Helsetjenester som tilbys skal være forsvarlige. Helse- og omsorgstjenesten skal tilrettelegge og organisere sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 c, spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonelloven § 16. Det må foretas en faglig forsvarlighetsvurdering, og kritiske punkter må identifiseres og hensyntas.
Som en del av forsvarlighetsvurderingen skal arbeidsgiver vurdere smitterisiko, herunder fare for at ikke-vaksinerte ansatte smitter pasienter. Dette er spesielt viktig når det gjelder ansatte som har kontakt med personer som er uvaksinerte eller immunsupprimerte. Det kan typisk gjelde ansatte på intensivavdelinger, kreftavdelinger, legevakt, akuttmottak på sykehus og personell som arbeider med barn, organtransplanterte, andre pasienter som får immunsupprimerende behandling, eller eldre svekkede pasienter. Risikovurderingen må gjøres lokalt og konkret, og baseres på arbeidsoppgaver og utførelsen av disse.
Virksomhetene har, etter forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, en plikt til å etablere og organisere rutiner og prosedyrer som sikrer forsvarlige helsetjenester og ivaretakelse av pasienter i tråd med de pliktene som er nevnt ovenfor.
Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helse- og omsorgstjenesten. Forskriften stiller i § 2-1 krav om at alle institusjoner som omfattes av forskriften skal ha et infeksjonskontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet skal omfatte alle nødvendige tiltak for å forebygge og motvirke infeksjoner i institusjonen og for håndtering og oppfølging ved infeksjonsutbrudd.
I tillegg må arbeidsgiver foreta en vurdering av risikoen for at den ansatte selv kan bli smittet i sitt arbeid. Dette følger både av forskrift om internkontroll, av forskrift om smittevern i helsetjenesten, og av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsmiljøloven har blant annet til formål å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, jf. arbeidsmiljøloven § 1-1.
Arbeidsmiljøet skal i henhold til § 4-1 være fullt forsvarlig. Forsvarligheten vurderes ut fra faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.
Kravene til arbeidsmiljøet er utdypet i flere forskrifter:
- Arbeidsplassforskriften kapittel 8 omhandler arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer. Arbeidsplasser hvor det forekommer biologiske faktorer som kan innebære helserisiko for arbeidstakere, skal være utformet på en slik måte at eksponeringen reduseres til et lavest mulig nivå, og at antall arbeidstakere som kan bli eksponert holdes lavest mulig, jf.arbeidsplassforskriften § 8-1.
- Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6, sier at arbeidsgiver skal gjøre en gjennomgang av om det i virksomheten utføres arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer, jf. forskriften § 6-1. Dersom dette er tilfellet skal det foretas en risikovurdering av faren for å utsettes for biologiske faktorer. Det fremkommer her at både smitterisiko og annen helsefare skal vurderes.
- Forskrift om tiltaks- og grenseverdier klassifiserer ulike biologiske faktorer i kapittel 6. Forskriften har til formål å beskytte arbeidstakerne mot farer på grunn av fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer i virksomheten ved å angi grenseverdier, tiltaksverdier og smitterisikogrupper.