Gå til hovedinnhold
ForsidenHelse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (HØRINGSUTKAST)Den kommunale helse- og omsorgstjenestens oppfølging av innsatte under oppholdet i fengsel

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal oppsøke innsatte som isoleres så raskt som mulig. Deretter skal helsepersonell følge opp innsatte avhengig av omfanget av isolasjonen, herunder i helger og helligdager

Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Ekstern høring:

Høringen er avsluttet. Mer informasjon på høringssiden.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten varsles om alle isolerte, herunder varetektsinnsatte, innsatte som er besluttet utelukket fra fellesskap og innsatte som er selvisolert, og holde oversikt over disse.

Når den kommunale helse- og omsorgstjenesten får varsel, skal legen eller annet helsepersonell fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten uavhengig av innsattes initiativ eller kriminalomsorgens vurdering, oppsøke den isolerte så raskt som mulig for å kartlegge innsattes behov for helsehjelp. Hastegraden vurderes konkret ut fra den innsattes ønsker og behov, helsepersonellets kjennskap til vedkommende og opplysninger fra fengselet om vedkommendes helsetilstand.

Tilsyn og oppfølging relatert til omfanget av isolasjon

Innsatte som isoleres i 22 timer eller mer per døgn skal tilses av helsepersonell 

  • minst én gang i døgnet, også i helger og på helligdager 
  • hyppigere enn én gang i døgnet dersom en lege vurderer at innsattes fysiske og psykiske helsetilstand, behov for helsehjelp, grad og form for isolasjon tilsier det

Innsatte som isoleres store deler av døgnet (men mindre enn 22 timer) skal følges opp av helsepersonell 

  • lege bør etter faglig vurdering lage en plan for hyppigheten av videre oppfølging av helsepersonell.
  • hyppigheten avpasses etter den innsattes helsetilstand, alder, ønsker og grad av isolasjon. 

Hvis mulig, etterkommer den kommunale helse- og omsorgstjenesten innsattes ønske om undersøkelse eller besøk fra et bestemt helsepersonell, som vedkommende har god relasjon til. 

Dersom innsatte ikke ønsker å snakke med helsepersonellet, gjøres en vurdering av videre oppfølging eller behov for utredning basert på observasjon og dialog med ansatte fra kriminalomsorgen. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør gi innsatte i isolasjon informasjon om hvordan innsatte kan kontakte den helse- og omsorgstjenesten utover planlagt tilsyn eller oppfølging, dersom det skulle være behov for det.

Helse- og omsorgstjenesten har ikke noen rolle i beslutningen om bruk av isolasjon, men skal utelukkende vurdere behov for helsehjelp og gi beskjed om eventuelle helsemessige bekymringer for den innsatte til fengselslederen, se anbefaling om varsling om helseskadelige soningsforhold.

Samarbeid om innsatte i isolasjon

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør ta initiativ til å utarbeide felles rutiner med kriminalomsorgen som beskriver hvordan innsatte i isolasjon kan komme i kontakt med helse- og omsorgstjenesten utover fastsatte møtepunkter. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen bør ha felles rutiner som beskriver ansvar, roller og samarbeid for oppfølging under isolasjon.

Oppfølging fra andre etater, for eksempel kriminalomsorgen, vil ikke erstatte tilsyn, oppfølging og behandling fra helsepersonell. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør delta når kriminalomsorgen planlegger og utarbeider sine tilbud til isolerte, både på system- og individnivå. Dette for å bidra til forebygging av isolasjonsskader. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør melde til fengselslederen hvis innsatte som er isolerte tar skade av isolasjon, i tråd med anbefaling om varsling om helseskadelige soningsforhold.

Sivilombudet definerer at det er "isolasjon" når en innsatt er innelåst på en celle store deler av døgnet, på grunn av sikkerhets- eller kontrollhensyn, bygnings-, bemanningsmessige eller andre forhold i fengselet, eller etter eget ønske, jf. Sivilombudet dokument 4:3 (2018/2019) (sivilombudet.no).

Isolasjon av innsatte kan skje etter: 

  • beslutning av retten ved varetekt 
  • beslutning av fengselet om hel eller delvis utelukkelse fra fellesskapet (isolasjon) etter straffegjennomføringsloven § 37 syvende ledd (lovdata.no)
  • den innsattes eget ønske

Helsepersonellet dokumenterer tilsyn og oppfølging, herunder årsaken til isolasjonen, tiltakets varighet og eventuelle negative helseeffekter, i elektronisk pasientjournal, jf. helsepersonelloven (lovdata.no) §§ 39 og 40.

Ved behov for eller mistanke om behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten: 

  • Helsepersonellet vurderer behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og henviser i tråd med Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
  • Dersom den innsatte får avslag på rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan innsatte klage. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har ikke klagerett på avslaget, men kan i likhet med kriminalomsorgen, be statsforvalteren vurdere om det er et mulig pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 første ledd. Se også anbefaling om varsel om helseskadelige soningsforhold.

Ved behov for vurdering av innleggelse i psykisk helsevern:

Lege som henviser til psykisk helsevern skal vurdere om det er aktuelt med tvungent psykisk helsevern.

