§ 7 d. Samarbeid mellom kommuner
Kommunene står fritt til å velge å samarbeide. Kommuner kan samarbeide om å løse oppgaver på ulike måter. Samarbeidet kan ha form av alt fra uformelle nettverk mellom fagpersoner til etablering av egne interkommunale selskaper som skal ivareta kommunens oppgaver.
Folkehelsearbeidet krever kompetanse og kapasitet i kommunen. Både til å skaffe nødvendig oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker befolkningens helse, og til å iverksette de rette tiltakene for å følge opp folkehelseutfordringene i kommunen. I enkelte kommuner med mindre fagmiljø kan det ikke bare være hensiktsmessig, men også nødvendig å samarbeide med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kompetanse på folkehelsearbeid, samt iverksette nødvendige forebyggende og helsefremmende tiltak.
For veiledning om ulike former for interkommunalt samarbeid vises det til Veileder om interkommunalt samarbeid etter reglene i kommuneloven (regjeringen.no). Samarbeid mellom kommuner for å sikre etterlevelse av folkehelseloven og for å forbedre og lette folkehelsearbeidet i den enkelte kommune, behøver ikke innebære at beslutningsmyndigheten overlates til interkommunale organer.
Samarbeid mellom kommuner for å løse lovpålagte oppgaver må være organisert på en måte som sikrer at oppgavene etter loven blir ivaretatt. Folkehelsearbeidet må bygge på lokal kunnskap om behovene, utfordringene, ressursene og styrker i den enkelte kommune, og det er viktig at kommunens fokus på de særlige behov og utfordringer kommunen står overfor på folkehelseområdet ikke svekkes gjennom de samarbeidsordningene som etableres.