Bruk av NLK til rekvirering og svarformidling
NLK er anbefalt ved elektronisk kommunikasjon av rekvisisjon og svar fra fagspesialiteter innen laboratoriemedisin[14]. NLK inngår i det standardiserte XML fil-formatet som skal benyttes for rekvisisjon og svar. Merk at lege eller annet helsepersonell kan vurdere hvilke analyser/undersøkelser som skal rekvireres ut fra aktuelle kliniske problemstillinger. Ved behov vil laboratoriene også rekvirere supplerende undersøkelser basert på resultatene fra de først utførte undersøkelsene, såkalt tilleggsrekvirering. Disse tilleggsrekvirerte analysene skal knyttes til den opprinnelige rekvisisjonen. Se teknisk veileder «Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester» [15] for informasjon om elektronisk meldingsutveksling. NLK benyttes også i nasjonale løsninger for visning av prøvesvar (Kjernejournal og Pasientens prøvesvar på HelseNorge)[23].
Analysepakker, listekoder og paneler
Analysepakker
Av og til er det hensiktsmessig å kunne rekvirere flere analyser og undersøkelser samlet som én. NLK inneholder ikke analysepakker, og derfor opprettes disse i det lokale IKT-systemet. Innholdet i analysepakken kan variere i stor grad fra laboratorium til laboratorium, og er opp til hvert enkelt laboratorium å definere dette. Analysepakken tildeles en lokal kode. Ved rekvirering av en analysepakke skal den dekomponeres til de enkelte analyse/undersøkelsene når rekvireringen er sluttført. Eksempelvis vil analysepakken «kirurgisk innkomststatus» utløse rekvirering av en rekke relevante analyser i laboratorie-informasjonssystemet. Slike analysepakker vil ha ulikt innhold på de fleste laboratorier. Det er ingen listekode som representerer disse, ettersom hver analyse i pakken besvares selvstendig.
Listekoder
NLK inneholder flere listekoder. En listekode i NLK beskriver en «pasientegenskap» som besvares med mer enn én resultatverdi (f.eks. «glukosetoleranse»), og som defineres av listekoden. De NLK-kodene som inngår i listen har en generisk likhet, f.eks. at de tilhører samme gruppe av analyse, eller koder som benyttes til å utrede bestemte/definerte indikasjoner. Kodene som i LabTerm er oppført under en gitt listekode ikke er uttømmende, men inneholder koder som representerer hvilke type koder listekoden er tiltenkt og man kan velge hvilke av de definerte underkodene i listen man ønsker å svare ut. Listekoder har «list» som spesifikasjon til egenskapsarten.
Eksempel:
NPU02597 Lkcs(Csf)—Leukocyte type; num.fr.(list; proc.)
NPU18293 Lkcs(Csv)—Basophilocytter; antalfr. = ?
NPU18294 Lkcs(Csv)—Eosinophilocytter; antalfr. = ?
NPU27306 Lkcs(Csv)—Granulocytter; antalfr. = ?
NPU04227 Lkcs(Csv)—Leukocytter(mononukl.); antalfr. = ?
NPU10213 Lkcs(Csv)—Leukocytter(polynukl.); antalfr. = ?
NPU17035 Lkcs(Csv)—Leukocytter(uspec.); antalfr.(proc.) = ?
NPU18295 Lkcs(Csv)—Lymphocytter; antalfr. = ?
NPU27307 Lkcs(Csv)—Lymphocytter+monocytter; antalfr. = ?
NPU18296 Lkcs(Csv)—Monocytter; antalfr. = ?
NPU04226 Lkcs(Csv)—Neutrophilocytter; antalfr. = ?
De tilhørende kodene til en listekode må ha samme, eller mer spesifisert, komponent, system og egenskapsart som listekoden. Dersom egenskapsarten i listekoden er «kind of property» (k-o-p), kan de tilhørende underkodene inneholde ulike egenskapsarter.
Eksempel:
NPU04197 Pt(aB)—Acid base status; k-o-p(list; proc.)
NPU12518 P(aB)—Base excess; subst.c.(actual-norm) = ? mmol/l
NPU03815 Ecf—Base excess; subst.c.(actual-norm) = ? mmol/l
NPU01471 P(aB)—Carbon dioxide; subst.c. = ? mmol/l
NPU12474 P(aB)—Hydrogen ion; pH(37 °C) = ?
