4
Avventende sykmelding

Arbeidet oppfattes av de fleste som et grunnleggende gode og jobbnærvær er ofte en grunnleggende motivasjonsfaktor for den enkelte. Derfor kan det være gunstig for pasienten å være avventende sykmeldt, hvis det lar seg gjøre.

  • Avventende sykmelding er ment som et første tiltak ved sykmeldingsvurdering.
  • Avventende sykmelding brukes innenfor arbeidsgiverperioden på de første 16 dagene i en sykmelding. Husk å trekke fra eventuelle egenmeldingsdager når du angir sykmeldingsperiode.
  • Avventende sykmelding kan også benyttes ved unntak for arbeidsgiveransvar i arbeidsgiverperioden. NAV vil godta refusjonskrav fra arbeidsgiver med avventende sykmelding som grunnlag for utbetaling av sykepenger dersom tilretteleggingen ikke lykkes slik at den avventende sykmeldingen gjøres om til vanlig sykmelding.

Avventede eller gradert sykmelding?

  • Velg avventende sykmelding når du mener det er trygt å være i tilrettelagt aktivitet og det ikke er åpenbart hvordan dette kan løses med en gradert sykmelding. Hvis du og pasienten i utgangspunktet ser at tilretteleggingen innebærer en reduksjon av tid tilstede på jobb og er enige om at dette kan løses med en gradert sykmelding, er det førstevalget.
  • Hvis pasienten viser seg å trenge tilrettelegging som varer lengre enn arbeidsgiverperioden: vurder gradert sykmelding når perioden med tilrettelegging har gått ut (hvis ikke arbeidsgiver kan ordne dette uten sykmelding).

Forskjellen fra gradert sykmelding er at behandler ikke vurderer en uføregrad. Behandler bekrefter sykdom, nedsatt arbeidsevne og behovet for tilrettelegging og beskriver hva som skal til fra et helseperspektiv

  • Sykmelder sier hva som skal til på et medisinskfaglig grunnlag.
  • Arbeidsplassen finner de konkrete løsningene (tilrettelegger) og bestemmer arbeidsgraden i samarbeid med arbeidstakeren. Den vanligste tilretteleggingen er å fjerne belastende arbeidsoppgaver en periode, men det kan også være større endringer. Det er opp til arbeidsgiver og pasient.

Slik går du fram når du vurderer avlastning for pasienten

Forhold deg til generelle typer av belastninger og arbeidsoppgaver når du vurderer. Snekkeren med tennisarm kan sammen med sin leder selv finne ut hvilke konkrete arbeidsoppgaver som må legges om, hvis du har beskrevet at han skal unngå statiske belastninger og ensidige repeterende bevegelser med høyre arm.

Du kan vurdere og beskrive ut fra følgende hovedkategorier:

  • Hvilken type belastninger bør unngås?
  • Hvilken type belastninger bør reduseres?
  • Hvilken type belastninger er mulige?
  • Arbeidstempo og pauser?
  • Avgrensing og rammer.
  • Opptrapping av aktivitet.
  • Avvik, hva gjør du hvis pasienten blir verre eller tilretteleggingen ikke passer?

Med arbeidsgiverperioden på 16 dager som ramme vurderer du hvor lenge det er behov for avlastning. Skulle behovet vare lengre enn først vurdert, kan du selvsagt forlenge perioden innenfor rammen av arbeidsgiverperioden.

Hvis arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge på arbeidsplassen, kan pasienten sykmeldes.

Hvis det viser seg at pasienten ikke greier å stå i tilrettelagt arbeid med avventende sykmelding, sykmeld ham fra datoen han tar kontakt om det. Perioden han har prøvd tilrettelegging vil inngå i arbeidsgiverperioden. Det vil ikke bli en ny arbeidsgiverperiode selv om den avventende sykmeldingen blir endret til en vanlig sykmelding.

Dialog med pasienten om avventende sykmelding

Gi pasienten gode råd og veiledning om hvor viktig det er å være i aktivitet på arbeidsplassen. Gi faglige råd om avlastning og hva som ellers skal til.

Aktuelle spørsmål til pasienten om erfaringene med tilretteleggingen

  • Hvordan har det gått med skaden/sykdommen i tilretteleggingsperioden?
  • Har den tilrettelagte aktiviteten hatt positiv/negativ effekt?
  • Var arbeidsoppgavene tilpasset din funksjon?
  • Gjorde du helt andre arbeidsoppgaver, opplæring eller hospitering?
  • Hva slags arbeidstid hadde du,var du på jobb hele dagen eller ikke?Ble det gjort forsøk på å justere oppgaver eller arbeidsbetingelser ellers?
  • Har det gått bra med eventuelle sikkerhethensyn?
  • Har det gått bra i forholdet til kolleger?
  • Hva med reise til og fra jobb?
  • Er det kommet til noen private faktorer som hindrer deg?
  • Er du klar til å gå tilbake i vanlig arbeid, eventuelt med noen tilpasninger?
  • Hvis du trenger videre tilrettelegging, hvilken grad, hvor lenge og hvordan trappe opp mot vanlig arbeid?

Samarbeid med arbeidsgiver ved avventende sykmelding

For å sette i gang en avventende sykmelding må du fylle ut en sykmelding som angir perioden for avventende sykmelding og hva som skal til med hensyn til tilrettelegging.

Hvis det ikke finnes mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen, er det en fordel om du får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren, for eksempel gjennom en oppfølgingsplan eller via telefonkontakt. Din oppgave er å vurdere de medisinske vilkårene og arbeidsgiver vurderer hva som er mulig av tilrettelegging på arbeidsplassen.

Først publisert: 11. april 2016 Sist faglig oppdatert: 07. desember 2016