Grunnleggende prinsipper gir uttrykk for overordnede verdier og hensyn som skal tillegges vekt ved regelverksutvikling, lovtolkning og utøvelse av forvaltningsskjønn.
Folkehelseloven bygger på syv prinsipper: utjevning, helse i alt vi gjør, føre-var-prinsippet, bærekraftig utvikling, medvirkning, kunnskap og barnets beste.
Helse i alt vi gjør
Prinsippet innebærer at helsehensyn skal innlemmes i alle sektorer og beslutningsprosesser og etablerer et tverrsektorielt ansvar for å ivareta folkehelsen. Samarbeid og samordning ansees nødvendige for å oppfylle lovens krav på en forsvarlig måte.
Føre-var-prinsippet
Føre-var-prinsippet ligger til grunn for hjemmel for å iverksette tiltak selv i situasjoner der helserisikoen ikke er fullt ut klarlagt. Føre-var-prinsippet omfatter også et helsefremmende perspektiv, der fokus ligger på forhold som styrker og opprettholder god helse, ikke bare på å unngå helseskade eller akutte hendelser (Prop. 90 L (2010-2011) s. 50 (regjeringen.no).
Bærekraftig utvikling
Begrepet bærekraft skal forstås bredt og omfatter sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft viser til blant annet rettferdig fordeling, inkludering og robusthet i befolkningen. Økonomisk bærekraft omfatter hensynet til velferdsstatens bæreevne, mens miljømessig bærekraft omfatter blant annet klimatilpasning, bevaring av naturmangfold og et trygt miljø. Klimaomstilling og fordeling av natur- og miljøgoder må skje på en sosialt rettferdig måte, også når det gjelder belastninger som luftforurensning og støy. Sosial utjevning: Prinsippet reflekterer hvordan helse varierer systematisk mellom ulike sosiale grupper, og retter oppmerksomheten mot de mønstrene som gjør at noen grupper har betydelig dårligere helse enn andre. Reduksjon av sosiale helseforskjeller er et styrende hensyn i folkehelsearbeidet.
Medvirkning
Prinsippet beskriver betydningen av at befolkningen og relevante grupper inngår som aktive aktører i folkehelsearbeidet. Medvirkning handler om å forstå lokale behov, erfaringer og perspektiver, og om hvordan slike innspill kan påvirke og forbedre utforming, tilpasning og legitimitet av tiltak.
Kunnskap
Prinsippet handler om betydningen av et systematisk og faglig fundert grunnlag for folkehelsearbeid som bygger på kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Det viser til hvordan forskning, data, erfaringskunnskap og evalueringer brukes for å forstå utfordringer, vurdere tiltak og utvikle innsatser som er treffsikre og godt begrunnet.
Barnets beste
Prinsippet legger til grunn en forståelse av at barn har særlige behov, rettigheter og sårbarheter i møte med faktorer som påvirker helse og oppvekstmiljø. Prinsippet beskriver hvordan barn utgjør en egen gruppe som krever særskilt oppmerksomhet i vurderinger av tiltak, og hvordan barneperspektivet påvirker prioriteringer i folkehelsearbeidet. I folkehelsearbeidet skal barns behov og rettigheter ivaretas i samsvar med Grunnloven og barnekonvensjonen.