Kostrådene

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Det er anbefalt å spise grovt brød, grovt knekkebrød, kornblandinger, gryn, fullkornspasta eller andre fullkornsprodukter som en del av minst to måltider hver dag.

Anbefalt inntak er minst 90 gram fullkorn hver dag. Dette inkluderer også fullkorn i produkter. Fullkorn omfatter hele korn, gryn og sammalt mel. Fullkornsprodukter er produkter hvor fullkorn inngår, som grovt brød og knekkebrød, fullkornspasta, fullkornsris, fullkornsbulgur og andre grove kornprodukter.

Velg brød, knekkebrød, kornblandinger, wraps og andre kornprodukter med høyt innhold av fullkorn og fiber og lavt innhold av fett, sukker og salt. Begrens bruken av frokostblandinger, kjeks og müslibarer med mye sukker, salt eller fett.

Et inntak på minst 90 gram fullkorn per dag kan oppnås på mange måter, og kan fordeles på flere måltider gjennom dagen. Varier gjerne mellom ulike kilder til fullkorn.

Velg grove framfor fine kornprodukter. Loff og andre fine kornprodukter inneholder ingen eller lite fullkorn, og bidrar derfor ikke til å nå anbefalt inntak. Se etter Nøkkelhullet for å velge produkter med mer fullkorn og fiber, og mindre salt og sukker. Brødskala'n angir hvor grovt brødet er. Velg gjerne brød som er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4). Når man baker selv, bør minst halvparten av melet være sammalt mel eller hele korn.

Forskjellige kornprodukter inneholder ulike mengder fullkorn. Eksemplene under bidrar hver med omtrent halvparten (45 gram) av anbefalt daglig inntak av fullkorn:

to til tre brødskiver med minst 75 % sammalt mel eller hele korn
fire brødskiver med minst 50 % sammalt mel eller hele korn
tre grove knekkebrød
havregryn til en porsjon havregrøt
én porsjon fullkornspasta (55 % fullkorn)
én porsjon byggryn

Eksempler på mengde fullkorn i brød og andre kornprodukter
Matvare	Mengde matvare (gram)	Mengde fullkorn (gram)
1 brødskive, 75 % sammalt mel eller hele korn*	40	18
1 brødskive, 50 % sammalt mel eller hele korn*	40	12
1 brødskive, 25 % sammalt mel eller hele korn*	40	6
1 skive loff, 0 % sammalt mel eller hele korn*	40	0
1 stk. knekkebrød, grovt	14	14
1 porsjon havregrøt (1 dl havregryn, tørr)	40	40
1 dl sammalt mel (av hvete, spelt, rug, havre, bygg), tørr	55–60	55–60
1 dl siktet mel (av hvete, spelt, rug), tørr	50–55	0
1 dl kornblanding, 60 % fullkorn	50	30
1 porsjon fullkornspasta, 55 % fullkorn, tørr	75	41
1 porsjon pasta, vanlig, tørr	75	0
1 porsjon byggryn, tørr	40	40
1 porsjon fullkornsris, tørr	55	55
1 porsjon ris, polert, tørr	55	0

* Det er regnet med at mel/korn utgjør 60 prosent av brødets vekt.

Andelen fullkorn i produkter oppgis i prosent og beregnes på basis av tørrstoffinnholdet i produktet eller i produktets korndel (veileder Nøkkelhullsforskriften (PDF, mattilsynet.no)).

Les mer på helsenorge for råd om glutenfri mat og matlaging.

Fullkorn bidrar med kostfiber og mange vitaminer og mineraler, som tiamin, folat, vitamin E, jern og sink. Kornvarer er også viktige kilder til karbohydrater og protein (NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter).

Et høyt inntak av fullkorn reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer, kreft i tykk- og endetarm, diabetes type 2 og for tidlig død. Det er en overbevisende dose-respons sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for utvikling av disse sykdommene (Reynolds et al., 2019; Skeie & Fadnes, 2024; WCRF/AICR, 2018; ibid. NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter).

Et høyt inntak av fullkorn er også forbundet med lavere kroppsvekt, lavere total kolesterol og lavere systolisk blodtrykk (Reynolds et al., 2019; ibid. NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter). Studier viser at å spise 50-60 gram fullkorn per dag kan gi lavere dødelighet. Et høyere inntak, det vil si 90 gram per dag, gir enda større reduksjon av risiko for koronar hjertesykdom, diabetes type 2, tykk- og endetarmskreft, samt brystkreft (Reynolds et al., 2019).

Det er vanskelig å innta 90 gram fullkorn ved å velge fine kornprodukter. En konsensusuttalelse fra WholEUGrain foreslår at fullkorn bør utgjøre hovedingrediensen i fullkornsprodukter. Det vil si at fullkorn utgjør mer enn 50 % av tørrvekten (WholEUGrain project, 2021; NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter).

Sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease) gir data om risikofaktorer relatert til kosthold. I sykdomsbyrdeprosjektet er det 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer. Et kosthold med lavt innhold av fullkorn er den høyest rangerte kostholdsfaktoren for sykdomsbyrde i de nordiske og baltiske landene. Et kosthold med lavt innhold av fullkorn er den kostholdsrelaterte risikofaktoren som bidrar mest til angina, hjerteinfarkt, og tykk- og endetarmskreft (Clarsen, (upublisert); ibid. NNR 2023, kapittel om korn og kornprodukter).

Korn og kornprodukter er, sammen med grønnsaker, frukt, bær og poteter, gode kilder til kostfiber. Belgfrukter, nøtter og frø har også et høyt innhold av kostfiber. Et tilstrekkelig inntak av kostfiber reduserer risikoen for forstoppelse. Det bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft og flere andre kroniske sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Videre hjelper fiberrike matvarer med å opprettholde en sunn kroppsvekt (Carlsen & Pajari, 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om kostfiber).

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Nordic Nutrition Recommendations 2023. [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2023 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/index.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Cereals (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/cereals.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Dietary fibre (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/dietary-fibre.html

Carlsen, H., & Pajari, A. (2023). Dietary fiber – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 67

Clarsen, B. (s.a.). The burden of diet-related diseases and dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis of the global burden of diseases, injuries and risk factors study 2021 for the Nordic Nutrition Recommendations. [upublisert]. Oslo: Norwegian Institute of Public Health,

Reynolds, A., Mann, J., Cummings, J., Winter, N., Mete, E., & Te Morenga, L. (2019). Carbohydrate quality and human health: a series of systematic reviews and meta-analyses. Lancet, 393(10170), 434-445.

Skeie, G., & Fadnes, L. T. (2024). Cereals and cereal products – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

WCRF/AICR (2018). Wholegrains, vegetables and fruit and the risk of cancer. [nettdokument]. London: World Cancer Research Fund International. Hentet fra https://www.wcrf.org/diet-activity-and-cancer/

WholEUGrain project (2021). A European Action on Whole Grain Partnerships. Whole Grain: definition, evidence base review, sustainability aspects and considerations for a dietary guideline. [nettdokument]. Copenhagen: WholEUGrain. Hentet fra https://www.gzs.si/wholeugrain/vsebina/Publications#1150561284-reports

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Velg fisk og sjømat til middag to til tre ganger i uken og gjerne som pålegg. Bruk bønner, linser og erter som middag eller som tilbehør. Fisk og sjømat, bønner, linser, erter, egg og rent kjøtt er gode kilder til flere viktige næringsstoffer. Begrens rødt kjøtt og spis minst mulig bearbeidede produkter av rødt og hvitt kjøtt.

Anbefalt inntak av fisk er 300–450 gram hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild. Varier mellom disse og mager fisk som torsk, sei og hyse. Mengden gjelder spiseklart produkt. Fisk i fiskeprodukter som fiskekaker, fiskeboller, fiskegrateng og fiskepålegg, regnes også med i anbefalingen. Velg produkter med høy andel fisk og lite salt. Sjømat som skalldyr og skjell kan gjerne inngå i et sunt og variert kosthold, selv om det ikke inngår i mengdeanbefalingen for fisk.

Velg gjerne belgfrukter som bønner, linser og erter til middag minst én gang i uken, og som tilbehør eller pålegg. Bearbeidede produkter av belgfrukter som vegetarburger, -pølser og falafel bør inneholde lite salt og fett.

Rødt kjøtt kan inngå som en del av kostholdet, men bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Mengden gjelder spiseklart produkt. Dette tilsvarer inntil to middager i uken og noe pålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen om rødt kjøtt. Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter er produkter som er røkt, saltet eller konservert, som salami og annen spekemat, bacon og pølser. Karbonade- og kjøttdeig uten tilsatt salt og vann regnes ikke som bearbeidet kjøtt.

Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjærkre som kylling, kalkun, and og høns. Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av hvitt kjøtt, som nuggets og kyllingpølser.

Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold.

Fisk og annen sjømat er viktige kilder til omega-3-fettsyrer, vitamin B12, vitamin D, jod, selen og protein. Mager fisk er en viktig kilde til blant annet jod. Fet fisk er en viktig kilde til omega-3-fettsyrer og vitamin D (NNR 2023).

