Gevinstrealiseringsplaner

1. Innledning

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) definerer en gevinst som en effekt som blir sett på som positiv av minst én interessent (1). Program pasientens legemiddelliste vil føre til gevinster for innbyggere, helsepersonell i kommunal helse- og omsorgstjeneste¹, kommuner, spesialisthelsetjeneste og for samfunnet for øvrig.

Gevinstrealiseringsplanen er et styringsverktøy og skal bidra til god oppfølging av bruk av tjenestene og at nytte av tiltakene realiseres. Planen skal bidra til:

• Nyttevirkninger er identifisert og dokumentert
• Årsaks-virkningskjeden for forventet nytte er kartlagt og dokumentert (gevinstkart), dette gir innsikt i hvilke endringer som må til for å realisere nytten
• Planer for å måle og følge opp realisering av nytte. Planene må være forankret og beskrive hvem og hvordan målingene skal gjennomføres, hentes ut og tilgjengeliggjøres.
• Eventuelle planer for spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning vurderes og beskrives

Program pasientens legemiddelliste følger direktoratets metodikk for nyttestyring. God nyttestyring skal bidra til at valgt konsept gjennomføres mest mulig lønnsomt for samfunnet. Programmet skal prioritere de riktige tiltakene og aktivitetene underveis i gjennomføringen.

Gevinstrealiseringsplanen oppdateres løpende. For eksempel vil indikatoroversikten vurderes nærmere i det videre arbeidet og måltall for indikatorene vil bli vurdert. I tillegg vurderer programmet behov for og planlegger spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning innen de enkelte prosjektene i programmet.

Sammenheng med gevinstrealiseringsplan fra SSD januar 2022, steg 2:

Dette er et utkast til ny versjon av gevinstrealiseringsplanen for Program pasientens legemiddelliste. Denne nye versjonen bygger videre på gevinstrealiseringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med Sentralt styringsdokument for steg 2 i utviklingsretningen for å realisere målbildet for helhetlig samhandling (Kilde: Vedlegg D til SSD steg 2).

2. Gevinster av program pasientens legemiddelliste

I dette delkapittelet oppsummerer vi gevinstene av program pasientens legemiddelliste. Innledningsvis gir vi en overordnet oversikt over årsak-virkningskjeden i programmet. Deretter beskriver vi de identifiserte målene og gevinstene noe nærmere (kapittel 2.2) før vi kort beskriver nødvendige endringer som må til for å realisere nytten (kapittel 2.3). I kapittel 2.4 oppsummerer vi hvordan nytten kan hentes ut. Detaljerte virkningskjeder og gevinstkart for de enkelte delprosjektene i programmet er illustrert i kapitlene 2.4 til 2.7.

Se også vurderinger av nyttevirkninger i Vedlegg N Samfunnsøkonomisk analyse.

2.1 Årsakssammenhenger fra leveranse til oppnådd nytte for samfunnet (gevinstkart)

Gevinstkart er en visuell fremstilling av hvordan program pasientens legemiddelliste fører til endringer, som bidrar til måloppnåelse, som igjen bidrar til nytte for samfunnet.

Gevinstkartet viser at programmet muliggjør, og er avhengig av, endringer hos helsepersonell, pasienter og andre. Ved bruk av tjenestene kan helsepersonell for eksempel bruke mindre tid på aktiviteter knyttet til dokumentasjon og informasjonsinnhenting om pasientens legemiddelbehandling. Disse endringene bidrar til realisering av effektmålene og nytte for samfunnet.

Figur 1 viser et overordnet gevinstkart med de mest sentrale leveransene, endringene og måloppnåelse for programmet.

2.2 Identifiserte mål og gevinster

Gevinstkartet viser at det er identifisert to effektmål og tre delmål som resulterer i nytte for samfunnet. Overordnete gevinster og måloppnåelse for program pasientens legemiddelliste er beskrevet kort i oversikten nedenfor.

For detaljer og beregninger av nytte viser vi til vedlegg C samfunnsøkonomisk analyse til sentralt styringsdokument for steg 2.

Oversikt over mål og gevinster

Redusert antall feil i legemiddelbehandlingen som skuldes feil informasjon om pasientens legemidler (effektmål 1)

Tiltakene i program pasientens legemiddelliste vil føre til at informasjonen om pasientene vil være mer komplett. Med tilgang på et bedre informasjonsgrunnlag om pasienten kan helsepersonellet fatte mer informerte helsefaglige beslutninger og uønskede hendelser kan unngås.

