1. 2
Forholdet mellom habilitering og rehabilitering

Lovgiver har valgt å beholde begrepene habilitering og rehabilitering selv om definisjonen er felles, jfr forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3.

Forskjellene kommer primært til uttrykk i de utøvende tjenestene, hvor det først og fremst skiller mellom målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet senere i livet. Ulikheter i metodisk tilnærming kan grovt inndeles i ny-læring og re-læring.

De overordnede prinsippene er felles for både habilitering og rehabilitering. Forhold som særlig gjelder for habilitering er beskrevet i egne kapitler i henholdsvis kapitlet om spesialisthelsetjenesten og kapitlet om kommunehelsetjenesten.

Felles for begge målgrupper er behovet for et vidt spekter av faglige tilnærminger, herunder medisinsk, fysikalsk, sansemessig, kognitivt, sosialt og psykososialt. Behov for gjentagende prosesser gjennom hele eller store deler av livsløpet kan gjelde begge målgrupper, men er særlig fremtredende innen habilitering.

Først publisert: 30. september 2015 Sist faglig oppdatert: 30. september 2015