Inntak av fisk og sjømat reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet (Torfadóttir & Ulven, 2024; VKM, 2022; ibid. NNR 2023, kapittel om fisk og sjømat). Inntak av fisk og sjømat reduserer risiko for kognitiv svekkelse blant voksne. Det reduserer også risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Fisk kan inneholde små mengder uønskede stoffer som dioksiner og PCB-er som kan ha skadelige helseeffekter ved høye inntak. Vitenskapskomiteen for mat og miljø konkluderte med at helsefordelene ved å ha et inntak av fisk tilsvarende to til tre middager i uken (som tilsvarer 300-450 gram, inkludert minst 200 gram fet fisk i uka) oppveier risiko for negative helseeffekter av å få i seg små mengder miljøgifter fra fisk. Dette gjelder alle aldersgrupper (Torfadóttir & Ulven, 2024; VKM, 2022; ibid. NNR 2023, kapittel om fisk og sjømat).

Belgfrukter inneholder kostfiber, protein, jern, sink og flere andre næringsstoffer. Et høyt inntak av belgfrukter kan beskytte mot kreft og redusere dødelighet (Torheim & Fadnes, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om belgfrukter). I et vegetarisk eller vegansk kosthold vil bønner, linser, erter, nøtter og frø være gode kilder til protein og andre næringsstoffer. Et sunt og variert vegetarisk eller vegansk kosthold som dekker energibehovet, vil også inneholde tilstrekkelig protein (Nasjonalt råd for ernæring, 2021).

Rødt kjøtt er næringstett og bidrar med blant annet protein, jern, vitamin B12, andre B-vitaminer og sink i kostholdet, men rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bidrar også med mye mettet fett (Meinilä & Virtanen, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).

Inntak av rødt kjøtt er assosiert med økt risiko for å utvikle tykk- og endetarmskreft, det kan også øke risiko for hjerte- og karsykdommer. Økningen i risiko ser ut til å være lineær for de fleste helseutfallene (Meinilä & Virtanen, 2024; Lescinsky et al., 2022; WCRF/AICR, 2018; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).

Sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease) gir data om risikofaktorer relatert til kosthold, og det er vurdert 15 kostholdsrelaterte risikofaktorer. Både et høyt inntak av rødt kjøtt og et høyt inntak av prosessert kjøtt er blant de fire høyeste kostholdsrelaterte risikofaktorene til sykdomsbyrden i de nordiske og baltiske landene (Clarsen, (upublisert); ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).

Viltkjøtt er ikke inkludert i mengdeanbefalingen om rødt kjøtt fordi det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på helseeffekter av viltkjøtt (NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).

Inntak av bearbeidet kjøtt øker risiko for å utvikle tykk- og endetarmskreft, det kan også øke risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Dette gjelder både rødt og hvitt bearbeidet kjøtt (WCRF/AICR, 2018; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt; NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt).

Kostholdsmønstre som inneholder mindre mengder rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er koblet til gunstige helseeffekter, inkludert lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og lavere dødelighet (2020 Dietary Guidelines Advisory Committee & Dietary Patterns Subcommittee; Boushey et al., 2020; ibid. NNR 2023, kapittel om rødt kjøtt).

Hvitt kjøtt er næringstett og bidrar med protein, B-vitaminer, selen og andre næringsstoffer i kostholdet. Hvitt kjøtt inneholder mindre mettet fett enn rødt kjøtt og har derfor en sunnere fettsyresammensetning (Meinilä & Virtanen, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt). Rent hvitt kjøtt er vurdert som relativt nøytralt for helsen, men inntak av bearbeidede produkter av hvitt kjøtt bør begrenses (Ramel et al., 2023; ibid. NNR 2023, kapittel om hvitt kjøtt).

Egg er næringstett og inneholder protein og alle mineraler og vitaminer med unntak av vitamin C. Observasjonsstudier indikerer at inntak av inntil ett egg hver dag ikke påvirker risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Inntak av inntil ett egg om dagen kan inngå som del av et sunt kosthold. Høyere inntak av egg (mer enn ett egg om dagen) kan øke totalkolesterol i serum og ratio mellom LDL- og HDL-kolesterol, men dette varierer fra person til person (Virtanen & Larsson, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om egg).

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Fish and seafood (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/fish-and-seafood.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Pulses/legumes (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05. august 2024

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Red meat (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/red-meat.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2024). White meat (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05. august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/white-meat.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Eggs (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/eggs.html

Boushey, C., Ard, J., Bazzano, L., Heymsfield, S., Mayer-Davis, E., Sabate, J., ... Snetselaar, L. (2020). Dietary Patterns and All-Cause Mortality: A Systematic Review Alexandria (VA): USDA Nutrition Evidence Systematic Review.

