4. Kommunens ansvar

Kommunens ansvar er spesifisert gjennom punktene § 4 a-e:

1. fremme befolkningens helse og livskvalitet
2. fremme gode sosiale og miljømessige forhold
3. bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse
4. bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller
5. bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommunen skal ivareta ansvaret innenfor de oppgavene og virkemidler den har:

• lokal samfunns- og tjenesteutvikling
• forvaltning
• tjenesteyting
• eier

Kommunens folkehelseansvar er tverrsektorielt

Avsnittene over tydeliggjør at folkehelsearbeidet også ligger utenfor helsesektoren og krever dermed at kommunen jobber tverrsektorielt; "De sektorene som besitter virkemidler, må derfor innrette sin virksomhet på en slik måte at de også ivaretar folkehelse- og fordelingshensyn" Prop 82 L (2024-2025)

Formelt sett er det kommunedirektøren som er øverste ansvarlige for folkehelsearbeidet i sin kommune. Samtidig kan det å holde kommunestyret orientert om kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid bidra til at arbeidet får en god og nødvendig forankring. Konsekvenser for folkehelsen og utjevning av helseforskjeller bør være godt beskrevet og innlemmet i kommunens plan- og styringssystem. Dette kan knyttes direkte til Plan- og bygningslovens §3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Under pkt: f fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet

Kommunen bør medvirke til, og tilrettelegge for, forskning og annen kunnskapsutvikling om folkehelsetiltak

Lovens anbefaling om at kommunen bør medvirke til, og tilrettelegge for, forskning og annen kunnskapsutvikling om folkehelsetiltak skal bidra til en langsiktig kunnskapsutvikling om folkehelsetiltak i kommunene. Det er opp til kommunene selv å velge på hvilken måte forskningen skal understøttes. Det er ikke nødvendigvis kommunen selv som skal initiere eller finansiere forskningen.  Kommunen kan medvirke og tilrettelegge forskning ved for eksempel å tilgjengeliggjøre kommunens data til forskningsprosjekter – "synliggjøre aktuelle problemstillinger og forskningsbehov for forskningsinstitusjonene – ha oversikt over forskningsaktiviteten i egen kommune – legge plan for hvordan kommunen ønsker å fremme forskning og kunnskapsbasert praksis i kommunens folkehelsearbeid – delta i samarbeid med forskningsinstitusjonene, universitets- og høyskolesektoren, relevante forskningsinstitutter og helseforetakene – utvikle samarbeid med andre kommuner" (Prop 82 L 2024-2025)

Kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1 med krav fastsatt i eller i samsvar med denne loven

Etter kommuneloven § 25-1 kommuneloven § 25-1 følger det at kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Kommunedirektøren i kommunen er ansvarlig for internkontrollen. Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Ved internkontroll etter kommuneloven § 25-1 skal kommunedirektøren

1. utarbeide en beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering
2. ha nødvendige rutiner og prosedyrer
3. avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik
4. dokumentere internkontrollen i den formen og det omfanget som er nødvendig
5. evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll

Internkontroll handler om hvordan en virksomhet (kommune) systematisk planlegger, gjennomfører, evaluerer og forbedrer sitt arbeid for å sikre at lover, forskrifter og interne krav etterleves.

Veileder om kommunelovens internkontrollbestemmelser fra Kommunal- og distriktsdepartementet fra 2021 beskriver kommunelovens krav til internkontroll (lenke).

Det ligger i internkontrollkravet at kommunen må ha nødvendige rutiner og prosedyrer som er nødvendige for å sikre at kravene til kommunens systematiske folkehelsearbeid etterleves i tråd med regelverket, jf. kommuneloven § 25-1 annet ledd bokstav b.  For eksempel må kommunen ha nødvendige rutiner og prosedyrer for at:

• de har nødvendig oversikt over kommunens helseutfordringer i henhold til folkehelseloven § 5
• utfordringene blir ivaretatt i arbeidet med mål og planer etter § 6
• det iverksettes nødvendige tiltak etter folkehelseloven § 7
• kommunen har nødvendig kompetanse til å ivareta oppgavene etter loven
• kommunens tilsyn med virksomhet og eiendom etter § 7 a skal dokumenteres særskilt, for å ivareta uavhengighet og likebehandling i tilsynet
• beredskapsforberedelser og beredskapsplan etter § 7 b er ivaretatt
• de har nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse etter § 7 c

Se mer utfyllende veiledning til de ulike bestemmelsene.

Internkontrollen skal avdekke og følge opp avvik, og risiko for avvik, jf. kommuneloven § 25-1 annet ledd bokstav c.

