10. Volds- og overgrepshåndtering

Retningslinjene bør omhandle personellressurser, kompetanse, medisinsk faglige prosedyrer og samhandling med resten av helse- og omsorgstjenesten. Dette inkluderer å kunne gi råd til den utsatte om hva som er hensiktsmessig å gjøre for ikke å forspille bevis. I tillegg bør medarbeiderne kjenne til nærmeste overgrepsmottak.

• Pasienter utsatt for vold i nære relasjoner skal håndteres i den kommunale helse- og omsorgshelsetjenesten. Andre henvendelser om vold omfatter blant annet «utelivsvold» eller «gatevold». Alle disse skadene bør dokumenteres rettsmedisinsk. 
• Spesialisthelsetjenesten har ansvar for overgrepsmottakene og skal behandle pasienten utsatt for for seksuelle overgrep. Omfatter relasjonsvolden også seksualvold, bør pasienten henvises til overgrepsmottak.
• Utredning og behandling av barn utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er en spesialistoppgave og skal henvises til barneavdeling med spesialkompetanse eller til Statens barnehus. 

Helsepersonell har et ansvar for å melde fra ved mistanke om barn, voksne og eldre utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. 

Ved mistanke om vold og/eller overgrep har helsepersonell plikt til å melde bekymring til politi eller barnevern.

Det er et krav om at alle medarbeidere i legevakt skal ha gjennomført kurs i vold- og overgrepshåndtering innen 1.5.2021. Kurset finnes på Oppvakt. 

Håndtering av voldsskader er særlig krevende fordi vold har både medisinske, sosiale og rettslige konsekvenser. Dokumentasjon av voldsskader forutsetter eget utstyr: kamera, skisser og sporsikringsutstyr. Det må foreligge rutiner for bruk av dette, og oppbevaring av foto- og sporsikringsmateriale. Legevakten bør ha brosjyrer, hjemmesider eller monitorer som viser at vold i nære relasjoner er noe legevakten er opptatt av og har kunnskap om.

Flere verktøy og annen støtte

Veileder om helse- og omsorgspersonells arbeid mot vold i nære relasjoner, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Se veileder her:
Veilederen er delt inn i 4 deler, vold mot barn, personer som utøver vold og overgrep, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og vold og overgrep mot voksne og eldre. Det er et ledelsesansvar å legge til rette for at henvendelser om vold og overgrep kan behandles forsvarlig. 

Akuttbehandling omfatter vanligvis følgende: 

• Medisinske forhold. Behandle skader og sykdom, iverksette oppfølging og eventuelt gi sykmelding
• Rettsmedisinske forhold. Skadedokumentasjon og sporsikring, informere om tema som bistandsadvokat, politiets arbeid og roller mht. forebygging og etterforskning, rettsapparatet
• Psykisk helse. Krisestabilisering og eventuell intervensjon og henvisning. Informere om mulig oppfølging i form av nettverksarbeid, psykoedukasjon og terapi. Informere om oppfølgingsmuligheter ved for eksempel krisesenter, familievernkontor, kommunale eller spesialiserte helse- og omsorgstjenester
• Sosiale forhold. Vurdering av sikkerhet og barnevern og trygt oppholdssted. Eventuelt gi informasjon om senere mulige rammer for rehabilitering, inkludert bolig, arbeid, utdanning og økonomi

Se også oppslag under kapittel om «Samarbeid med Overgrepsmottak».