Redusert tid helsepersonell bruker på å hente inn informasjon om, og svare på henvendelser knyttet til pasientens legemiddelbehandling (effektmål 2)

Program pasientens legemiddelliste vil føre til at helsepersonell bruker mindre tid på å innhente informasjon fra andre aktører i helse- og omsorgstjenesten.

Videre vil helsepersonell som får tilgang til løsningene i program pasientens legemiddelliste ha et bedre beslutningsgrunnlag fordi de har tilgang på nødvendig informasjon om pasienter. Dette kan føre til bedre beslutninger om pasientforløp og behandling. Dette vil videre redusere unødvendige undersøkelser og henvisninger, og dermed frigjøre tid for helsepersonell.

Pasienter og pårørende vil også ha mindre behov for å kontakte helsepersonell for å få oversikt over egen legemiddelbruk. Dette er også ventet å bidra til å frigjøre tid for helsepersonell.

Økt trygghetsfølelse for helsepersonell

Helsepersonell er opptatt av at det gis forsvarlig og riktig helsehjelp. Når helsepersonell får tilgang til et bredere beslutningsgrunnlag vil de kunne gjøre bedre beslutninger og føle at de ivaretar pasientsikkerheten på en forsvarlig måte. Andre endringer som fører til frigjort tid for helsepersonell og bedret personvern og informasjonssikkerhet vil også bidra til økt trygghet for helsepersonell. Trygghetsfølelse for helsepersonell er avgjørende for kontinuitet og arbeidsmiljø på arbeidsplassen, dette vil igjen kunne påvirke pasientbehandlingen.

Bedre innbyggeropplevelse, økt trygghetsfølelse og økt tillit til helsetjenesten

Pasientens legemiddelliste vil bidra til at innbyggere møter en mer koordinert helse- og omsorgstjeneste. Med oversikt over behandlingsforløp og god koordinering vil innbyggerne og pårørende få bedre mulighet til å være aktive deltakere i eget forløp. Videre vil program pasientens legemiddelliste gi digitale innbyggertjenester som bidrar til en bedre innbyggeropplevelse i møte med helse- og omsorgstjenesten. Samlet vil bedre innbyggeropplevelse over tid bidra til økt tillit til helse- og omsorgstjenesten.

Reduserte forvaltningskostnader i helsesektoren

Pasientens legemiddelliste bidrar til at dagens forskrivningsmodul fases ut, etter hvert som sentral forskrivningsmodul overtar som gjeldende forskrivningsmodul. Utfasingen medfører isolert sett reduserte forvaltningskostnader for dagens FM (kostnadene utgår). Med sentral forskrivningsmodul vil endringer og forvaltning i e-reseptkjeden dessuten i større grad håndteres sentralt. Dette gjør at ny funksjonalitet kommer raskere ut til sluttbruker og at endringer i e-reseptkjeden fører til lavere kostnader for EPJ-leverandørene. Kostnadene for sentral forskrivningsmodul er inkludert i kostnadsanalysen og fremheves ikke her.

Note: De to øverste gevinstene er direkte knyttet mot programmets effektmål.

2.3 Nødvendige endringer for å realisere nytten

Gevinstkartene viser at leveransene i pasientens legemiddelliste muliggjør en rekke endringer hos helsepersonell og innbyggere. Programmet og helsetjenesten må sammen legge til rette for at endringene inntreffer og at nytten kan realiseres når tjenestene blir tatt i bruk.

Programmet og helsetjenesten har ulike ansvarsområder for å realisere nytten:

• Programmet legger til rette for at nye løsninger dekker identifiserte behov og at de kan utvikles og innføres i helsetjenesten
• Helsetjenesten tar i bruk tjenestene og innfører og tilpasser nødvendige arbeidsprosesser som muliggjør endringene
• Programmet og helsetjenesten har et felles ansvar for å legge til rette for at tjenestene og endrede arbeidsprosesser dekker behovene for helsepersonell og innbygger.  

