Alle publikasjoner

Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

Forsiden av publikasjon: Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet
  • Tema: Behandling av rusmiddelproblemer i TSB, Nasjonale retningslinjer, Psykisk helsevern, Rusmiddelarbeid i kommunen, Brukere og pårørende
  • Kategori: Nasjonale faglige retningslinjerUtgiver:Helsedirektoratet
    Ansvarlig avdeling:psykisk helsevern og rus
    År:2011Sist revidert: Neste fullrevisjon kommer i 2015Antall sider:138
  • IS-nummer: IS-1701
Målgruppe: Tjenesteutøvere som arbeider med pasienter med opioidavhengighet, til rusmiddelavhengige og til deres pårørende.
Denne retningslinjen skal gi råd og anbefalinger ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) av personer som er avhengige av heroin eller andre opioider.

Sammendrag

Retningslinjen, sammen med LAR-forskriften (1), erstatter rammeverket som ble utformet da substitusjonsbehandling ble et landsdekkende tilbud i 1998.
Hensikten med retningslinjen er å normalisere og integrere LAR i helsetjenesten, sørge for at pasienter i LAR får et helhetlig behandlingstilbud, samt å bidra til at behandlingstilbudet som gis, så langt mulig er det samme i hele landet. Retningslinjen er utarbeidet på bakgrunn av sammenfatninger av internasjonal forskning om substitusjonsbehandling og på grunnlag av klinisk erfaring i Norge.
 

Sentrale anbefalinger

  • Grunnlaget for å iverksette LAR er opioidavhengighet etter kriterier gitt i ICD-10 / DSM-IV.
  • Buprenorfin bør være et førstevalg i substitusjonsbehandling, forskrevet som kombinasjonspreparat med nalokson
  • Pasientens eget ønske bør vektlegges ved legemiddelvalget 
  • Utlevering av substitusjonslegemiddel bør reguleres strengt av hensyn til sikkerhet og forsvarlighet, og utleveringsordningen bør tilpasses pasientens deltakelse i utdanning, yrkesliv og dagligliv for øvrig 
  • Behandling av opioidavhengighet bør kombinere behandling med substitusjonslegemiddel med psykososiale tiltak 
  • Benzodiazepiner bør ikke forskrives til pasienter i LAR  
  • Det bør arbeides aktivt terapeutisk for å optimalisere den enkelte pasients rusmestring 
  • De pasientene som velger å avslutte substitusjonsbehandlingen, bør følges opp med tett rådgiving og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall 
  • Ved behandlingsvansker bør ansvarsgruppa, i samarbeid med pasienten, utarbeide og iverksette forsterkningstiltak 
  • Ufrivillig avslutning av substitusjonsbehandling bør bare vurderes når alle muligheter for tettere oppfølging og andre forsterkningstiltak har vist seg å være nytteløse eller hvis pasienten ikke godtar nødvendige sikkerhets- og kontrolltiltak 
  • Ved substitusjonsbehandling utenfor LAR bør en bruke buprenorfin, fortrinnsvis i kombinasjon med nalokson, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
 
Konvertering av PDF-er er under arbeid og det kan derfor forekomme mangler i tabeller og figurer for dem som benytter Leselist