Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn for veilederen

Nasjonal veileder til lov om samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak erstatter, men bygger på  "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak. Nasjonal veileder" utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet 2011. I veilederen har det i forhold til den tidligere tilkommet to nye  innholdspunkter som følge av endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven  § 6-2 1- ledd (nr 12 og 13) fra og med 1. august 2022. kapittel 6. I oppdraget Helsedirektoratet har fått fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide en veileder, vektlegges mål og tiltak beskrevet i ​​​​​​

Rapporten "Samhandling mellom kommuner og sykehus", Sintef 2020 (ks.no) tydeliggjør behov for å styrke kommunikasjon og bedre samhandlingsløsninger knyttet til pasientenes/brukernes bevegelse mellom nivåene. Kommuner og helseforetak trenger kunnskap om hverandres kompetanse og muligheter når de sammen skal sikre gode overganger i et forløp til det beste for pasienten.  

Hva er nytt i denne veilederen?  

Stortinget har vedtatt å styrke felles planlegging mellom kommuner og helseforetak, jf.Prop. 102 L (2020 – 2021) (lovdata.no). Det har tilkommet to nye punkt i Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 1.ledd: punkt 12 og 13, med virkning fra 1. august 2022. 

  • Punkt 12 har betydning for hvordan kommuner og helseforetak sammen skal planlegge, utvikle og følge opp tjenester.  
  • Punkt 13 er en styrking av krav til samarbeid til barn og unge med sammensatte behov som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåene. 

Barn og unge, voksne med alvorlige psykiske lidelser og rusproblem, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser prioriteres i inngåelse av samarbeidsavtalene, jf. Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (regjeringen.no).

Formål

Formålet med veilederen er å utdype lovkravene og å gi praktisk veiledning til kommuner og helseforetak i prosessen med å utarbeide, revidere og følge opp samarbeidsavtalene. Dette skal bidra til et strukturert samarbeid mellom kommuner og helseforetak som fremmer samhandlingen, slik at pasienter og brukere opplever tjenestene som:  

  • faglig gode  
  • samordnede og helhetlige  
  • trygge og forutsigbare  
  • preget av kontinuitet  
  • kostnadseffektive  

Målgruppe 

Veilederen retter seg først og fremst til ledere i kommuner og helseforetak som er ansvarlig for utforming og inngåelse av samarbeidsavtaler. Det er imidlertid viktig at fagpersonell som yter helse- og omsorgstjenester får innsikt i bakgrunn og innhold i samarbeidsavtalene, slik at de kan bidra til god samhandling både på system- og individnivå.  

Tilstøtende normerende publikasjoner

Veilederen viser til et utvalg av lover og forskrifter, normerende produkter og nettsider som gir mer informasjon. For anbefalinger om samarbeid  på mer detaljert, klinisk nivå henvises det til andre normerende produkter i tillegg til andre relevante dokumenter under hvert lovpålagt område for samarbeidsavtalen. 

Grad av normering 

  • Når Helsedirektoratet sier "skal", betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.  
  • Når det står "bør" eller "anbefaler" er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste og det er sterke grunner til ikke å følge anbefalingen.   
  • Når det står "kan" eller "foreslår" er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig.  

Arbeidsprosess

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner og relevante fagmiljø. Det er utført innspillsrunder med digitale møter og workshops gjennom hele oppdragsperioden.  

Mer om målgruppe, formål og konkrete endringer som er bakgrunn for denne veilederen finner du veilederens innledningskapittel.

Intern arbeidsgruppe

  • Rolf J. Windspoll, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering 
  • Wenche Charlotte Hansen, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering 
  • Lasse Frantzen, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering 
  • Atle Aunaas, Avdeling velferdsteknologi og rehabilitering 
  • Ann-Kristin Wassvik, Avdeling helserett og bioteknologi 
  • Mona Svanteson, Avdeling retningslinjer og fagutvikling 
  • Kari Annette Os, Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet 
  • Kathrine Syse, Avdeling folkesykdommer 

Ekstern arbeidsgruppe

  •  Sigrid Askum, KS   
  • Torun Risnes, KS   
  • Øyvind Renslo, KS   
  • Randi Midtgård Spørck, Helse Nord RHF  
  • Fanghol Kristian, Helse Nord RHF 
  • Tor Jo Nilsen, Helse Midt-Norge RHF  
  • Kristian Onarheim, Helse Midt-Norge RHF  
  • Hilde Rudlang, Helse Vest RHF   
  • Knut Even Lindsjørn, Helse Sør-Øst RHF   
  • Gunvor M Øfsti, Helse Sør-Øst RHF  
  • Jonas Sjømæling, Steinkjer kommune 
  • Guro Steine Letting, Fredrikstad kommune   
  • Elin Sørbotten, Sunnfjord kommune   
  • Stine Wågsås, Oslo Kommune 
  • Jon Storås, FFHR Foreningen for helhetlig ruspolitikk   
  •  Anne-Grethe Terjesen, Pårørendealliansen   
  • Sissel Karin Haavaag, Epilepsiforbundet   

Siste faglige endring: 04. juli 2023