2.4 Planlegge for hvordan nytten skal hentes ut

For noen nyttevirkninger hentes nytten ut umiddelbart. For eksempel vil nedstenging av tidligere løsninger gi en direkte reduksjon i kostnader. I andre tilfeller vil det være en beslutning som må tas internt i virksomheten eller på politisk nivå. I arbeidet med å utarbeide lokale gevinstrealiseringsplaner vil det være viktig å planlegge for hvordan nytten kan hentes ut.

For eksempel er det en sentral nyttevirkning at tiden som i dag brukes til å hente inn informasjon om pasientens legemiddelbehandling, vil reduseres. Den frigjorte tiden kan hentes ut og nyttiggjøres på ulike måter. Alternativer kan være å redusere kostnader, øke kvaliteten i tjenesten, øke antall behandlinger/konsultasjoner eller gi bedre arbeidsvilkår for helsepersonell.

Det er helsetjenesten som beslutter hvordan nytten skal hentes ut. Programmet kan gi en overordnet anbefaling for hvordan nytten bør hentes ut.

2.5 Gevinstkart for innføring av pasientens legemiddelliste

2.6 Gevinstkart for sentral forskrivningsmodul

2.7 Gevinstkart for multidose i e-resept

2.8 Gevinstkart for kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenester (SHT)

3. Måling og evaluering av nytte

Tjenestene som utvikles i programmet er allerede i gang med utprøving eller bredding og det gjøres allerede målinger i prosjektene. Det følges med på bruksstatistikk og det gjennomføres spørreundersøkelser. Nasjonalt senter for e-helseforskning har også gjennomført forskning på effekter av noen av tjenestene (e-multidose og kjernejournal), og planlegger videre studier av innføringen av pasientens legemiddelliste.

Kapittelet gir innledningsvis en beskrivelse av metodikk for måling og evaluering av nytte. I kapittel 3.2 beskriver vi plan for måling av ibruktakelse i prosjektene, og i kapittel 3.3 beskriver vi plan for måling av endringer, måloppnåelse og realisert nytte i programmet. Til slutt oppsummerer vi håndtering av risiko i gevinstarbeidet.

Planene er foreløpige og det vil bli gjort endringer.

3.1 Metode for å måle og følge opp at nytten realiseres

I digitaliseringsprosjekter vil ofte utvikling av tjenesten, bruk av tjenesten og nytten av tjenesten inntreffe på ulike tidspunkt. Figur 2 viser et tenkt eksempel på dette. Utvikling og bruk av tjenesten inntreffer ofte før endringer i arbeidsprosesser og nytte. Dette påvirker hvordan programmet planlegger å måle og følge med.

I program pasientens legemiddelliste deler vi opp indikatorer i to grupper:

1. Indikatorer for utvikling og bruk av tjenesten
   Dette er indikatorer og kvantitativ statistikk som ofte kan hentes direkte ut fra de tekniske systemene
2. Indikatorer for endring i arbeidsprosesser og nytte
   Dette er ofte kvalitative indikatorer som krever spørreundersøkelser og/eller evaluering/følgeforskning

Metoder for å samle inn informasjon

Det er ulike måter å samle inn informasjonen på. En inndeling av ulike metoder kan være:

1. Statistikk (kvantitativ)
   • Hente ut eksisterende bruksstatistikk
   • Lage ny statistikk
2. Spørreundersøkelser og intervjuer (kvalitativ)
   • Konstruere nye spørreundersøkelser og intervjuguider
   • Vurdere å utvide eksisterende nasjonale spørreundersøkelser
     • Innbyggerundersøkelsen²
     • Helsepersonellundersøkelsen³
3. Evalueringer
   • En systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av tiltakene.
   • Kan utføres av interne og/eller eksterne fagmiljøer.
4. Følgeforskning
   • En systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av tiltakene, med en akademisk metodetilnærming
   • Utføres av eksterne fagmiljøer

Alle metodene krever nullpunktmåleringer og oppfølging over tid for å kunne vurdere endringer før og etter tiltak.

De ulike metodene krever ulik ressursinnsats. Blant annet vil statistikkinnhenting kreve mindre bruk av tiden til helsepersonell. Det er viktig at behov for spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning er godt vurdert før det settes i gang.

3.2 Plan for måling av å ta tjenestene i bruk

3.2.1 Innføring av pasientens legemiddelliste

Note: I forbindelse med utprøvingen i Bergen er det gjort nullpunktsmålinger og det gjennomføres spørreundersøkelser blant helsepersonell. Programmet vil benytte erfaringer fra utprøvingen inn i arbeidet med å finne gode indikatorer for den videre nasjonale innføringen.

