5. Særlig om nødsituasjoner og nødrett/nødverge

Generelt

Regler om bruk av tvang i nødsituasjoner finnes blant annet i helsepersonelloven, psykisk helsevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter. Det er imidlertid bare reglene i smittevernloven kapittel 5, og til en viss grad helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og psykisk helsevernloven, som kan gi hjemmel for bruk av tvang for å hindre at en smittet person smitter andre.

I en situasjon der de ovennevnte regelverkene ikke er anvendelige er det i utgangspunktet ikke anledning til å bruke tvang overfor en person for å forhindre spredning av smitte, med mindre situasjonen faller inn under straffeloven 2005 §§ 17 (nødrett) eller 18 (nødverge).

Innenfor den tiden som står til rådighet må alternativer være prøvd før det gripes inn med fysisk makt eller andre tvangstiltak basert på nødrett eller nødverge. Beslutningen om nødrett må begrunnes og nedtegnes i journal, og ved bruk av nødrett for smittevernformål i det psykiske helsevernet bør kontrollkommisjonen informeres. Bruk av tvang eller makt i enkeltstående nødsituasjoner når personen har utviklingshemming, skal behandles i samsvar med reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Rundskriv til kapittel 9 og vedtaksmaler finnes på Helsedirektoratets nettsider.

Ved gjentatte nødsituasjoner som involverer samme person, bør saken drøftes med kommunelegen, og det må legges vekt på å finne en annen måte å håndtere situasjonen på.

Nærmere om nødrett

Etter straffeloven 2005 § 17 (lovdata.no) om nødrett er en handling som ellers ville være straffbar, lovlig når:

  • handlingen blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte
  • skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Vilkåret om interesseavveining står sentralt i nødrettsvurderingen. I dette ligger at hvis nødrett skal kunne benyttes for å avverge spredning av smitte i omgivelsene, må smittefaren være relativt nærliggende og konkret. Til tross for at nødrett er nevnt som et mulig rettsgrunnlag i veiledningen som ble sendt ut 27.3.2020, må det legges til grunn at det kun er i unntakstilfeller at det vil være adgang til å bruke nødrett for smittevernformål. Det må som hovedregel være en forutsetning at personen er bekreftet smittet med covid-19, i tillegg til at personen har en atferd eller livsførsel som innebærer høy smitterisiko i form av nærkontakt med mange personer. Det kan da tenkes å være grunnlag for bruk av nødrett der det ennå ikke er fattet et vedtak etter smittevernloven, eller det jobbes med å få på plass en frivilling løsning for isolering. I slike tilfeller må det sørges for snarest mulig å få på plass et vedtak om isolering etter smittevernloven, dersom frivillig smitteisolering ikke er mulig.

Det understrekes at bruk av nødrett i påvente av vedtak etter smittevernloven ikke skal være normalsituasjonen.

I tillegg til straffelovens krav til nødrettshandlinger, har også forsvarlighetskravet i helselovgivningen betydning. I forsvarlighetskravet ligger både en plikt til at tilrettelegge tjenestene til den enkelte tilrettelegges slik at nødsituasjoner i størst mulig utstrekning unngås, og krav til selve nødrettshandlingen.

Når det gjelder plikten til å tilrettelegge for at nødsituasjoner i størst mulig grad unngås, vises særlig til avsnittet «Beboere i bofellesskap, omsorgsboliger mv» i kapittel 2, hvor bl.a. relevante tiltak for forebygging av behov for tvang er beskrevet. Smitteverntiltak skal være forholdsmessige, og tilpasses personens utfordringer og særlige forutsetninger og behov på en måte som gjør at et en forsvarlig smitteisolering kan gjennomføre med minst mulig bruk av tvang. 

Når det gjelder nødrettshandlingen, ligger det i dette at tiltaket må være minst mulig inngripende og belastende for personen det gjelder. Hva som er det minst inngripende og belastende alternativet, må bygge på en konkret og individuell vurdering.

Nærmere om nødverge

Etter straffeloven 2005 § 18 (lovdata.no) om nødverge er en handling som ellers ville være straffbar, lovlig når handlingen: 

  • blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep
  • ikke går lenger enn nødvendig
  • ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker og angriperens skyld

Atferd som vil kunne utgjøre et ulovlig angrep, er utagerende og/eller aggressiv atferd med særlig høy smitterisiko eller fryktskapende virkning overfor omgivelsene, som for eksempel spytting eller hosting opp i ansiktet på andre mennesker, eller tilsvarende. Slik atferd vil kunne innebære overtredelser av straffelovens bestemmelser om hensynsløs atferd, evt. kroppskrenkelse, og nødvendig avvergelse av slike konkrete handlinger overfor en selv eller andre mennesker vil kunne anses som nødverge.

Sist faglig oppdatert: 16. juni 2020