Kravet til internkontroll og kommunens ansvar for å ha løpende nødvendig oversikt og iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sitt ansvar etter folkehelseloven, omtales også som et krav til evaluering av folkehelsearbeidet. Det følger av lovens forarbeider at "Hensikten med evaluering av kommuners systematiske folkehelsearbeid er å vurdere om arbeidet bidrar til å bedre helsetilstanden i befolkningen, gjennom å sikre at de konkrete kravene i lov og forskrift og lovens formål om systematisk og langsiktig folkehelsearbeid, jf. § 1, er oppfylt. Dette er en del av kommunens arbeid med internkontroll", jf. Prop. 82 L (2024-2025) punkt 4.2.4.  

Loven stiller ikke direkte krav til evaluering av enkelttiltak, men for å vite om tiltak er nødvendige i tråd med § 7, må kommunen vurdere om tiltak svarer til utfordringsbildet og har ønsket effekt, jf. Prop. 82 L (2024-2025) punkt 4.2.4 I arbeidet med internkontroll inngår derfor også vurderinger av måloppnåelse og om tiltak er nødvendige og er gjennomført etter intensjonen og kan vise en virkning på helsen.  Arbeidet med internkontroll/evaluering av folkehelsearbeidet kan knyttes til to vurderinger;

1. om folkehelsen i kommunen utvikles i riktig retning
2. hva som er forbedringsområder i kommunens systematiske folkehelsearbeid

Tidspunkt for og dokumentasjon av arbeidet

Helsedirektoratets vurdering er at det kan være hensiktsmessig å iverksette prosesser i forbindelse med det løpende oversiktsarbeidet, i tilknytning til årsrapportering eller i forkant av eller i sammenheng med arbeidet med det fireårige oversiktsdokumentet. Kommuner skal etter plan- og bygningsloven utarbeide planstrategier hvert fjerde år (jf. plan- og bygningsloven § 10-1). En vurdering av folkehelsen, opp mot utfordringene som tidligere er identifisert og målene som er satt, vil gi nyttig kunnskap inn mot kommende planperiode.

Det vil imidlertid være nødvendig å følge utviklingen i folkehelsen og folkehelsearbeidet tettere enn hvert fjerde år. Slik kan også kommunestyret få en jevnlig redegjørelse for og kunnskap om status for de mål og strategier som er fastsatt. Kommunen skal årlig oppdatere handlingsdelen av kommuneplanens samfunnsdel (jf. plan- og bygningsloven § 11-1), i tillegg til at kommunen har plikt til årlig å utarbeide økonomiplan (jf. kommuneloven § 44). En vurdering av det systematiske folkehelsearbeidet kan skje i forbindelse med disse prosessene eller gjennom andre former for rapportering i økonomi- og virksomhetsplaner. Omfanget av arbeidet vil variere blant annet ut fra utfordringsbildet, mål som er satt og tiltak som er gjennomført.

Etter kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav d skal internkontrollen dokumenteres i den formen og det omfanget som er nødvendig.

Forslag til spørsmål kommunene kan stille seg om vurdering og forbedringsarbeidet

• Er arbeidet med oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker positivt og negativt ivaretatt etter lovens krav?
• Er plan- og bygningslovens krav til planlegging i folkehelsearbeidet ivaretatt etter lovens krav?
• Er mål for folkehelsearbeidet definert?
• Er tiltak iverksatt og evaluert?
• Har kommunen valgt ut indikatorer som det følges med på kontinuerlig jamfør kravet om løpende oversikt?
• Er det rutiner for forbedring dersom oppgaver ikke blir ivaretatt tilfredsstillende?
• Et sentralt spørsmål kommunen bør stille seg er utvikler kommunesamfunnet seg i en mer helsefremmende retning, og utjevnes sosiale helseforskjeller?

I kommuner med samisk befolkning skal kommunen være oppmerksom på særskilte folkehelseutfordringer for samer

Utgangspunktet for folkehelseloven er at den skal inkludere hele befolkningen i sine bestemmelser. Likevel er det gjort et unntak for den samiske befolkningen med begrunnelse i at samer er et urfolk. I kommuner med en høy andel fra en nasjonal minoritet, bør det gis oppmerksomhet der det er spesielle utfordringer. Helsedirektoratet er kjent med at det mangler data på fylkes- og kommunenivå som skiller mellom minoriteter fra majoritetsbefolkningen. Det kan derfor være nødvendig å gå til kilder som ungdata, Saminor og eventuelt fylkets folkehelseundersøkelse, men her bør statlige og fylkeskommunale myndigheter støtte kommunene med relevante lokale data. (se 5.4.4)