3.2.3 Prosjekt sentral forskrivningsmodul

Note: I forbindelse med utprøvingen i Bergen er det gjort nullpunktsmålinger og det gjennomføres spørreundersøkelser blant helsepersonell. Programmet vil benytte erfaringer fra utprøvingen inn i arbeidet med å finne gode indikatorer for den videre nasjonale innføringen.

3.2.4 Prosjekt multidose i e-resept

3.2.6 Prosjekt kjernejournal til sykehjem og hjemmetjeneste

3.3 Plan for måling av endringer i arbeidsprosesser, måloppnåelse og nytte

Det er utfordrende å måle endringer i arbeidsprosesser, nytte og måloppnåelse som følger av tiltakene. Det kan blant annet være vanskelig å isolere effekten av tiltakene vi ser på. Det er for eksempel mange faktorer som påvirker antall feil i legemiddelbehandlingen.

Spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning er verktøy som programmet benytter for å måle om forventede endringer og nytte realiseres. Spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning er ressurskrevende. Det må derfor vurderes hva som skal være formålet med analysene og hvor mange analyser som skal gjennomføres. Det er viktig å vurdere belastningen på helsepersonell og nøye vurdere hvilke spørreundersøkelser og intervjuer helsepersonell skal bidra inn i. Enkelte konkrete indikatorer kan benyttes for å måle endringer i kvalitet, og er i liten grad ressurskrevende.

I det følgende beskriver vi hvordan programmet tar i bruk indikatorer, spørreundersøkelser, evalueringer og følgeforskning for å måle nyttevirkningene av tjenestene.

Indikatorer

I tillegg til indikatorer om ibruktakelse (kapittel 3.2) har programmet identifisert følgende indikatorer (merk at dette er foreløpige indikatorer og programmet jobber videre med å vurdere egnete kvalitetsindikatorer):

• Dobbeltforskrivninger
  • Med innføringen av PLL er det ventet at antall dobbeltforskrivninger vil reduseres. Dobbeltforskrivninger er en kilde til uryddige legemiddellister i dag, og er en kilde til at samstemming og utlevering av resepter tar lengre tid enn det burde. Dobbeltforskrivninger kan videre føre til overdosering for pasientene. En reduksjon i antall dobbeltforskrivninger kan derfor være en indikasjon på en mer effektiv helsetjeneste og økt pasientsikkerhet.
• Andel virkestofforskrivninger
  • Det er ventet at innføringen av SFM og PLL vil bidra til en høyere andel virkestoff-forskrivninger. Legemiddelverket mener at virkestoffrekvirering/-ordinering vil bidra til sikrere kommunikasjon om legemidler mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter⁴. En høyere andel virkestofforskrivning kan derfor være en indikasjon på økt pasientsikkerhet.
• Strukturert dosering
  • Det er ventet at innføringen av SFM og PLL vil bidra til en høyere andel resepter med strukturert dosering. Strukturert dosering muliggjør effektiv samhandling om pasientens legemiddelbehandling, og er svært viktig for deling og gjenbruk i e-resept. Strukturert dosering gir automatiske mengdeberegninger og sørger for at dosering videreføres ved import til kurve- og administrasjonssystemer. Dette fjerner merarbeid og forebygger mulig feil ved manuell inntasting⁵. En økt andel strukturert dosering kan derfor være en indikasjon på økt pasientsikkerhet og en mer effektiv helsetjeneste.

Nødvendige data hentes fra reseptformidleren. Norsk helsenett er ansvarlige for målinger og rapportering.

Spørreundersøkelser

Spørreundersøkelser er et nyttig verktøy for å kartlegge helsepersonell sin brukeropplevelse av tjenestene, hvordan tjenestene påvirker arbeidshverdagen og for å kartlegge tidsbruk og eventuelle opplevde virkninger for pasientsikkerheten.

Det er allerede gjennomført spørreundersøkelser i forbindelse med utprøving og bredding av tjenestene. Det er for eksempel gjennomført spørreundersøkelser blant helsepersonell i sykehjem og hjemmetjeneste som har tatt i bruk kjernejournal. Prosjekt e-multidose gjennomførte høsten 2022 en spørreundersøkelse blant fastleger som har tatt i bruk tjenesten, om erfaringer så langt. Det er også gjennomført spørreundersøkelser i utprøvingsprosjektet i Bergen.

