En aldrende befolkning, flere med kroniske og sammensatte helseutfordringer, økende mangel på helsepersonell og trangere økonomisk handlingsrom stiller krav til at vi må bruke ressurser og kompetanse enda bedre for å opprettholde en god helse- og omsorgstjeneste. Digitalisering er et av flere virkemidler som gir oss muligheter til å øke kvalitet, effektivitet og yte helse- og omsorgstjenester på nye måter. Samtidig vet vi at er det krevende å skape endring og hente ut effekter ved bruk av teknologi. Vi må legge til rette for digital transformasjon gjennom tilpasning av strukturer og prosesser og enda bedre samarbeid på tvers av aktører og sektorer.
Det er gjort fremskritt for å koordinere digitaliseringsinitiativ på tvers av tjeneste- og omsorgsnivå og virksomheter, men det er fortsatt nødvendig å videreutvikle samarbeid og samstyring basert på tillit, likeverdighet og forutsigbarhet. Det er behov for gode prosesser slik at aktørene i egne beslutningslinjer følger opp hva man i felleskap har blitt enige om. Det etterspørres også en mer felles og strukturert tilnærming til videreutvikling av virkemidler. Det er behov for at regelverk i større grad utvikles i takt med nye digitaliseringsbehov og at finansieringsmodeller i større grad er forutsigbare samt gir fleksibilitet og insentiv for effektivisering.
Potensial for økt brukervennlighet i digitale løsninger
Det er etablert et solid grunnlag for digital samhandling i helse- og omsorgssektoren, og det finnes flere nasjonale e-helseløsninger. Under pandemien ble det gjort mange forbedringer, både med hensyn på infrastruktur, deling av data og kjennskap til og bruk av digitale tjenester. Selv om det stadig tas skritt i riktig retning, gjenstår mye arbeid for å sikre effektiv informasjonsflyt mellom og på tvers av tjeneste- og omsorgsnivå og virksomheter. Det er også et potensial for økt brukervennlighet i digitale løsninger for både innbygger og helsepersonell.
Digital kompetanse er en viktig forutsetning for å oppnå effektene av digitalisering. Både innbyggere og helsepersonell i Norge har et godt utgangspunkt for å finne, forstå og ta i bruk digital informasjon, men økende digitalisering vil stille enda høyere krav. Det er stor variasjon i digital kompetanse som kan gjøre det utfordrende både for innbyggere og helsepersonell å ta i bruk nye løsninger og verktøy. Økende digitalisering kan medføre at flere opplever digitalt utenforskap, som forsterkes av en mangfoldig befolkning, noe som kan føre til uønsket variasjon i helsehjelp.
Sammenhengende tjenester
Helse- og omsorgtjenester løses i økende grad gjennom et bredere økosystem. Aktørene har økt oppmerksomhet på å skape sammenhengende tjenester for innbygger, også på tvers av sektorer. Et tettere samarbeid med forskning og næringsliv kan styrke nyskaping og gjennomføringskraft på e-helseområdet. Internasjonalt samarbeid har også høy politisk oppmerksomhet, spesielt felleseuropeisk samarbeid om e-helse og datadeling.
Det genereres og samles inn mye helsedata, men de utnyttes i begrenset grad. Det er potensial for bedre bruk av helsedata, blant annet til forbedringer i klinisk hverdag og økt innsats på forebygging, folkehelse og beredskap. Digitalisering og deling av helsedata øker behovet for håndtering av digitale sikkerhetsutfordringer, og globale hendelser og økende digitalt trusselbilde har forsterket dette behovet. Arbeidet med digital sikkerhet er høyt prioritert i helse- og omsorgssektoren og i offentlig sektor generelt.
En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023: 4 Tid for handling viser at mangel på personell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor. Antallet eldre og personer med sammensatt sykdomsbilde vil øke sterkt og gi større etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Parallelt bremses veksten i tilgjengelig arbeidskraft. Hvis vi ikke lykkes med å omstille oss og gjøre mer med færre personellressurser per pasient, vil vi ikke klare å opprettholde dagens kvalitet på tjenestene i fremtiden. Teknologi og digitalisering er nevnt som et av tiltaksområder for å løse personellutfordringene i tjenesten. Dette bør i enda større grad begrunnes i og rettes mot en effektivisering av tjenestene.