Clarsen, B. (s.a.). The burden of diet-related diseases and dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis of the global burden of diseases, injuries and risk factors study 2021 for the Nordic Nutrition Recommendations. [upublisert]. Oslo: Norwegian Institute of Public Health,

Lescinsky, H., Afshin, A., Ashbaugh, C., Bisignano, C., Brauer, M., Ferrara, G., Hay, S. I., He, J., ... Murray, C. J. L. (2022). Health effects associated with consumption of unprocessed red meat: a Burden of Proof study. Nat Med, 28(10), 2075-2082.

Meinilä, J., & Virtanen, J. K. (2024). Meat and meat products – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

Nasjonalt råd for ernæring (2021). Vegetar- og vegankost - ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vegetar-og-vegankost-ekspertuttalelse-fra-nasjonalt-rad-for-ernaering

Ramel, A., Nwaru, B. I., Lamberg-Allardt, C., Thorisdottir, B., Bärebring, L., Söderlund, F., Arnesen, E. K., Dierkes, J., & Åkesson, A. (2023). White meat consumption and risk of cardiovascular disease and type 2 diabetes: a systematic review and meta-analysis. Food & Nutrition Research, 67

Torfadóttir, J. E., & Ulven, S. M. (2024). Fish – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

Torheim, L. E., & Fadnes, L. T. (2024). Legumes and pulses - a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

Virtanen, J. K., & Larsson, S. C. (2024). Eggs – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

VKM (2022). Benefit and risk assessment of fish in the Norwegian diet: Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. [VKM Report 2022:17]. Oslo: Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Hentet fra https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/benefitandriskassessmentoffishinthenorwegiandiet.4.7b65040716afa427d7ec5d3a.html

WCRF/AICR (2018). Meat, fish, and dairy products and the risk of cancer. [nettdokument]. London: World Cancer Research Fund International. Hentet

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Det er anbefalt å begrense inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller. I et variert og sunt kosthold er det rom for disse matvarene av og til, og i små mengder.

Inntaket av godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. Det er plass til noe av disse matvarene i kostholdet, men slike matvarer inneholder mye energi (kalorier) og lite næringsstoffer kroppen trenger, og kan ta opp plassen til sunn og næringsrik mat. Balanse mellom inntak og forbruk av energi er viktig for å unngå utvikling av overvekt.

Barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff. Det finnes et bredt utvalg av matvarer som kan inneholde søtstoff. Dette gjelder blant annet noen typer pastiller, tyggegummi, godteri, is, syltetøy, yoghurter og andre meieriprodukter.

Godteri, sjokolade og søte bakevarer er blant de største kildene til tilsatt sukker og har ofte et høyt innhold av fett. De inneholder mye tilsatt sukker og energi, men lite vitaminer, mineraler og kostfiber (Vepsäläinen & Sonestedt, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Et høyt inntak av godteri, snacks og søte bakevarer kan øke risiko for at kostholdet blir dårlig ernæringsmessig sammensatt og får lav næringstetthet (EFSA, 2022; Vepsäläinen & Sonested, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Et høyt inntak av mat med mye tilsatt og fritt sukker øker risiko for å utvikle kroniske tilstander som for eksempel fedme og dyslipidemi (EFSA, 2022; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker). Inntak av tilsatt sukker er assosiert med økt risiko for å utvikle hull i tennene (karies) (Vepsäläinen & Sonested, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Et for høyt inntak av energitett mat kan bidra til utvikling av overvekt og fedme (NNR 2023, kapittel om søtsaker).

Salte kjeks og snacks som potetchips inneholder mye salt. Saltinntaket for voksne bør begrenses til maksimalt 5,75 gram per dag. For barn og unge bør saltinntaket begrenses ytterligere (Helsedirektoratet, 2023). Ved å begrense inntaket av salt forventes risikoen for kroniske sykdommer som høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom å reduseres i befolkningen (Jula, 2024; ibid. NNR 2023, kapittel om natrium).

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Nordic Nutrition Recommendations 2023. [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Sweets (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/sweets.html

Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E. K., Christensen, J. J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T. I., Trolle, E. (2023). Sodium (Nordic Nutrition Recommendations 2023). [nettdokument]. Copenhagen: Nordic Council of Ministers. Hentet 05.august 2024 fra https://pub.norden.org/nord2023-003/sodium.html

EFSA (2022). Tolerable upper intake level for dietary sugars. EFSA J, 20(2), e07074.

Helsedirektoratet (2023). Referanseverdier for energi og næringsstoffer. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 14.juni 2024 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/referanseverdier-for-energi-og-naeringsstoffer

Jula, A. (2024). Sodium – a systematic review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

Vepsäläinen, H., & Sonestedt, E. (2024). Sweets and other sugary foods – a scoping review for Nordic Nutrition Recommendations 2023. Food & Nutrition Research, 68

1. Kostrådene

Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Drikk vann!

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

1.1. Bakgrunn, metode og prosess

PDF-versjon av kostråd for befolkningen