Programmet har planer om å fortsette å gjennomføre spørreundersøkelser før, underveis og etter innføring av tjenestene. Prosjekt e-multidose har for eksempel planlagt å gjøre en ny spørreundersøkelse om et år eller to år for å hente informasjon om gjennomførte endringer og justeringer i innføringsløpet.

I tillegg gjennomfører Direktoratet for e-helse årlig en innbyggerundersøkelse og en helsepersonellundersøkelse. Resultater fra disse undersøkelsene vil benyttes av programmet. Det kan også være relevant å utvide undersøkelsene noe for å kunne gjøre målinger som er konkrete for programmet.

Evalueringer

Det gjennomføres evaluering i utprøvingsprosjektet i Bergen. Det er allerede gjennomført en midtveisevaluering. Det gjennomføres også en sluttevaluering av utprøvingen som planlegges ferdig i 2023. Resultatene fra spørreundersøkelser brukes som informasjon inn i evalueringene, i tillegg til andre kilder som bruksstatistikk, avviksmeldinger og intervjuer.

Programmet vurderer videre planer for gjennomføring av evalueringer.

Følgeforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) gjennomfører forskning på legemiddelområdet. De har gjennomført forskning på kjernejournal, e-resept og e-multidose. Se under for status fra arbeidet til NSE.

Programmet planlegger videre dialog og samarbeid med Nasjonalt senter for e-helse. Programmet vil vurdere om det også skal ta egne initiativ til følgeforskning.

Innbyggerundersøkelse og helsepersonellundersøkelsen vil også bli benyttet.

NSE om forskning på e-multidose⁶:

Multidose i e-resept er blitt forsket på siden piloteringen startet i 2014. I de tidlige fasene av utprøvingen der få pasienter brukte systemet, har hoveddelen av forskningen omhandlet erfaringer helsepersonell hadde med innføringen og bruk av multidosesystemet. Pågående forskning undersøker i tillegg pasienterfaringer, endring i forskrivningsmønster og forskrivningskvalitet. Det er høy forekomst av uoverensstemmelser i legemiddellistene og andre typer feil på de papirbaserte reseptene. Multidose i e-resept ser ut til å redusere uoverensstemmelser i legemiddellistene mellom ulike helsepersonell, gi raskere oppdatering av legemiddellistene og økt pasientsikkerhet. Det oppleves en del utfordringer fra alle parter under overgangen fra faks til e-multidose, og overgangen oppleves som veldig tidkrevende, spesielt utfordrende er uoverensstemmelsene i dagens papirbaserte lister som må avklares før overgangen. Også i drift oppleves systemet mer tidkrevende, spesielt for apotek og hjemmetjenesten, men de fleste opplever systemet som mer sikkert enn papirbasert forskrivning.

NSE om forskning på pasientens legemiddelliste⁷:

Det er en pågående prospektiv, longitudinell studie knyttet til innføring av pasientens legemiddelliste i et utvalg norske kommuner samt på to sykehus i pilotområdet. Prosjektet gjennomføres i tre faser som henholdsvis undersøker helsepersonell og pasienters erfaringer og effekter av systemet før, under og etter innføring av PLL. Foreløpig er kun data fra før-fasen publisert. Baseline (førstudier) fra helsepersonell i seks norske kommuner viser at tilgangen til legemiddelinformasjon i dag er fragmentert, noe som vanskeliggjør tilgang til oppdatert informasjon, og deling av legemiddelinformasjon. Helsepersonell opplevde en risiko for legemiddelrelaterte feil, unødvendig mye tidsbruk, avhengighet av andre aktører samt usikkerhet hos helsepersonell (spesielt sykepleiere) på hvilken informasjon som er korrekt. Pasientsikkerhet og kvalitet opplevdes som truet med dagens systemer. De påfølgende fasene, mellom- og etter-studier, vil undersøke om PLL endrer de utfordringene man opplever i dag. Gjennomføring av mellom- og etterstudiene vil bestemmes ut fra når tjenestene blir implementert og tatt i bruk i de ulike kommunene.

Nasjonalt senter for e-helseforskning planlegger videre forskning på pasientens legemiddelliste. Forskning vil bidra til å belyse de isolerte effektene programmet vil ha for pasientsikkerheten.