Den demografiske utviklingen treffer forskjellig i ulike deler av landet. Det er i kommunene de største utfordringene kommer. Mange kommuner står allerede i en bemanningskrise. Også spesialisthelsetjenesten opplever at det er mer krevende å rekruttere og beholde helsepersonell, økende arbeidspress og for lange ventetider for flere typer behandlinger.
Sammenheng med andre strategier og planer
Nasjonal e-helsestrategi er en sektorstrategi og skal legge til rette for økt koordinering og samarbeid innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Den endrer ikke styringsstrukturer, men skal gjennom aktiv forvaltning i Nasjonal rådsmodell for e-helse være førende på områder som krever felles prioriteringer, beslutninger og koordinering. Strategien skal være retningsgivende for aktørenes egne strategier og planer på digitaliseringsområdet, eksempelvis kommunal sektors ambisjoner på e-helseområdet og de regionale helseforetakenes utviklingsplaner, samtidig som det vil være et gjensidig samspill mellom disse.
Strategien og tilhørende plan for realisering skal være i tråd med politiske føringer, og ta innover seg andre aktuelle strategier og planer.
Oppdatering av strategien i 2024
På forespørsel fra Nasjonalt e-helseråd gjennomførte Helsedirektoratet i 2024 en helhetlig vurdering av om nye politiske føringer gir grunnlag for å oppdatere strategien. Meld. St. 9 Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027, Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig i Europa, Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring - Bu trygt heime og Fremtidens digitale Norge - Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030 ble gjennomgått. Nasjonalt e-helseråd mente at innholdet og målene i strategien står seg og at den er innrettet godt for å kunne følges opp. Målene og strukturen er derfor bevart, og det er hovedsakelig hva vi skal oppnå frem mot 2030 som er noe justert basert på nye politiske føringer.
Omtale av e-helsestrategien i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027
Nasjonal e-helsestrategi er en sentral premiss for den nasjonale gjennomføringen av arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgssektoren har samlet seg om fem strategiske mål som skal bidra til å følge opp de helsepolitiske målene. Disse målene vil sektoren jobbe sammen om fram mot 2030. Nasjonal rådsmodell benyttes for å følge opp strategien.
Forutsetninger som må være på plass for å lykkes
Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030 beskriver flere forutsetninger for å lykkes med digitaliseringen i samfunnet, deriblant å styrke sikkerheten, beredskapen og kriminalitetsbekjempelsen, sikre et godt ivaretatt personvern for alle og en fremtidsrettet digital kompetanse. Disse forutsetningen er også forutsetninger for at vi skal nå målene i nasjonal e-helsestrategi, og vi bør følge med på arbeidet på nasjonalt nivå fremover.
Brudd på digital sikkerhet kan skape alvorlige forstyrrelser i helse- og omsorgssektorens evne til å levere trygge tjenester. Styrket nasjonal digital sikkerhet og beredskap skal bidra til at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner blir ivaretatt.
Skal vi lykkes med digitaliseringen, må innbyggerne være villige til å ta i bruk digitale tjenester, og være sikre på at vi håndterer opplysninger om dem på en god måte. Godt personvern er derfor en forutsetning for å lykkes med digitalisering.
Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren er en kritisk faktor for digital transformasjon. Både innbyggere og helsepersonell må kunne håndtere nye digitale hjelpemidler og løsninger. Den raske teknologiske utviklingen, digitaliseringen og endringsprosessene vil kreve kontinuerlig kompetanseheving og videreutdanning.
En attraktiv og fremtidsrettet allmennlegetjeneste
Et av regjeringens hovedgrep i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, er å skape en attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste som rekrutterer og beholder leger over tid. Allmennlegetjenesten er grunnmuren for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i hele landet. Allmennlegen er innbyggernes første kontaktpunkt ved behov for diagnostikk, behandling og oppfølging, og de fleste henvendelser håndteres her. Alle skal ha en fastlege å gå til nå og i framtiden.
Regjeringen har påbegynt arbeidet med en stortingsmelding om allmennlegetjenesten for fremtiden. Eventuelle mye politiske føringer som følge av dette arbeidet, kan medføre behov for på sikt å justere strategien. Mål 2 i strategien beskriver målsettingen om en attraktiv arbeidssituasjon for helsepersonell.