1. Forebygge og redusere hørselsskader og helseplager

For å forebygge hørselsskade ved langvarig eksponering for ikke-yrkesrelatert støy anbefales det at gjennomsnittlig årlig eksponering ikke overstiger L_Aeq,24t = 70 dB. Dette er i tråd med Verdens helseorganisasjons retningslinjer for miljøstøy (World Health Organization, 2018).

Ved bruk av likeenergiprinsippet betyr dette at en grenseverdi på L_{Aeq,30 min} = 99 dB tilsvarer en samlet daglig eksponering på 70 dB dersom man deltar som publikum på regelmessige arrangementer over året, i størrelsesorden én til to ganger per måned, med en varighet på rundt halvannen time.

Den foreslåtte grenseverdien er ment å gi god beskyttelse også for publikum som deltar på konserter og andre musikkarrangementer over tid, og er derfor strengere enn anbefalinger som primært er rettet mot sjeldnere eksponering, som større konserter og festivaler.

Grenseverdiene er også sammenlignbare eller lik de som benyttes i andre land. Sverige og Sveits har til sammenligning en grenseverdi på 100 dB, men med lavere grenseverdier for arrangement som er åpne for barn.

Begrensning av antall arrangementer

Om en begrensning av antall dager med arrangementer er et aktuelt virkemiddel, og i tilfelle hvor mange dager som skal tillates, er en vurdering lokale myndigheter bør gjøre basert på lokale forhold. Det er i denne sammenheng også viktig å se spørsmålet om antall dager med arrangement i sammenheng med hvor strenge lydkrav som stilles til arrangementet for øvrig, og i sammenheng med andre forebyggende eller lydreduserende tiltak som gjennomføres.

Regulering av tidsrom for arrangementer

Gjennomgangen av nasjonale og internasjonale retningslinjer viser også at de fleste kommuner har reguleringer av når arrangementer som medfører støyplager for naboer må være avsluttet. En typisk norm er at arrangementene avsluttes før kl. 22 eller kl. 23 søndag–torsdag, og kl. 23 eller kl. 24 fredag og lørdag. Det vil være opp til den enkelte kommune å fastsette slike grenser, og eventuelle unntak fra disse. Varigheten på arrangementet er et hensyn som bør veie med i vurderingen av dette.

I noen danske kommuner reguleres også tidspunktene for gjennomføringen av lydprøver, samt oppsetting og nedtaking av utstyr. I den grad dette er nødvendig å regulere, bør avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte lokaliteten. Det er vanligvis mer aktuelt å behandle oppsetting og nedtaking av utstyr som bygge- og anleggsvirksomhet. Når det gjelder lydprøver, bør disse inngå i vurderingen av samlet lydnivå og antall dager med arrangementer.

Tiltak hos arrangør eller på arrangementsstedet

Følgende tiltak kan være aktuelle:

• Konsertarrangøren bør ha kunnskap om lyd og lydnivåer, samt virkningen av høy lyd på hørselen.
• Scenen bør plasseres lengst mulig unna bebodde områder (dette avhenger selvsagt av topografien), det samme gjelder utstyr som genererer støy (kompressorer etc.). Slikt utstyr bør i tillegg plasseres langt unna scenen slik at støyen ikke forstyrrer konsertlyden (kan føre til at volumet blir høyere). Avhengig av type arrangement kan lyd utgjøre et problem for naboer i en avstand på 1000–1500 m.
• Er lydnivået lavt på scenen er det enklere å holde lydnivået ut til publikum og naboer på et akseptabelt nivå, derfor bør man gjøre tiltak på scenen for å holde lydnivået nede. For eksempel bør trommesettet stå på et teppe og aller helst skjermes med pleksiglasskjermer og absorberende materiale.
• Konsertområdet bør om mulig avgrenses og helst skjermes med materiale som hindrer lydlekkasjer ut til naboer.
• Av hensyn til både naboer og publikum anbefales det størst mulig bruk av delay-systemer i forlengelse av PA-lyden. Delay-systemer vil si høyttalere plassert blant publikum hvor lydsignalet er forsinket (delayed) for å passe med lyden fra høyttalerne ved scenen. PA står for public address og PA-lyden er fra høyttalere som henger på hver side av scenen.
• Løsninger for automatisk volumkontroll i forsterkeranlegget; dette gir muligheter for å styre effekten ned til akseptabelt nivå. Dette er særlig aktuelt for avspilling av lydopptak og der det mangler profesjonell lydkompetanse hos arrangøren. Det kan også være aktuelt med optisk lydnivåvisning på miksepult, med grønt, gult og rødt lys ved ulike lydnivåer.
• Egnet hørselvern bør være tilgjengelig for publikum.
• Det kan også vurderes om det er nødvendig å etablere områder på konsertstedet eller lignende, der det er mulig å trekke seg tilbake, og der lydnivået er lavere.

