Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 2.1
Funksjons- og arbeidsevne: Vurdere om nedsatt hos pasienten

Funksjon er hva pasienten kan greie av aktivitet, for eksempel å gå, stå, løfte, tenke eller konsentrere seg. Slik vi omtaler funksjon er den ikke beskrevet opp mot konkrete arbeidsoppgaver. Vi kan forstå funksjon etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor krav er generelle aktiviteter som å gå, løfte, stå, sitte, konsentrere seg, samhandle og løse kognitive oppgaver.

Arbeidsevne er funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver. Vi kan forstå arbeidsevne etter en GAP-modell – evne versus krav, hvor kravene er arbeidsplassens krav.

Funksjonen – er den nedsatt?

En funksjonsvurdering bør bygge på pasientens beskrivelse av sin funksjon og sykmelderens uavhengige bedømming av funksjonsevnen. Tradisjonelt har sykmelderes funksjonsvurderinger skjedd ved opptak av anamnesen. Det er utviklet forskjellige skjemaverktøy for vurdering av funksjon. Disse brukes i liten grad i sykmeldingsarbeid i allmennpraksis. Her er det vanligere å bedømme funksjon ut fra en samtale og undersøkelse hvor sykmelderen kan gjenkjenne et mønster.

Arbeidsevnen – er den nedsatt?

For å si noe om arbeidsevnen må du som behandler ha en viss innsikt i pasientens yrke og arbeidsoppgaver og krav til funksjon i dette arbeidet.

Kilden for denne informasjonen er vanligvis pasientens beskrivelser. Men i et sykmeldingsforløp vil oppfølgingsplanen, dialogmøter og samarbeid med bedriftshelsetjenesten supplere informasjonen.

Behandlers kartlegging av pasientens vanlige arbeidsoppgaver bør omfatte:

  • Hvor jobber pasienten og hva jobber hun eller han med. Har pasienten mer enn ett arbeidsforhold?
  • Hvilke konkrete arbeidsoppgaver har pasienten?
  • Hel stilling eller deltidsstilling – stillingsprosent?
  • Dagarbeid eller skift/turnus?
  • Hva slags ansvar har pasienten?
  • Hvordan kommer pasienten seg til og fra jobb? Er det lang reisevei?

For å kunne vurdere arbeidsplassens muligheter må du som behandler også vite noe om pasientens forhold til egen arbeidsplass og arbeidsplassens evne til å tilrettelegge.

  • IA-bedrift?
  • Arbeidsplassens størrelse?
  • Er man vant med å tilrettelegge ved sykdom på denne arbeidsplassen? Hva er holdningen til graderte sykmeldinger?
  • Er det spesielle forhold på arbeidsplassen som konflikt, omorganisering, nedbemanning eller varslet permisjon?

Pasientens oppfatning av egen arbeidsplass er avgjørende for hvordan han oppfatter mulighetene. Dette kan utforskes gjennom spørsmål som:

  • Hva liker du godt ved jobben din og hva misliker du?
  • Hvordan opplever du arbeidsmiljøet på din arbeidsplass?
  • Hva opplever du som positivt og hva er eventuelt negativt?
  • Hvordan vil du beskrive ditt forhold til leder? Hva er positivt og hva er eventuelt negativt?

Arbeidsevne – funksjonen sett opp mot arbeidsoppgaver og mulighet for tilrettelegging

  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren å gjøre av sine oppgaver, til tross for symptomer og nedsatt funksjon?
  • Hva kan eventuelt medføre risiko for pasienten eller arbeidskollegaer?
  • Hva klarer pasienten/arbeidstakeren ikke å gjøre?
  • I hvilken grad påvirker arbeidet symptomene? (Hva virker forsterkende/negativt, hva virker dempende/positivt?)
  • Hva kan gjøres for å bidra til mestring og hindre symptomforverring?

Vil pasienten/arbeidstakeren ha nytte av tilrettelegging?

  • Arbeidstid (fleksibilitet/redusert/gradvis opptrapping)
  • Endringer i arbeidsoppgaver og ansvar
  • Endringer i omgivelser

Andre forhold som påvirker:

  • Hva er forholdet mellom sykdom og arbeid? Vet man noe om hva som har utløst sykdom; er det arbeidet eller utenforliggende faktorer?
  • Lar behandling og arbeid seg kombinere?

Først publisert: 11. april 2016 Sist faglig oppdatert: 28. november 2016