Formålet med veilederen
Nasjonal veileder om musikkanlegg og helse skal bidra til å forebygge og redusere helseskade og helseplager for befolkningen som følge av høyt lydnivå og forebygge hørselsskader for publikum ved virksomhet og eiendom som konserter, festivaler, diskoteker/utesteder, restauranter, kino, treningssentre og lignende. Veilederen skal kunne anvendes av ansvarlige for virksomhet og eiendom og i kommunenes skjønnsutøvelse i saker som behandles etter folkehelseloven, og bidra til ensartet vurdering av lydforholdene ved bruk av musikkanlegg og annen type forsterket lyd (høyttaleranlegg). Veilederen kan også legges til grunn i kommunens arealplanlegging, for eksempel i reguleringsbestemmelser. Samarbeid på tvers av etater på ulike forvaltningsnivå er en forutsetning for at veilederen skal kunne bli et egnet verktøy.
Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel for mange mennesker. Ifølge kulturlova har offentlige myndigheter et ansvar for å tilby befolkningen et variert kunst- og kulturtilbud, som også innebærer at kommunen og fylkeskommunen skal legge til rette for arrangører som ønsker å formidle et kulturtilbud.
Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Ved svært høy lyd er det også risiko for hørselsskader.
Rettslig betydning
Innholdet i veilederen er ikke rettslig bindende, men inneholder veiledning om hvordan regelverket skal tolkes og anbefalinger og råd for hvordan kravene i lov og forskrift kan eller bør følges opp. Veiledningen inneholder også henvisninger til faglige anbefalinger, annet regelverk og andre myndigheter der det er relevant. Bestemmelsene i forskriften stiller krav til resultat og ikke krav til fremgangsmåte, og vil dermed være fleksible og gi rom for tilpasning til lokale forhold.
Der veiledningen bruker «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
Når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
Når det står «kan» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for de ulike virksomhetene.
Statlige helsemyndigheter har anledning til å gi ut faglig anbefalte generelle normer, grenseverdier og standarder mv., for hva som anses som, eller bør være, helsemessig forsvarlig. Denne veilederen skal fremme enhetlig fortolkning og etterlevelse av folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern, også i forbindelse med utøvelse av faglig skjønn. Tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter folkehelseloven §§ 4 til 7 d og kommuneloven § 25-1 gjennomføres av statsforvalteren, jf. folkehelseloven § 31.
Veilederen påfører ikke i seg selv kommunene eller ansvarlig for virksomhet eller eiendom nye plikter eller oppgaver, ut over det som følger av eksisterende regelverk.
Målgruppe og virkeområde
Hovedmålgruppe for veilederen er alle som bruker lydforsterkningsanlegg, både inne og ute. Eksempler er konsertarrangører og andre som planlegger konserter og kulturarrangement, i tillegg til treningssentre, restauranter, kinoer og andre. De andre målgruppene er kommunen i kraft av sitt ansvar etter folkeheleloven, samt private og kommunale planleggere.
Veilederen kan også være aktuell å bruke som grunnlag for reguleringsbestemmelser for idrettsarenaer, parker etc.
Avgrensning
Veilederen gjelder lydforhold som kan gi helseplage eller helseskader. Øvrige hensyn, som ordensforstyrrelser, forsøpling etc. er ikke omtalt i denne veilederen. Det er flere myndigheters regelverk som vil være aktuell for å regulere slike forhold. I tillegg finnes veiledning som dekker dette, for eksempel «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer», som utgis av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljøfyrtårns bransjekriterier til grønne arrangementer mv.
Definisjoner
Helseskader og helseplager fra høy lyd
Med helseskader og helseplager fra høy lyd menes lyd som kan føre til:
- Fysiologiske forstyrrelser, for eksempel alvorlige og gjentatte søvnforstyrrelser.
- Psykiske forstyrrelser, for eksempel ødelagt konsentrasjon i arbeidssituasjon eller ødelagt trivsel i hvileperioder.
- Organskade, for eksempel hørselstap eller andre somatiske lidelser.
Mer informasjon om helseeffekter av støy finnes i Folkehelserapporten som utgis av Folkehelseinstituttet, se kapittel om miljøstøy og helse i Norge (fhi.no).
Metode og prosess
Både ut fra helsehensyn, og for å skape mer forutsigbare forhold for arrangørene og næringsdrivende, har Helsedirektoratet i samarbeid med andre fagmyndigheter og -miljøer, utarbeidet en nasjonal veileder for vurdering av lydnivå når høyttalere brukes.
Den opprinnelige utgaven av veilederen «Musikkanlegg og helse» fra 2011 ble utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Helsedirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, Folkehelseinstituttet, Arbeidstilsynet, Norsk musikkråd (gikk ut av gruppa før ferdigstillelse), Oslo kommune og firmaet Miljøakustikk AS, med Bergfald & Co som sekretær.
I 2026 er veilederen digitalisert og overført til strukturert format som innebærer noen strukturelle endringer. Det er rettet i henvisninger til lovverk, og FHI har bidratt med oppdatert forskningsgrunnlag.
Referanser
- Berglund, Birgitta m.fl. Guidelines for Community Noise. WHO, 1999
- Der Schweizerische Bundesrat: Verordnung über den Shutz des Publikums von Veranstaltungen vor gesundsheitsgefährden Schalleinwirknungen und Laserstrahlen (Schall- und Laserverordnung, SLV). 2007.
- DIN 15905-5:2007. Veranstaltungstechnik – Teil 5: Massnahmen zum Vermeiden einer Gehörgefährdung des Publikums durch hohe Schallemissionen elektroakustischer Beshallungstechnik. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer» (2010)
- Miljøverndepartementet: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442, 2021.
- Norsk Standard NS-EN 16032:2004. Akustikk – Måling av lydtrykknivå fra tekniske installasjoner i bygninger – Teknisk metode. Standard Norge.
- Norsk Standard NS 8172:2009. Lydforhold i bygninger. Måling av lydnivå utendørs fra tekniske installasjoner. Standard Norge.
- Norsk Standard NS 8175:2019. Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge.
- Norsk Standard NS-EN ISO 9612:2025. Acoustics - Determination of occupational noise exposure – Methodology. Standard Norge.
- Socialstyrelsen: Socialstyrelsens almänna råd om höga ljudnivåer. SOSFS 2005:7 (M). Sverige, 2005.
- World Health Organization. Environmental Noise Guidelines for the European Region (2018).