Tiltak rettet direkte mot naboer

I enkelte tilfeller vil lydreduserende tiltak alene ikke gi gode nok resultater, slik at grenseverdiene for lyd hos naboene fortsatt overskrides. Da vil det være aktuelt å gjennomføre tiltak som kan redusere støyplagene hos naboene, enten i form av skjerming av rom eller uteområde, eller for eksempel ved å tilby naboer alternativ overnatting. Andre kompenserende tiltak kan også være aktuelle.

Informasjon til naboer og omgivelsene

Et viktig tiltak for å redusere helseplager fra høy lyd, kan være å sikre at de som kan antas å bli berørt får god og tidlig informasjon om planlagte aktiviteter. Kjennskap til type arrangement og varighet (med start- og sluttidspunkt) vil kunne bidra til å redusere opplevd plage eller ulempe fra høy lyd. Dessuten gjør informasjonen det mulig å unngå lyd, for eksempel ved å reise bort under hele eller deler av arrangementet.

Her er noen forhold som det er vanlig å vurdere ved utforming av informasjon til naboer og omgivelsene. Disse punktene kan også inngå i kommunalt pålegg om opplysningsplikt om overfor arrangementsansvarlig etter § 12 tredje ledd i folkehelseloven om forhold som kan ha innvirkning på helsen. Plikten gjelder allerede ved planlegging av arrangementet:

• Hvordan skal orienteringen gis (brev, annonse i lokalavisa etc.)? Hvem skal få orientering?
• Hvor tidlig skal man orientere (når programmet er ferdig, senest to uker før osv.)? Start- og sluttidspunkt for musikken, inkl. rigging og lydprøver
• Type arrangement
• Informasjon om avbøtende tiltak (hva arrangøren har gjort for å begrense lyd i forhold til naboene, for eksempel ved plassering av høyttalere)
• Kompenserende tiltak (for eksempel gratis konsertbilletter eller lignende)
• Informasjon om målinger og måleresultater
• Kontaktperson og nettsider med mer informasjon

Folkehelseloven

Folkehelseloven § 4 (lovdata.no) beskriver kommunens generelle ansvar, der kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler den er tillagt. Kommunen skal blant annet bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, jf. § 4 første ledd bokstav e.

Kommunen er gjennom folkehelseloven også pålagt å arbeide for forebygging av psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. I § 3 (forholdet til annet regelverk) i forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) heter det:

«Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.»

Kommunens arbeid med plan er omtalt i Veileder til systematisk folkehelsearbeid og i merknader til forskrift om miljørettet helsevern § 3. Når det gjelder midlertidige arrangementer, vil disse vanligvis ikke være plan- eller byggesaker. Da er det viktig at det tidlig etableres kontakt mellom arrangør og kommunen. Mange problemer kan forebygges med en god dialog i forkant av arrangementet.

Plan- og bygningsloven

Plan‑ og bygningsloven (lovdata.no) gir kommunene adgang til å fastsette hensynssoner og reguleringsbestemmelser om miljøforhold, herunder støy. I reguleringsplan for et område kan det fastsettes bestemmelser om tiltak og grenseverdier for støy, for eksempel der det planlegges utendørs konsertscene, med hjemmel i blant annet §§ 11‑8 og 12‑7. Ved fastsettelse av slike bestemmelser kan kommunen ta utgangspunkt i anbefalinger og grenseverdier i relevante faglige veiledere, men eventuelle bindende krav må fremgå av reguleringsbestemmelsene selv.

Byggteknisk forskrift – TEK 17 (lovdata.no) inneholder krav om universell utforming for publikums- og arbeidsbygninger. Dette kan innebære blant annet krav om lyd- og taleoverføringsutstyr, samt vurdering av romakustiske forhold. TEK-17 stiller krav om tilfredsstillende lydforhold for personer som oppholder seg i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Krav til lydforhold gjelder ut fra forutsatt bruk, og kan oppfylles ved å tilfredsstille lydklasse C i Norsk Standard NS 8175:2019 Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper (standard.no).

Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen

Retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen (regjeringen.no) fra Klima- og miljødepartementet skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir klare anbefalinger om synliggjøring av støyutsatte områder, om anbefalt arealbruk i støyutsatte områder og støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet. Retningslinjen er begrenset til disse spesifikke støykildene; vei, bane, luftfart, industri, havner og terminaler, motorsport, skytebaner, vindturbiner og nærmiljøanlegg. I tillegg gis det anbefalinger for bygge- og anleggsvirksomhet. Utendørs bruk av forsterket lyd fra høyttalere er ikke omfattet av retningslinjen.

Retningslinje T-1442 har imidlertid klare anbefalinger om at kommunene bør kartlegge stille områder som må bevares som viktige ressurser for befolkningen. Det anbefales at områdene settes av til grønne soner på støykart eller i arealplaner med planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares. I retningslinje T-1442 er det gitt anbefalinger om hvilke støygrenser som bør gjelde i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder og stille områder.

Kulturlova

Kulturlova (lovdata.no) lovfester at offentlige myndigheter i stat, fylkeskommune og kommune har et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud. Dette innebærer at kommunen og fylkeskommunen skal legge til rette for arrangører som ønsker å formidle et kulturtilbud.