Veterinærers rekvireringsrett – generelt
Selv om veterinærer har utstrakt rekvireringsrett styres valget av legemidler til den enkelte pasient/pasientgruppe av reglene om bruk av legemidler til dyr. Disse er nedfelt i forordning (EU) 2019/6 som gjelder som norsk lov. Regler om rekvirering og bruk av legemidler til dyr finnes særlig i artikkel 105–107 og artikkel 110–115 i forordningen. Mattilsynet er den myndigheten som fører tilsyn med at reglene overholdes.
Videre kan Mattilsynet, med hjemmel i dyrehelsepersonelloven § 17, helt eller delvis forby rekvirering av bestemte legemidler til dyr. Det samme kan det departementet som helselovgivningen hører under. Slike vedtak kan fattes av hensyn til folkehelse eller dyrehelse/dyrevelferd.
Ved rekvirering av legemidler til matproduserende dyr må veterinærer ta hensyn til regelverket for mattrygghet, herunder MRL-reglene. Mattilsynet og Direktoratet for medisinske produkter gir informasjon om mattrygghet og MRL.
Rensubstans
Dersom det ikke er mulig å skaffe et egnet industrielt tilvirket legemiddel i Norge eller fra utlandet, og det heller ikke er mulig å skaffe et apotekfremstilt legemiddel, kan veterinæren søke Direktoratet for medisinske produkter om tillatelse til å rekvirere rensubstans. Medisinsk bruk (bruk på levende dyr) av rensubstans er mest vanlig i forskning og i form av legemiddelfôr til fisk, men er av og til også nødvendig ved behandling av kjæledyr. Direktoratet for medisinske produkter gir informasjon om og søknadsskjema (ulike skjema for forskning og terapi) om bruk av rensubstans.
Rekvirering/bruk av humanlegemidler til dyr
I henhold til forordning (EU) 2019/6, som gjelder som norsk lov, skal veterinærer som førstevalg bruke et legemiddel som er godkjent i Norge for den aktuelle dyrearten og den aktuelle indikasjonen. Dette gjelder med mindre det er en medisinsk grunn til at dette legemidlet ikke kan/bør benyttes i det aktuelle tilfellet. Som andrevalg skal det benyttes et norsk legemiddel til dyr, som er godkjent til annen dyreart eller annen indikasjon eller et legemiddel som er godkjent til dyr i et EU-/EØS-land (krever søknad om godkjenningsfritak). Bruk av humanpreparat er i det nye regelverket nedgradert til tredjevalg. De aktuelle bestemmelsene finnes i artikkel 112–114.
Humanlegemidler med utleveringsbestemmelser
Apotek har ikke lov til å utlevere humanlegemidler med utleveringsbestemmelser til veterinær eller på resept på legemidler til dyr. Veterinærer med et medisinsk begrunnet behov for å benytte slike humanlegemidler til behandling av dyr må søke Direktoratet for medisinske produkter om unntak fra utleveringsbestemmelsen. Et aktuelt eksempel er bruk av rifampicin til føll ved Rhodococcus equi-infeksjon. Direktoratet for medisinske produkter gir informasjon om og søknadsskjema for unntak fra utleveringsbestemmelsen.
Reseptfrie humanlegemidler
Reseptfritaket for reseptfrie humanlegemidler er basert på det godkjente bruksområdet hos mennesker. Det samme gjelder humanlegemidler som i utgangspunktet er reseptbelagt, men der visse pakninger (til enkelte indikasjoner) er reseptfrie. Disse legemidlene er ikke vurdert for sikker og effektiv for bruk på dyr. Man kan ikke uten videre gå ut fra at legemiddelsubstanser har samme effekt og bivirkningsprofil hos dyr og mennesker.
Veterinærer skal derfor skrive resept med konkret doseringsanvisning når de vil bruke humanlegemidler til et dyr, selv om legemidlet er reseptfritt til mennesker. Veterinærer er faglig ansvarlig for behandlingen med legemidler som de ordinerer/anbefaler og rekvirerer. Ved kun å gi muntlig informasjon risikerer man også at dyreeier/dyreholder ikke husker doseringsregimet og annen informasjon som er gitt om legemidlet og korrekt bruk.
