Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 9.5
Pleiepenger og omsorgspenger: Ved barns/barnepassers sykdom og pleie ved livets slutt

Pleiepenger ved barns sykdom

a) Pleiepenger kan gis til foreldre eller andre nære pårørende når barn er innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk/dagkirurgisk på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader. Pleiepengene utbetales fra NAV fra og med 8. dag dersom barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, er under 12 år og pleiebehovet varer mer enn 7 dager. I de første 7 dagene kan man benytte omsorgspenger. Pleiepenger i denne situasjonen gis bare til en forelder om gangen. NAV krever legeerklæring på eget skjema.

b) Hvis barnet er under 18 år og har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan foreldre ha rett til pleiepenger fra første dag fra NAV, selv om barnet ikke har vært innlagt i helseinstitusjon. Pleiepenger kan i denne situasjonen gis til begge foreldre samtidig. Pleiepenger ved sykt barn kan da gis så lenge barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie og vilkårene for øvrig er oppfylt, men ikke hvis tilstanden medfører et varig pleiebehov. Se punkt c. Dersom man har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, kan det gis pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen.

c) Ved sykdom hos barnet som medfører et varig pleiebehov er hovedregelen at det ikke skal utbetales pleiepenger. Men pleiepenger kan gis i en oppstartfase, og det kan igjen bli aktuelt hvis sykdommen forverrer seg eller er i en ustabil fase. Ved sykdom med varig pleiebehov er hjelpestønad (nav.no) rett ytelse, eventuelt omsorgslønn fra kommunen.

Pleiepenger for pleie av en nærstående person ved livets slutt

Som «nærstående» anses i all hovedsak personer med nære familierelasjoner til den syke, men det vil også kunne være personer som den syke har knyttet et nært personlig forhold til uten å være i slekt med. Typisk vil det kunne være venner, naboer eller andre personer i nærmiljøet. Det avgjørende er at den syke har en så nær relasjon til pleieyter at den syke er komfortabel/bekvem med pleien. Den sykes eget ønske om hvem som skal yte pleie vil være viktig moment i vurderingen av om vedkommende skal anses som «nærstående».

Den som står for pleien har rett til permisjon i inntil 60 dager. Perioden kan deles opp, og det er ingen arbeidsgiverperiode ved pleiepenger. Hvis det er behov for fortsatt pleie utover denne tiden, kan et råd være å søke arbeidsgiveren om velferdspermisjon.

Søke om pleiepenger

Det må søkes skriftlig til NAV-kontoret i bostedskommunen til den som skal motta pleien.

Søknaden skal dokumenteres med legeerklæring fra helseinstitusjonen eller legen som har behandlet pasienten. Bruk skjema NAV 09-12.05: «Legeerklæring ved krav om pleiepenger ved pleie i hjemmet av nærstående i livets sluttfase». Skjemaet ligger i skjemamodulen i de fleste EPJ-systemer for allmennleger.

I samme skjema skal den som søker om pleiepenger gi opplysninger og underskrive. I tillegg skal pasienten gi sitt samtykke til pleien på legeerklæringen. Dersom pasienten er for syk til å klare å avgi samtykke skal dette fremgå av legeerklæringen.

Pleiepenger (nav.no)

Overføring av pleiepenger ved sykdom under fødselspermisjon med foreldrepenger

Hvis den av foreldrene som hadde planlagt å ta seg av barnet på foreldrepenger på grunn av sykdom blir helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan man søke om overføring av foreldrepengene til den andre av foreldrene eller om utsettelse av perioden med foreldrepenger.
Legeattest som beskriver hvorfor vedkommende er avhengig av hjelp til å ta seg av barnet kreves.

Eksempelvis; for at far skal ha foreldrepenger som ikke er fedrekvote, stilles krav til mors nedsatte funksjon. Dersom mor på grunn av sykdom er helt avhengig av hjelp for å ta seg av barnet, kan faren motta foreldrepenger eller moren kan søke om utsettelse av perioden.

Velger foreldrene at far skal motta foreldrepenger, må han søke om dette på skjema «Søknad om foreldrepenger, engangsstønad eller fedrekvote ved fødsel eller adopsjon». I tillegg til dokumentasjon om inntekten og arbeidsforholdet må faren legge ved dokumentasjon som beskriver hvorfor moren er helt avhengig av hjelp for å ta seg barnet. NAV krever en funksjonsbeskrivelse fra hennes lege. Beskriv funksjonsnedsettelsen på et hvitt ark.

Dersom mor har rett på sykepenger, kreves også en ordinær sykmelding. Mor må selv avklare med NAV om hun har slike rettigheter.

Foreldrepenger (nav.no)

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom

Foreldre som har omsorg for barn, har rett til omsorgspenger når det er nødvendig at de er hjemme fra arbeidet for å se etter og pleie sykt barn. Det samme gjelder dersom arbeidstaker må være hjemme fra arbeid når den som har det daglige tilsynet med barnet, for eksempel dagmamma, er syk.

Fraværet må dokumenteres ved egenmelding eller ved attest fra lege.

Som sykmelder bør du gjøre foreldre som har et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn oppmerksom på at de kan ha rett til økt antall dager med omsorgspenger, for å ta seg av sitt syke barn. Som lege må du i så fall gi legeopplysninger på de skjemaene som gjelder. Skjema for søknad om økte rammer for omsorgspenger i spesielle tilfeller, NAV 09-06.05 (nav.no).

Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom (nav.no)

Opplæringspenger ved barns sykdom

Den som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, kan få opplæringspenger for å få opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller delta på foreldrekurs ved et offentlig godkjent spesialpedagogisk kompetansesenter.

Skjema for opplæringspenger: Legeerklæring ved krav om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn, NAV 09-11.08 (nav.no).

Først publisert: 11. april 2016 Sist faglig oppdatert: 08. august 2018