Helsepersonell med godkjenning fra andre land får ikke automatisk rett til å benytte norsk beskyttet tittel, før de er godkjent av norske myndigheter. Når Helsedirektoratet mottar søknad om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fra helsepersonell utdannet i utlandet, foretas en vurdering av søkers gjennomførte og beståtte utdanning, øvrige yrkeskvalifikasjoner og om vedkommende har en gyldig godkjenning fra utdanningslandet.
Som EØS-medlem er Norge bundet av EUs regelverk for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Utdanningene for lege, tannlege, sykepleier, jordmor og provisorfarmasøyt er harmonisert i samtlige EØS-land og oppfyller derfor direktivets minstekrav til nivå, omfang og varighet.
For helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS og Sveits blir det foretatt en konkret og individuell vurdering av om vedkommende har eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet, f. eks gjennom yrkeserfaring, videre- og etterutdanning eller andre kvalifiserende tiltak.
For helsepersonell utdannet utenfor EØS-området og Sveits stilles det tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges;
- Dokumentere norsk språk på nivå B2
- Gjennomføre kurs i nasjonale fag
- Prøve i legemiddelhåndtering for lege, tannlege, sykepleier og farmasøyt
- Fagprøve for lege, sykepleier, og tannlege