Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Innledning - Samarbeid til barns beste

Bakgrunn  

Til enhver tid er det barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i velferdstjenestene. Noen vil ha slike behov allerede fra fødselen av, og andre vil få behov for slike tjenester underveis. For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan.

Det er endringer og nye bestemmelser i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, tannhelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, privatskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og integreringsloven. 

Veilederen «Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier» omtaler følgende bestemmelser: 

  • Plikt for velferdstjenestene til å samarbeide uten at samarbeidet er knyttet til en enkelt sak  (samarbeid på systemnivå) 
  • Plikt for velferdstjenestene til å samarbeide i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
  • Samordningsplikt for kommunen  
  • Rett til barnekoordinator    
  • Rett til individuell plan (IP)

Hensikten med veilederen er å forklare bestemmelsene nærmere, tydeliggjøre ansvar og myndighet, gi veiledning om hvordan pliktene kan ivaretas og være et praktisk verktøy for implementering av de nye eller endrede bestemmelsene.

Veilederen beskriver lovendringene som er relevante for samarbeid på tvers av tjenestene, og gir ikke sektorspesifikk veiledning. 

Målgruppe for veilederen

Målgruppen for veilederen er de velferdstjenestene som er omfattet av lovendringene og retter seg mot 

  • kommune, fylkeskommune, stat og private aktører som tjenesteeiere
  • ledere og ansatte i tjenester og sektorer som er involvert i oppfølgingen av barn, unge og familier 
  • barn, unge og deres familier 

    Barn og unges stemme – involvering og medvirkning 

    En helhetlig og samordnet oppfølging forutsetter at barna involveres. Barn har rett til å bli hørt og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra det offentlige som gjelder barn. Dette følger av Grunnloven § 104, barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 og flere av velferdstjenestelovene. Dette følger også av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 7.  

    FNs barnekomité utgir generelle kommentarer om tolking av enkelte artikler i barnekonvensjonen eller særlig viktige spørsmål. Barnekomitéen har blant annet gitt en generell kommentar til artikkel 3 (regjeringen.no) og generell kommentar til artikkel 12 (regjeringen.no)

    Barnets rett til å bli hørt og barnets beste er grunnleggende hensyn

    • ved samarbeid uten at samarbeidet er knyttet til en enkeltsak (samarbeid på systemnivå)
    • når det samarbeides med andre velferdstjenester i enkeltsaker (samarbeid på individnivå)
    • ved avgjørelse av hvem som skal samordne tjenestetilbudet
    • ved oppfyllelse av rett til barnekoordinator, alminnelig koordinator og individuell plan

    Veilederen omtaler derfor involvering av barn under de enkelte kapitlene.

    Komplekse utfordringer

    Komplekse utfordringer som går på tvers av ulike ansvarsområder, kalles gjerne gjenstridige problemer (wicked problems). Dette er samfunnsproblemer som er vanskelige å løse nettopp fordi de krever innsats som går på tvers av samfunnsområder og forvaltningsgrenser (Fafo, 2020). Når ingen enkelt aktørs tiltak er tilstrekkelig og ingen tar eierskap til helheten i utfordringene barnet eller ungdommen har, finnes det en risiko for at barnet/ungdommen ikke får den hjelpen de behøver for å ha en god oppvekst eller overgang til voksenlivet. Utfordringene kompliseres ytterligere av at de ulike tjenestene gjerne har ulik tilnærming og problemforståelse. 

    Kjennetegn ved «wicked problems» er manglende logiske sammenhenger mellom årsak til et problem og konsekvenser. Rasjonelle måter å «temme» utfordringene på har vært å dele opp problemene gjennom spesialisering. Spesialisering kan bidra til fragmenterte tjenester som ikke ivaretar helheten. Det er derfor nødvendig å akseptere at gjenstridige problemer er gjenstridige, og erkjenne at utfordringene ikke kan spesialiseres bort. Økt samarbeid og brukermedvirkning kan bidra til å redusere utfordringen (Vold Hansen og Ramsdal 2014).  

    For å kunne møte denne typen utfordringer best mulig er det viktig at tjenestene samordnes og samarbeider. Difi har definert samordning som «en prosess der selve kjernen er at mål, verdier, aktiviteter, ressurser eller andre premisser blir sett i sammenheng, prioritert, avveid og tilpasset til hverandre». Det er i denne sammenheng viktig å understreke at behovet for samordning vil variere, og at man derfor kan snakke om ulike grader av samordning.

    Samarbeidsbestemmelsene i velferdstjenestelovene er et forsøk på løse et gjenstridig problem.

    Sist faglig oppdatert: 15. september 2022