Smerteklinikker og -sentre bør vurdere behovet for samarbeid med
Ledelsen har ansvar for å sikre nødvendig samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre og andre helsetjenester.
Ut fra pasientgrunnlag og lokale forhold identifiserer smerteklinikker/-sentre aktuelle samarbeidspartnere. Samarbeidet med andre helsetjenester er gjensidig slik at det er til nytte for alle parter. Aktuelle helsetjenester som smerteklinikker og -sentre vurderer samarbeid med er angitt under.
Fastlegen har en sentral plass i å koordinere pasientens helsehjelp, og samarbeider med øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, NAV, skole, utdanning og andre lokale ressurser. Det er ofte fastlegen som henviser pasienter, og har ansvar for oppfølging av pasienter som har vært på smerteklinikk/-senter. Ved å støtte fastlegene kan behandling i størst mulig grad gis nær pasienten, på laveste effektive omsorgsnivå og behandlingen kan koordineres og kvalitetssikres før og etter henvisning til smerteklinikk/-senter.
Sentrale kommunale helse- og omsorgstjenester er fysioterapitjenesten, rehabiliteringstjenesten, kommunal psykisk helsetjeneste, kommunal rus helsetjeneste, hjemmesykepleie, frisklivssentral samt kommunalt lærings- og mestringstilbud.
Helsepersonellet vurderer samarbeid mellom smerteklinikker og -sentre, for eksempel om
Ulike palliative helsetilbud tilbys palliative pasienter som er inneliggende på sykehus eller behandles poliklinisk. Med palliative pasienter menes pasienter med potensielt dødelig sykdom der det er behov for avanserte lindrende tiltak av ulik art som for eksempel smertebehandling. Det er valgt ulike løsninger for organisering av dette tilbudet ved landets sykehus, blant annet team, enheter og sentre.
Akutt smerteteam tilknyttet sykehusene gir helsehjelp til inneliggende pasienter med smertetilstander som er vanskelig å behandle, for eksempel etter større traumer eller kirurgi. Akutt smerteteam er noen steder organisert som en del av smerteklinikk/-senter, og andre steder som del av anestesiavdelingen. På mindre sykehus som ikke har akutte smerteteam, finnes døgnkontinuerlig tilgang til vakthavende anestesilege som behandler akutt smerte hos inneliggende pasienter.
Somatiske sykehusavdelinger har pasienter med langvarig smerte som kan få gjentatte akutte forverringer. Dette omfatter ulike somatiske fag samt avdelinger innen fysikalsk medisin, habilitering og rehabilitering. Disse avdelingene forventes å kunne gi helsehjelp til de fleste pasientene, men vil i enkelte tilfeller ha behov for bistand fra smerteklinikk/-senter.
Poliklinikkene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern gir helsehjelp til pasienter med smerter fordi det ofte er overlapp mellom disse tilstandene. Det er dermed behov for et systematisk samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre, distriktspsykiatriske sentre (DPS) og poliklinikker innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Ulike typer rehabiliteringsinstitusjoner vil ofte ha pasienter med smerter hvor smertene kan være sterke, langvarige og utfordrende å behandle. l slike tilfeller vil rehabiliteringsinstitusjonene trenge faglig bistand fra smerteklinikker/-sentre.
Avtalespesialister inngår driftsavtale med regionale helseforetak om å yte helsehjelp til pasienter med smerter på vegne av helseforetaket. l slike tilfeller er det viktig at avtalespesialistene og smerteklinikkene har en omforent forståelse av hvilken helsehjelp som er til beste for pasienten.
Smerteklinikker/-sentre kan samarbeide med instanser som ikke er helsetjenester
Hensikten med anbefalingen er å tilrettelegge for et godt samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre og andre heletjenester. Det er et mål å sikre at pasienter med smerter får nødvendig helsehjelp i hele pasientforløpet, til rett tid og med riktig omsorgsnivå.
Helseforetakene skal samarbeide med andre tjenesteytere når det er nødvendig for at pasienter og brukere mottar helhetlige tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e (lovdata.no). Samarbeidsplikten omfatter også plikt til å inngå samarbeidsavtaler med kommuner som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 (lovdata.no). Nasjonal oversikt over inngåtte samarbeidsavtaler er publisert på samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, samt innhente nødvendig bistand og henvise pasienter videre der egne kvalifikasjoner ikke strekker til. Dette er regulert i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Rapporten med tilsynsblikk på alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten (helsetilsynet.no) har beskrevet en rekke tilfeller av manglende systematisk samarbeid mellom ulike sykehusavdelinger.
Rapporten samhandling i helsetjenesten ved uavklarte tilstander (ukom.no) har vist manglende samhandling på flere nivåer i forbindelse med utredning av pasienter i spesialisthelsetjenesten.
Systematisk samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre og andre deler av helsetjenesten kan oppnås gjennom
Metoder for å fremme systematisk samarbeid mellom smerteklinikker/-sentre og andre instanser er foreslått under.
Dette er fysiske eller digitale møter hvor representanter fra smerteklinikk/-senter samarbeider med andre relevante aktører som yter helsehjelp til pasienter med smerter. Formålet med møtene er å drøfte erfaringer fra samarbeidet, samt forbedre rutiner og praksis.
Dette er samarbeid omkring utvikling av regionale eller lokale rutiner, prosedyrer og avtaler om samarbeid. Slike metoder for samarbeid mellom smerteklinikk/-senter og relevante aktører utvikles og tilpasses lokale forhold. Formålet er å utvikle praktiske verktøy som brukes til å forbedre samarbeidet, og gjøre disse kjent.
Dette er fysiske eller digitale konsultasjoner om enkeltpasienter der pasient (eventuelt med pårørende), representanter fra smerteklinikk/-senter samt fastlegen/henviser deltar. Ved behov avholdes møte med andre relevante aktører som for eksempel saksbehandler i NAV, fysioterapeut eller psykolog. Formålet er å evaluere, følge opp og eventuelt justere de tiltakene som er iverksatt og legge en videre plan for pasienten.
Helseinstitusjoner har plikt til å utarbeide individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Formålet med individuell plan er å bidra til at pasienten får et helhetlig koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal kartlegge pasientens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder. Ved bruk av individuell plan brukes en egen koordinator som leder planarbeidet. Denne ordningen er beskrevet på individuell plan - en rettighet (helsenorge.no).
Hensikten med anbefalingen er å foreslå praktiske metoder for å fremme samarbeid mellom ulike aktører som yter helsehjelp til pasienter med smerter.
Helseforetakene skal samarbeide med andre tjenesteytere når det er nødvendig for at pasienter og brukere mottar helhetlige tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e (lovdata.no). Samarbeidsplikten omfatter også plikt til å inngå samarbeidsavtaler med kommuner som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 (lovdata.no). Nasjonal oversikt over inngåtte samarbeidsavtaler er publisert på samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak.
Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven (lovdata.no) og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (lovdata.no). Retten til individuell plan er også omtalt i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 (lovdata.no).
Rapporten med tilsynsblikk på alvorlige og uventede hendelser i spesialisthelsetjenesten (helsetilsynet.no) har beskrevet en rekke tilfeller av manglende systematisk samarbeid mellom ulike sykehusavdelinger.
Rapporten samhandling i helsetjenesten ved uavklarte tilstander (ukom.no) har vist manglende samhandling på flere nivåer i forbindelse med utredning av pasienter i spesialisthelsetjenesten.
Siste faglige endring: 07. mars 2025