2. Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid

Kommunens ansvar for kartlegging og oversiktsarbeid over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse kommer frem i følgende lover:

Folkehelseloven § 5 (lovdata.no) stadfester at «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne».

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelige etter folkehelseloven §§ 20 og 25, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Plikten er nærmere omtalt i veileder om systematisk folkehelsearbeid.

I forskrift om oversikt over folkehelsen §3 (lovdata.no) angis kravene til oversiktens innhold. Siden denne veilederen omhandler psykisk helse hos barn og unge, er det valgt å løfte frem områder som har relevans for psykisk helse hos barn og unge og som svarer ut oppdraget.

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, § 5 (lovdata.no) omhandler kommunenes ansvar for organisering og planlegging.

Sosialtjenesteloven §12 (lovdata.no) som angir at «kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer».

Opplæringsloven § 13-3e angir kommunen og fylkeskommunens plikt til å arbeide med kvalitetsutvikling. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø.

Eksempler på rapporter og statistikk som omhandler kunnskap om den psykiske helsetilstanden og oversikt over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse:

• Å styrke arbeidstilknytning for foreldrene kan bidra til å redusere negative effekter for barns oppvekstsvilkår. Arbeid med å bedre foreldrenes levekår vil indirekte kunne gi positive effekter for deres barn Regjeringens strategi mot barnefattigdom (regjeringen.no).
• Barn og unge som vokser opp i familier med både vedvarende lavinntekt, bor trangt og i leid bolig har forhøyet risiko for psykiske plager og færre gjennomfører videregående opplæring (SSB.no).
• Barn og unge som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har særlig høy risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser, i tillegg til fysiske helseplager og sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker (Psykisk helse hos barn og unge (FHI.no), Barn og unges oppvekst og levekår (FHI.no)).
• Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre opplever et spekter av bekymringer og har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også større risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt, jf. Forskning om barn som pårørende.

Det at kommunens strategiske og helhetlige arbeid med barn og unges psykiske helse skal forankres i de kommunale planene kommer frem i følgende lover:

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester, jf. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, §5 Ansvar for organisering og planlegging (lovdata.no).

Etter folkehelseloven (lovdata.no) § 6 første ledd om mål og planlegging: "Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi". En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 (lovdata.no). Etter annet ledd følger det at “Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.”

I arbeidet med tiltak skal det legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor, jf. Folkehelseloven § 4 tredje ledd,  som angir at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Etter folkehelseloven § 7 skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Barnevernsloven § 15-1 (lovdata.no) tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (lovdata.no).

Folkehelseloven § 30 angir at kommunen skal ha internkontroll med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven etter reglene i kommuneloven § 25-1 (lovdata.no).

Barn og unges rett til medvirkning på systemnivå er forankret i Grunnlovens § 104 (lovdata.no), og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. Rettighetene i barnekonvensjonen gjelder barn under 18 år. Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldres sosiale og økonomiske situasjon.

Barn og unges rett til medvirkning på tjenestenivå er forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10 (lovdata.no). Kommunen har ansvar for å sørge for medvirkning også der helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, jf. Folkehelseloven § 4 (lovdata.no).

Kommuneloven § 5-12 (lovdata.no) pålegger alle kommuner og fylkeskommuner å opprette ungdomsråd.

Utvikling av treffsikre tilbud forutsetter medvirkning og involvering av dem det gjelder slik at hjelpen tilpasses målgruppen. Innhenting og bruk av barn og unges egen kunnskap er også en del av kunnskapsbasert praksis. Rapporter som omhandler at tjenester blir bedre og mer treffsikre når barn og unge medvirker i utviklingen:

• Barnetråkk (barnetrakk.no) hjelper med å bringe barnas synspunkter inn i planarbeidet
• Evaluering av samhandlingstiltak (Sintef.no, PDF)