Etablering av tvungent psykisk helsevern forutsetter at en lege ved den kommunale helse- og omsorgstjenesten, det vil si lege uavhengig av mottagende institusjon i psykisk helsevern, har undersøkt den innsatte, jf. psykiske helsevernloven (lovdata.no) § 3-3, jf. § 3-1. Legen som foretar undersøkelsen, gir en skriftlig uttalelse. 

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kriminalomsorgen eller politiet kan begjære tvungent psykisk helsevern. En begjæring sikrer at faglig ansvarlig i psykisk helsevern får relevant informasjon om den innsattes psykiske helse og fungering, noe som bl.a. er relevant for vurderingen av om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. I tillegg får begjærende instans klagerett ved eventuell ikke-etablering av tvungent vern og ved opphør av tvungent vern.

Se Helsedirektoratets kommentarer til psykisk helsevernloven §§ 3-1, 3-3, 3-6 - og kommentarer til psykisk helsevernforskriften n § 7. 

Forebygging av isolasjonsskader

Isolasjonsskader kan forebygges ved blant annet:

  • å snakke med innsatte om tiltak innsatte kan gjøre selv, se brosjyren "Isolert" (kriminalomsorgen.no) utgitt av Skandinavisk isolasjonsnettverk
  • gjennomføre samtale eller undersøkelse utenfor innsattes celle, for eksempel i helseavdelingen, dersom de sikkerhetsmessige rammene tillater dette

Forslag til sjekkliste ved tilsyn av isolerte finnes her

Straffegjennomføringsloven § 37 syvende ledd (lovdata) fastslår at lege skal varsles om utelukkelse fra fellesskap, uten ugrunnet opphold. Isolasjon av innsatte er et av statens mest inngripende virkemidler.

Isolasjon kan gi helsemessige skader. Isolasjon kan gi psykiske lidelser og kan forsterke allerede eksisterende lidelser. Negative helseeffekter kan oppstå raskt, og helserisikoen øker med varigheten av isolasjonen. Innsatte har i utgangspunktet en overhyppighet av psykiske lidelser, og isolasjon kan utløse og forsterke dette. Flere menneskerettighetsorganer har uttrykt bekymring for omfanget av isolasjon i Norge og for at innsatte med psykiske lidelser blir isolert, og at deres tilstand da forverrer seg. 

I menneskerettsloven §§ 2 og 3 fremgår det at flere internasjonale konvensjoner er gjort til norsk rett, blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Ved motstrid skal de nevnte konvensjoner og protokoller gå foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. 

Grunnloven § 93 andre ledd og EMK art. 3 er likelydende: "Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff." Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at mangelfullt tilsyn og helsefaglig oppfølging av isolerte innsattes helsetilstand, kan føre til krenkelse av torturforbudet. Det må derfor være etablert et system for jevnlig oppfølging av den isolertes tilstand av helsepersonell. 

Helsetjenestens oppfølgning av innsatte i isolasjon er ikke direkte regulert i helselovgivningen, men retten til helsehjelp og krav til faglig forsvarlig helsehjelp fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. I tillegg til norsk lovverk, har Europarådet og FN vedtatt menneskerettslige standarder som omhandler bruken av isolasjon i fengsel. Disse standardene er ikke rettslig bindende ("soft law"), men gir føringer og anbefalinger som kan forebygge krenkelser av det absolutte forbudet mot tortur og umenneskelig behandling. 

De europeiske fengselsreglene og Mandelareglene gir anbefalinger om krav om daglig tilsyn av innsatte som er isolerte i 22 timer eller mer. Dette anbefales også av Europarådets torturovervåkingskomité (CPT).

  • Mandelareglene (sivilombudet.no) 
  • FNs standard minimumsregler for behandling av innsatte, se særlig regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon av innsatte: regel nr. 25.1, nr. 33, nr. 34, nr. 44 og nr. 46.
  • De europeiske fengselsreglene (kriminalomsorgen.no)
  • De etablererer en minstestandard for europeisk behandling av innsatte, se følgende regler om helsetjenestens rolle ved isolasjon: regel nr. 43.2 og nr. 43.3. 

Helsedirektoratet vurderer at kravet til faglig forsvarlig helsehjelp, likebehandling, fare for brudd på den menneskerettslige forpliktende EMK art. 3 og føringene i ovenfornevnte menneskerettslige standarder tilsier at helse- og omsorgstjenesten etter gjeldende rett har en plikt til å sørge for daglig tilsyn av isolerte innsatte (22 timer eller mer).


Helsedirektoratet (2024). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal oppsøke innsatte som isoleres så raskt som mulig. Deretter skal helsepersonell følge opp innsatte avhengig av omfanget av isolasjonen, herunder i helger og helligdager [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 13. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel-horingsutkast/den-kommunale-helse-og-omsorgstjenestens-oppfolging-av-innsatte-under-oppholdet-i-fengsel/den-kommunale-helse-og-omsorgstjenesten-skal-oppsoke-innsatte-som-isoleres-sa-raskt-som-mulig.deretter-skal-helsepersonell-folge-opp-innsatte-avhengig-av-omfanget-av-isolasjonen-herunder-i-helger-og-helligdager

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: