Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Ved rekvisisjon av legemidler til bruk i egen praksis eller til bruk i klinikk har rekvirent på rekvireringstidspunktet normalt ikke oversikt over hvilke dyr som skal behandles med legemidlene. Opplysninger om pasient og dyreeier/dyreholder kreves derfor ikke. Det som er viktig er at rekvirenten entydig identifiseres og at det går tydelig fram hvilket/hvilke legemiddel/legemidler som rekvireres samt mengden av dette/disse.
Når Statens legemiddelverk har innvilget godkjenningsfritak for et legemiddel til bruk i egen praksis eller i klinikk, må apoteket ha både (kopi av) innvilget godkjenningsfritak og en vanlig rekvisisjon når legemidlet rekvireres. Den mengden legemidler det er innvilget godkjenningsfritak for kan deles opp i flere rekvisisjoner i en periode på inntil ett år (godkjenningsfritakets gyldighetstid). Den rekvirenten som har fått innvilget godkjenningsfritaket er ansvarlig for at det ikke rekvireres/skrives resept på en større mengde legemiddel enn det som er innvilget.
Dyrehelsepersonelloven §23 stiller krav om forsvarlig virksomhet. Dette omfatter håndtering av legemidler, men loven inneholder ingen nærmere bestemmelser om legemiddelhåndtering. I mangel av egen forskrift om legemiddelhåndtering for dyrehelsepersonell anbefales det at dyrehelsepersonell forholder seg til legemiddelhåndteringsforskriften for helsepersonell så langt den passer.
Sist faglig oppdatert: 09. desember 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2022). § 6-7 Opplysninger på rekvisisjon for legemidler til veterinær bruk [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 09. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/rekvirering-og-utlevering-av-legemidler-m.m/veterinaerer-og-fiskehelsebiologers-rekvireringsrett-rekvisisjons-og-resepts-innhold/-6-7-opplysninger-pa-rekvisisjon-for-legemidler-til-veterinaer-bruk