I mange tilfeller vil den overordnede listekoden fungere som en rekvireringskode, og laboratoriet vil kunne svare ut en eller flere av underkodene. En listekode har ikke elementet « = ?» i kodedefinisjonen, dette indikerer at disse kodene ikke er egnet for svar. Det er likevel mulig å knytte en oppsummerende kommentar til listekoden. Det er ikke et krav at alle kodene til en listekode skal analyseres, dette er opp til hvert enkelt laboratorium å bestemme forutsatt at reglene over følges. En kode kan tilhøre flere ulike listekoder.
Lokale koder
NLK inneholder ikke koder som understøtter lokale krav til arbeidsprosesser, metoder, pasientens diagnose eller tilstand, analysekvalitet, prioritet eller logistikk. I noen tilfeller kan det derfor være aktuelt å opprette egne lokale koder som er tilpasset laboratoriets interne rutiner.
For lokale kodeverdier bør man bruke andre bokstavkombinasjoner enn NOR og NPU, og man bør også unngå tallkombinasjoner som kan komme i konflikt med NPU- eller NOR-kodene. Det anbefales at man følger de samme prinsippene for bruksnavn som i NLK.
Lokale koder vil ikke inngå i NLK, og må driftes og vedlikeholdes i det lokale IKT-systemet. Ved bruk av lokale koder i svarformidling bør det gjøres en risikovurdering for eventuelle feiltolkninger av resultater og mulig forveksling med NLK-koder. I Pasientens prøvesvar vil foreløpig lokale koder også automatisk få forsinket utlevering, da man ikke har kontroll på om det er analyser etter lov og prinsipper skal ha forsinkelse eller ikke [23].
Metode
Metode er ikke en del av NPU-terminologien, og da heller ikke av NLK. Likevel kan analysemetoden være avgjørende for analyseresultatet, både kvalitativt og kvantitativt. Angivelse av metode kan være aktuelt ved behov for bla. å understøtte:
- Behandling av pasient, inkludert samhandling og logistikk
- Kvaliteten på statistikk og rapporter
Metoder og teknologi er imidlertid ikke like ved de ulike laboratoriene, og dette påvirker også referanseområdene til de aktuelle analysene. Det overlates derfor til det utførende laboratorium å formidle til rekvirent hvilken analysemetode som er benyttet når det er en klinisk relevant opplysning.
Der metodebruk er viktig å vite for rekvirent, bør denne informasjonen formidles i svarmeldingen. Den kan gis som en tilleggskommentar til den enkelte analyse, alternativt kan metode eller andre supplerende opplysninger overføres i «Ytterligere spesifikasjon (Spec)» i klassen «Undersøkelse (Investigation)» [15]. Kodeverket "Undersøkelessmetode" [9] kan benyttes til dette formålet.
NPU-terminologien fokuserer på den undersøkte pasientegenskapen, og er uavhengig av anvendt teknologi og prosedyre. Dette gjør terminologien robust i den teknologiske utviklingen innenfor laboratorieområdet. Samtidig gjør dette det mulig å beskrive det som undersøkes på en systematisk og standardisert form, og identifisere analyseresultater entydig. Angivelse av usikkerhet ved analyseresultatet på grunn av metode, er derfor utenfor NPU-terminologien og NLK sitt område.
Ugyldige koder i NLK
Betegnelsen «ugyldig» på en NLK-kode, betyr at det frarådes å benytte denne koden for rekvisisjoner eller svar f.o.m. datoen som er angitt i feltet «gyldig til».
I flere tilfeller, vil kode som er satt «ugyldig» få oppført en erstatningskode i feltet «Erstattes av». Erstatningskoden er den koden som heretter er anbefalt å bruke, i stedet for koden som er satt «ugyldig».
Det kan også være nødvendig å markere en kode som «ugyldig» uten at det finnes en erstatningskode, kanskje fordi den medisinske og teknologiske utviklingen har ført til at undersøkelsen ikke lenger er aktuell å bruke.
En kode kan også markeres som «ugyldig» i NLK selv om den er gyldig i det internasjonale NPU-kodeverket. Dette er eksempelvis aktuelt for koder som ikke er forenlig med alminnelig norsk laboratoriefaglig praksis.