstyrte hjemmetjenester (se delmål 1.B). Uansett tilnærming krever utvikling og videreutvikling systematisk involvering av klinikere slik at løsningene til enhver tid er tilpasset arbeidsprosessene.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Modernisering av EPJ-systemer for fastlege og avtalespesialister
EPJ-løftet er et samarbeidsprosjekt som siden 2014 har jobbet med å forbedre journalløsningene for fastleger, avtalespesialister samt fysio- og manuellterapeuter. Arbeidet baseres på tett samarbeid mellom helseaktører og leverandører. EPJ-løftet kartlegger behov, beskriver ønsket funksjonalitet og gjennomfører offentlige anskaffelser av IKT-utvikling.
I første halvår 2026 har EPJ-løftet gjennomført anskaffelse av funksjonalitet for mer avansert overføring av pasientjournal mellom fastleger. Det er også lyst ut anskaffelse for SYSVAK- integrasjon med EPJ og tettere integrasjon av kritisk info fra kjernejournal. I tillegg jobbes det med å utarbeide behovsbeskrivelser for følgende tiltak:
- Oppgavekontroll
- Arbeidslister over pasientgrupper
- Oversikt over pasientens kommunale tiltak og tjenester.
Les mer om EPJ-løftet på Helsedirektoratet sine hjemmesider
-
Modernisering av EPJ-systemer i kommunale- og fylkeskommunale helsetjenester
Kommunesektoren har til nå hatt de største utfordringene med EPJ-systemer som verken støtter helsepersonells arbeidshverdag eller utvikling av helse- og omsorgstjenester i tilstrekkelig grad (Meld. St. 9 (2024–2027)
Mange kommuner i Norge er i prosess med å anskaffe nye EPJ-system, og flere kommuner har allerede byttet til moderniserte journalsystemer som Helseplattformen og Aidn. Helseteknologiordningen bidrar med støtte og veiledning til disse kommunene, i samarbeid med KS.
KS har sammen med utvalgte kommuner utformet felles rammer og anbefalinger, som vil gi kommunene støtte i anskaffelsesprosessen og synliggjøre hva som forventes av leverandørene. Felles leverandørdialog og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene i kommunal sektor er viktig for å gi helsepersonell helhetlige digitale verktøy. I første omgang brukes kjernejournalportalen, men kommunene ønsker at leverandørene i større grad tar i bruk API'ene og at helsepersonell kan bruke egne EPJ-systemer til flest mulig av de kliniske arbeidsprosessene. Les mer om Felles rammer og anbefalinger på KS.no.
Fylkeskommunene har gått sammen for å utvikle framtidens digitale løsninger for den offentlige tannhelsetjenesten i prosjektet DigiDOT, der målet er å sikre trygg, effektiv og helhetlig pasientbehandling ved å knytte tannhelsetjenesten tettere til resten av helsevesenet. Les mer om DigiDOT på prosjektets hjemmeside
-
Modernisering av EPJ-systemer i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten har kommet langt i moderniseringen av sine EPJ-systemer. Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst har modernisert og regionalisert EPJ-systemet DIPS Arena, og fokuserer på å utnytte mulighetene som finnes her. DIPS Arena bruker leverandøruavhengige informasjonsmodeller for helseopplysninger, basert på arketyper (OpenEHR). Dette har gitt bedre mulighet til å strukturere og standardisere helseopplysninger, slik at helseopplysningene lettere kan gjenbrukes eller deles. Helse Vest forventer å se nytte for klinisk behandling og forbedring av helsetjenesten i dette arbeidet. (Felles plan for IKT-utvikling og digitalisering 2023)
I Midt-Norge er Helseplattformen innført i alle tre helseforetakene og 34 kommuner, to legekontor og to legevakter. Alle innbyggere i Midt-Norge er dekket av Helseplattformen i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og 71% av innbyggerne bor i en kommune som bruker Helseplattformen. Helseplattformen er et felles EPJ-system på tvers av spesialist- og primærhelsetjenesten der helseopplysninger om innbyggerne i regionen er samlet, og som dekker funksjonaliteten som finnes i frittstående medikasjons- og kurvesystemer. En stor del av helseopplysningene er strukturert, og blir lettere tilgjengelig for gjenbruk i andre sammenhenger. Innføringen har omfattet store endringer i arbeidsprosesser, og har vært opplevd som meget krevende både teknisk og organisatorisk. Det arbeides fortsatt med å gjøre EPJ-systemet enklere å bruke for helsepersonell. Innføring av Helseplattformen har likevel gitt mye læring, og det er viktig at denne gjenbrukes hos andre aktører, for eksempel knyttet til samhandling, strukturering av journal og bruk av nasjonalt standardisert språk. tilbyr funksjonalitet på en del områder som ellers dekkes av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og Helsenorge, og dette gir behov for tilpasset koordinering med disse løsningene.
Flere helseregioner tar i bruk EPJ på mobil, slik at pasientjournalen blir tilgjengelig for helsepersonell på mobiler og nettbrett. I Helse Midt har helsepersonell sikker tilgang til Helseplattformen på mobil. (Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen)
Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre prosjektet regional EPJ på mobil, og forventer også at tiltaket vil gi betydelige gevinster. Les mer om regional EPJ på mobil på Helse Sør-Øst sine hjemmesider. Helse Nord og Helse Vest har anskaffet og innfører Arena Mobil på helseforetak i regionene.
-
Spesialiserte fagsystemer i spesialisthelsetjenesten
I helse- og omsorgstjenesten benyttes mange ulike spesialiserte fagsystemer, og noen av dem er særlig tilpasset laboratorietjenester. Innenfor patologi er digitalisering et av de store paradigmeskiftene. Her skannes objektglass med vevssnitt, og dette gir muligheter for nye arbeidsmåter på tvers av fysiske lokaler, og økt støtte fra kunstig intelligens. Helse Sør-Øst etablerer en regional løsning og innfører den i alle avdelinger i Helse Sør-Øst. Les mer om Digital patologi og innføring av løsningen på Sykehuspartner sine hjemmesider. Helse Sør-Øst planlegger anskaffelse av regional blodbankløsning, og har invitert de andre regionene til å delta i anskaffelsen. Prosjektet vil hvis det blir vedtatt pågå ut 2030, les mer om Regional løsning for blodbank på Sykehuspartner sine hjemmesider.
Helse Sør-Øst innfører også en moderne regional løsning for radiologi på en felles teknisk plattform, noe som legger til rette for mer effektive radiologitjenester gjennom økt deling av data og metadata knyttet til undersøkelsene, og felles arbeidsprosesser. Les mer om radiologi på Sykehuspartner sine hjemmesider. Helse Nord har innført Digitalt mediearkiv, en del av FRESK-programmet, hvor blant annet bilder fra radiologiske undersøkelser er tilgjengelig i hele regionen.