Spesialisthelsetjenesten formidler informasjonen om sykdom eller utviklingsvik og er ansvarlig for at det gjøres en kartlegging ut fra individuelle behov for videre oppfølging.
Dersom ultralydundersøkelse gir mistanke om sykdom eller utviklingsvik hos fosteret eller NIPT gir testpositivt svar, henvises den gravide snarest videre til et fostermedisinsk senter for videre oppfølging. I denne overgangen frem til den gravide får utført en konsultasjon ved et fostermedisinsk senter, er det viktig at den som henviste den gravide er tilgjengelig for støtte.
Det er viktig med forståelig informasjon slik at den gravide og partner forstår grunnen til at de er henviset til et fostermedisinsk senter. Mengden av informasjon vurderes og detaljer og faguttrykk unngås.
Selv om kunnskap om funnet tilsier at prognosen er god eller dårlig vurderes det hva som er hensiktsmessig å formidle da undersøkelsene ved fostermedisinsk senter kan avdekke ytterligere funn som forandrer prognosen.
Ved påvist alvorlig sykdom eller misdannelse hos et foster, vil den gravide (og partner) få saklig, faglig og grundig informasjon for å kunne ta stilling til spørsmål om å fortsette svangerskapet, eventuelt med behandling av fosteret, eller å avbryte svangerskapet. I enkelte tilfeller er det ikke mulig å gi noe endelig svar eller stille en sikker diagnose før etter fødselen. Valget om å fortsette eller avbryte svangerskapet er kvinnens valg. Legen formidler hvilke medisinske muligheter og andre støttetiltak som finnes og de mulige konsekvensene av disse på en nøytral måte.
Utdypende informasjon om påvist eller mulig alvorlig sykdom formidles av spesialist i fostermedisin. Denne samtalen planlegges.
Fostermedisiner gir nøytral og adekvat informasjon om muligheter for behandling før og etter fødselen og muligheten for svangerskapsavbrudd.
I en del tilfeller foregår formidlingen i en eneste samtale, men det vil oftest være behov for to eller flere samtaler. Ut fra type samtale/behov, vurderes det om det vil være flere fagpersoner som deltar i samtalen.
I informasjonsprosessen kan det være aktuelt og nødvendig å inkludere spesialister som for eksempel genetiker, barnelege eller barnekardiolog. Det er den aktuelle problemstillingen som avgjør om og hvem som deltar i samtalen.
Etter samtale får gjerne den gravide med skriftlig informasjon til støtte for hukommelsen. Dette kan for eksempel være en kort beskrivelse av undersøkelsen, hva som er informert/diskutert med den gravide og den videre planen. Spesialisthelsetjenesten vil ofte se det som hensiktsmessig at det opprettes et team av fagpersoner (f.eks. jordmor med ultralydutdanning, fostermedisiner, barnelege) og den gravide får oppgitt en kontaktperson i teamet. . Ønske om å avbryte svangerskapet eller ikke kan for eksempel endres etter noe tid.
Når svangerskapet går videre fram mot fødsel etter påvist patologiske funn legges det en plan i samarbeid med den gravide, hvor individuelle behov og ønsker vektlegges, for hyppighet av kontroller både ved fostermedisinske senteret og hjemsykehuset. Samtale med jordmor vedrørende fødsel, omvisning på nyfødt intensiv avdeling (dersom det er aktuelt), vil ofte være aktuelt. For mange skaper det trygghet å ha sett avdelingen (med kuvøser) og fått informasjon.