Folkehelsearbeid og planlegging etter plan- og bygningsloven
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Det følger av plan- og bygningsloven at alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak, inkludert Sametinget, jf. § 3-2 tredje ledd.
Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og hvordan kommunen kan møte disse bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.
Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette mål, strategier, handlinger og prioriteringer for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Sammenhengen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven
Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig redskap for kommuner og fylkeskommuner til å forme og styre samfunnsutviklingen ut fra lokale behov, ønsker og muligheter, i tillegg til å ivareta viktige regionale og nasjonale hensyn. I folkehelsearbeidet er plan- og bygningsloven et sentralt verktøy for å:
sikre politisk forankring, lokalt eierskap og strategisk styring av folkehelsearbeidet
sikre bredden i folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og avveie ulike interesser og behov
sikre at nødvendige tiltak iverksettes for å møte identifiserte folkehelseutfordringer
sikre forsvarlig samarbeid og samordning av folkehelsearbeidet
bidra til utvikling av helsefremmende og helseutjevnende lokalsamfunn
bidra til langsiktighet og forutsigbarhet i folkehelsearbeidet og dermed færre ad hoc- og prosjektorganiserte tiltak
bidra til medvirkning (og samskaping) i utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn
Å fremme helse og å motvirke sosiale helseforskjeller er hjemlet som en oppgave og et hensyn som skal ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 3-1 f). Ifølge folkehelseloven § 6 skal kommunen knytte folkehelsearbeidet til arbeidet med kommunal planstrategi og til kommuneplaner etter kap. 11. i plan- og bygningsloven. Folkehelseloven er å forstå som en spesiallov som understøtter og presiserer hvordan folkehelsehensyn skal ivaretas i planarbeid.
Koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven kan fremstilles som i følgende figur:
Kommunens folkehelseoversikt skal ligge til grunn for arbeidet med kommunal planstrategi. En drøfting av folkehelseutfordringene og hvordan disse kan møtes bør inngå i strategien. Kommunen skal videre fastsette mål, strategier, og handlinger og prioriteringer for å møte kommunes folkehelseutfordringer.
I utvikling av kommuneplaner og reguleringsplaner som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram, det vil si en plan for planleggingen. Handlingsdelen av samfunnsdelen presenterer hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen, forankret i kommuneloven, kan inngå i handlingsdelen av samfunnsdelen. Ifølge kommuneloven § 14-4 kan økonomiplanen inngå i eller utgjøre kommuneplanens handlingsdel etter plan- og bygningsloven § 11-1 fjerde ledd.
Helsedirektoratet (2019). Folkehelsearbeid og planlegging etter plan- og bygningsloven [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 20. mai 2026, lest 01. juni 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/systematisk-folkehelsearbeid/mal-og-planlegging-i-folkehelsearbeidet/folkehelsearbeid-og-planlegging-etter-plan-og-bygningsloven