3.4 Rolle- og ansvarsfordeling for måling og oppfølging av nytte

Tabellen under viser hvordan programmet planlegger å fordele ansvar og aktiviteter på ulike roller i programmet. Tabellen viser sentrale aktiviteter for målingen og oppfølging av nytte. Vi skiller mellom planleggingsaktiviteter og gjennomføringsaktiviteter. Tabellen viser videre hvem som har hovedansvar for aktiviteten (H), hvem som i hovedsak utfører arbeidet og rapporterer til hovedansvarlig (U), hvem utførende skal snakke med for å få mer informasjon og veiledning (K), og hvem som bør holdes informert om arbeidet (I). De ulike ansvarsområdene kan innebære varierende grad av involvering. For eksempel kan de som konsulteres være svært tett involvert i arbeidet sammen med utførende, eller det kan være mindre bistand.

^*For tiltak som ikke har prosjektleder er det innføringsleder som overtar ansvarområdene

3.5 Risikofaktorer for realisering av nytte

Risikoanalyse i programmet er dokumentert i kapittel 2.1 i styringsdokumentet og i vedlegg G Risiko og muligheter. Sentrale risikoelementer for gevinstrealisering er:

• Risiko for at aktørene ikke tar i bruk pasientens legemiddelliste
• Risiko for at leger ikke oppdaterer legemiddellisten

Vi viser til øvrig dokumentasjon for nærmere beskrivelser av risikoelementene og risikoreduserende tiltak.

Fotnoter

1. Herunder selvstendig næringsdrivende fastleger og andre avtaleparter
2. Innbyggerundersøkelsen om e-helse
3. Helsepersonellundersøkelsen om e-helse
4. Utredning om obligatorisk virkestofforskrivning. Statens legemiddelverk (2016).
5. PLL i praksis (arbeidsversjon 13.10.2022)
6. Studiene det vises til i sitatet: 
   [9] Mamen AV, Viktigheten av legemiddelsamstemming for å sikre trygg overgang til elektronisk multidose. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2016. 10: p. 32-35.
   [12] Josendal, A.V. and T.S. Bergmo, [Better agreement between medication records with electronic multidose drug dispensing] in Norwegian. Nor Farm Tidsskr, 2018(4): p. 21-23.
   [13] Johnsen, E., A. Jøsendal, and T. Bergmo, The e-multidose is better for patients’ safety than dosette boxes and faxes. Sykepleien Forskning, 2018. 13(e-69983)
   [14] Josendal, A.V., T.S. Bergmo, and A.G. Granas, Implementation of a shared medication list in primary care - a controlled pre-post study of medication discrepancies. BMC Health Serv Res, 2021. 21(1): p. 1335.
   [15] Gullslett, M.K. and T. Strand Bergmo, Implementation of E-prescription for Multidose Dispensed Drugs: Qualitative Study of General Practitioners' Experiences. JMIR Human Factors, 2022. 9(1): p. e27431.
   [16] Josendal, A.V. and T.S. Bergmo, From Paper to E-Prescribing of Multidose Drug Dispensing: A Qualitative Study of Workflow in a Community Care Setting. Pharmacy (Basel), 2021. 9(1).
   [17] Josendal, A.V. and T.S. Bergmo, How discrepancies in Medication Records affect the creation and trust in a Shared Electronic medication List in Norway, in SHI 2019: the 17th Scandinavian Conference on Health Informatics, November 12-13, 2019, . 2019, Linköping University Electronic Press: Oslo, Norway. p. 18-23
   [18] Bergmo, T.S., A.V. Jøsendal, and E. Johnsen, Factors easing the transition from paper to electronic prescribing of multidose dispensed drugs (MDD), in SHI2019: 17th Scandinavian Conference on Health Informatics, November 12-13, 2019. 2019, Linköping University Electronic Press p. 1-6
7. Studiene det vises til i sitatet:
   [19] Manskow, U.S. Pasientens legemiddelliste og kjernejournal i sykehjem og hjemmetjeneste. 2021; Available from: https://ehealthresearch.no/prosjekter/pasientens-legemiddelliste-i-plo.
   [20] Manskow, U.S. and T.T. Kristiansen, Challenges faced by health professionals in obtaining correct medication information in the absence of a shared digital medication list. Pharmacy, 2021. 9: p. 1-15.