Akutthjelperordningen bør baseres på egne avtaler forankret i samarbeidsavtalene mellom kommune, helseforetak

Det skal inngås avtale mellom akutthjelperordningen (virksomhet eller organisasjon), kommunen og helseforetak der krav og ytelser fra alle parter er klargjort, for eksempel når det gjelder oppfølging av oppdrag, yrkesskadeforsikring, administrasjon og videreutvikling av ordningen.

Avtaletekst for samarbeid mellom kommuner og helseforetak, og akutthjelperordningen (se forslag til avtalemal (DOCX)) bør tydeliggjøre:

At det er kommuner og helseforetak som inngår avtaler om bistand fra akutthjelperorganisasjon som er ansvarlige for at ordningen utøves forsvarlig.
Ansvarsfordelingen mellom partene (kommune, helseforetak og akutthjelperorganisasjon).
Forventninger når det gjelder kvalitet på tjenesten og omfang av beredskapen.
Kostnadsfordeling mellom avtalepartene når det gjelder investeringer, drift og vedlikehold av medisinsk utstyr, forbruksmateriell, kommunikasjonsutstyr og eventuelle lønnskostnader.

I kommuner med interkommunale brann- og redningsvesen

Der det er etablert interkommunalt samarbeid om brann- og redningstjeneste, inngår helseforetaket og kommunen(e) avtaler om akutthjelperordningen om dette.

På landsbasis har mer enn 2/3 av brannpersonellet en annen hovedarbeidsgiver enn brann- og redningstjenesten. Dette kan medføre:

Lønnskostnader når deltids ansatte brannpersonell må forlate hovedarbeidsgiver for å rykke ut på oppdrag.
Utgifter for brannvesenet til opplæring, re-trening, anskaffelse/vedlikehold av akutthjelperutstyr og forbruksmateriell.

Røde Kors- og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner

Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner har i noen tilfeller inngått avtaler med helsetjenesten om å delta i akuttberedskapen. Dette medfører at de har:

Førstehjelpere på ulike kompetansenivåer.
Systemer og ressurser for å drive opplæring og re-trening.
Akutthjelper-utstyr, beredskapsambulanser, båter og snøskutere.
Unntaksvis behov for å dekke tapt arbeidsfortjeneste.

Refusjon av faktiske utgifter vil være den største kostnaden ved bruk av frivillige som akutthjelpere.

Andre frivillige organisasjoner

Samarbeidsavtale inngås med utgangspunkt i malen for samarbeidsavtale mellom helseforetak, kommuner, samt Røde Kors og Norsk Folkehjelp sine distrikts- og lokalorganisasjoner.

Felles for avtalene

I denne veilederen fremgår det hvilke krav kommuner og regionale helseforetak bør sørge for er sikret, i forbindelse med inngåelse av avtaler om akutthjelper og oppfølgingen av disse avtalene. Dette omfatter blant annet krav til innholdet i tjenesten, akutthjelpers kompetanse, bemanning og utstyr, vedlikehold av kompetanse og utstyr, krav til organisering, tilgjengelighet, prosedyrer, rutiner for samhandling med AMK og legevaktsentral mv.

Omfanget av beredskapen fastsettes i fellesskap på bakgrunn av likeverdighet og felles ambisjon, og bør ikke være ensidig pålagt organisasjonen eller virksomheten fra kommunens eller helseforetakets side.

Kommunen eller helseforetak som inngår avtale om bistand fra akutthjelperordningen plikter å innhente nødvendig dokumentasjon på formelle kvalifikasjoner, og gi tilstrekkelig faglig og administrativ oppfølging i forbindelse med ordningen, som en del av sin internkontroll.

Avtalepartene har et gjensidig ansvar for å sikre at prosedyrene for samhandling og operativ utførelse er tilpasset akutthjelperens kompetanse. Se forslag til nasjonale prosedyrer for akutthjelperordningen (DOCX).

Spesielt for FORF

I en felles samarbeidsavtale mellom de 4 regionale helseforetakene og organisasjonene Norsk Folkehjelp (NF) og Røde Kors (RK), er det beskrevet grunnlaget for godtgjøring og takster i avtalens punkt 14. Der omhandles innholdet i hva som bør reguleres i avtalen med de lokale kommuner og helseforetak. Dette regulerer de frivillige organisasjonenes bidrag til prehospital helseberedskap, og omfatter akutthjelperordningen i tillegg til beredskapsambulanse, katastrofeberedskap og pasientoppdrag utenfor vei. Denne avtalen beskriver et nasjonalt rammeverk i forbindelse med prehospital helseberedskap, for å skape gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom det lokale helseforetaket og de frivillige organisasjonene.

For akutthjelpere fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp er det lagt opp til at det bør tegnes egen avtale om akutthjelperordninger, som inngås mellom helseforetak og organisasjonenes distrikts- og lokalorganisasjoner. Det anbefales i forslaget til avtaletekst at denne er en tre-parts avtale mellom kommune, helseforetak og frivillig organisasjon.

Kommuner og regionale helseforetak skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler slik at pasientene og brukerne får et helhetlig og forsvarlig tilbud av helse- og omsorgstjenester, herunder planer for den akuttmedisinske kjeden (spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e; helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1) (lovdata.no).

I tråd med akuttmedisinforskriften § 5 skal akutthjelperordningen baseres på avtaler. Det følger av helsetilsynsloven § 5 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd, at kommunen eller helseforetaket skal etablere internkontrollsystemer og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter (Helsetilsynsloven 2017) (lovdata.no). Det er gitt nærmere bestemmelser om internkontroll i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 2016) (lovdata.no). Dette gjelder også bruk av akutthjelpere i den akuttmedisinske tjenesten.

Siste faglige endring: 01. desember 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2023). Akutthjelperordningen bør baseres på egne avtaler forankret i samarbeidsavtalene mellom kommune, helseforetak [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 01. desember 2023, lest 17. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/akutthjelperordningen/etablering-av-akutthjelperordningen/akutthjelperordningen-bor-baseres-pa-egne-avtaler-forankret-i-samarbeidsavtalene-mellom-kommune-helseforetak

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no