11. Ansattes sikkerhet

Gode og tilpassede sikkerhetstiltak krever at det utføres risikovurdering og systematisk kartlegging. En kartlegging kan avdekke i hvilke situasjoner legevaktpersonell har blitt utsatt for vold og trusler og kan gjerne skje på arenaer der legevaktpersonalet møtes, som på personalmøter eller fagmøter. Systematisk registrering og kartlegging av omfanget av vold og trusler, kan gi legevakten en god oversikt over problemets omfang. God lokalkunnskap og erfaring gir et godt grunnlag for å forutsi hva slags situasjoner legevaktpersonell kan tenkes å havne i. Risikovurderingen bør inkludere forhold utenfor legevakten som avstand til eksterne samarbeidspartnere (politi, ambulanse), befolkning (kultur, sosiodemografiske forhold), forhold på legevakten (fysisk utforming, ventetider, bemanning, alarmsystemer, sikkerhetskultur) og individuelle forhold (opplæring, bevissthet om egne grenser). 

Risikovurdering bør gjentas regelmessig og foretas i samarbeid med arbeidstakerne (verneombud) og dokumenteres. Episoder med vold eller trusler skal meldes til arbeidsgiver, og ved alvorlige tilfeller skal episoden også meldes til politiet. 

Registrerte hendelser kan brukes som grunnlag for risikovurdering. Staff Observation Aggression Scale –Revised Emergency (SOAS-RE) er et skjema som er utviklet spesielt for å registrere aggressive hendelser på legevakt og for å fange opp hendelser som er så alvorlige at de bør følges opp. Skjemaet kartlegger forhold som alvorlighetsgrad av hendelsen, tidspunkt og sted, hvem som var involvert, utløsende faktorer og tiltak for å stoppe aggresjon. 
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har utarbeidet skjemaet «Registrering av verbal utskjelling, trusler og vold på legevakt (SOAS-RE). Se skjemaet. 

Brøset Violence Checklister (BVC) en 6-punkts sjekkliste som kan benyttes for å forhindre og forebygge uønsket og farlig/voldelig atferd. Sjekklisten er validert og kan bidra til at helsepersonell lettere kan forutsi voldelig atferd i et kortsiktig perspektiv (de neste 24 timene). Se også Helsedirektoratets veileder "Voldsrisikoutredning ved alvorlig psykisk lidelse". 

Organisatoriske tiltak

Det er viktig med lokal kartlegging og tilpassede sikkerhetstiltak. Organisatoriske tiltak for å øke sikkerheten kan være: 

• Ha mer enn én person på vakt   
• Tilstrekkelig bemanning og mulighet for å være to personer ved antatt truende situasjoner
• Begrensning av arbeids- og tidspress
• Gi ansatte informasjon om kjente risikoforhold
• Tilrettelegging for et godt psykososialt arbeidsmiljø preget av samarbeid, sosial støtte og trivsel
• Begrens ventetiden, antall personer og frustrasjonen på legevaktens venterom ved å: 
• Ha rutine for at pasienter skal ringe legevaktsentralen før oppmøte
• Bruke telefontriage med henvisning til fastlege for tilstander som kan vente
• Avtale oppmøtetider for pasienter som ringer til legevaktsentralen
• Gi informasjon til pasienter om forventet ventetid på legevakten
• Sørg for opplæring i sikkerhet ved å gjennomgå lokale sikkerhetsrutiner og å øve på potensielle situasjoner – gjennomgå PLIVO (pågående livstruende vold) kurs sammen med samarbeidende nødetater
• Skape en sikkerhetskultur i legevakten
• Vurdere tilgang til politi og evt. vekterassistanse men henblikk på tid fra hendelse til hjelp kan påregnes
• Oppfordre ansatte til å melde avvik om hendelser.

Rutiner for oppfølging av hendelser

Legevakten bør også ha rutiner for oppfølging av episoder med vold eller trusler. Anbefalte rutiner er:

• Tilbud om noen å snakke med etter hendelsen (ev. kollegastøtte) – ev. oppfølging med formell debriefing av involvert personell
• Dokumentasjon i journalsystemet
• Utfylling av avviksskjema til arbeidsgiver 
• Utfylling av yrkesskadeskjema ved fysisk skade eller psykisk belastning
• Arbeidsgiver ved nærmeste leder skal vurdere videre behov for oppfølging av utsatte, for eksempel oppfølgende samtale, profesjonell helsehjelp og eventuelt politianmeldelse 
• Hjelpe den ansatte til å komme raskt tilbake i legevakt.

Anmeldelse av hendelser

Legevakten bør utarbeide rutiner for å sikre at straffbare handlinger som vold, grove trusler eller truende atferd som gir reell grunn til frykt, samt tyveri og forfalskning av resepter blir anmeldt til politiet. Arbeidsgiver bør anmelde vold på vegne av den ansatte da dette ikke er en privatsak, men et angrep mot legevakten som arbeidsplass. Når arbeidsgiver anmelder, bidrar dette til å redusere den betydelige merbelastningen det er for arbeidstaker når vedkommende selv må stå som anmelder og eventuelt ta saken til rettssystemet. 

Ved tvil om hendelsen bør anmeldes, kan man konferere med politiet. Ved alvorlig skade skal leder for legevakten melde fra til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet.