Resultater
Statistikken viser at i 2024 var det ca. 20 % av befolkningen fikk helsehjelp med et problem som kan knyttes til psykisk helse og/eller rusmiddelbruk i løpet av året. Det er svært mange personer, og mange av disse personene har sannsynligvis lettere helseplager som ikke krever omfattende behandling eller oppfølging, som f.eks. søvnforstyrrelse.
For å gi et mer nyansert bilde av psykisk helse – og rusmiddelproblemer i befolkningen har vi delt inn pasientene i tre kategorier. Den første kategorien inkluderer alle pasienter som nevnt over, og som utgjør de 20 % av befolkningen. I den andre kategorien er pasienter med mindre alvorlige tilstander i allmennlegetjeneste, legevakt og kommunal helse- og omsorgstjeneste. (symptomdiagnoser i ICPC-2) ekskludert. Utvalget fra spesialisthelsetjenesten er det samme i som i kategorien over. Denne kategorien utgjør ca. 10% av befolkningen. Den tredje kategorien er et utvalg pasienter i spesialisthelsetjenesten som har mottatt helsehjelp for diagnoser i ICD-10 som kan sies å være mer alvorlig psykiske lidelser og er definert i Helsedirektoratets rapport Styringsinformasjon til helsefellesskapene Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser Rapport IS-3047. Litt mindre enn. 1% av befolkningen er registret med disse diagnosene.
Kartet viser variasjon mellom helsefellesskapi andelene av innbyggerne som har mottatt helsehjelp for problemer med psykisk helse og/eller rusmiddelbruk. Andelen av befolkningen i denne gruppen er høyest i Østfold helsefellesskapsområde og Vestfold helsefelleskapsområde (22,2%). Agder, Lofoten Vesterålen og Salten samt Finnmark helsefelleskapsområder ligger også over gjennomsnittet for Norge. Helse Fonna ligger lavest sammen med Sogn og Fjordane helsefellskap. Antallet pasienter høyest i Oslo siden Oslo har flest innbyggere totalt.
Det er mulig å se statistikken fordelt på KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), eller kommuner gruppert etter sentralitet (ssb.no).
Statistikken viser forekomst i befolkningen etter kjønn, aldersgrupper og bistandsbehov. For å sikre at statistikken er anonym vises disse fordelingene hver for seg. Det er f.eks. ikke mulig å hente ut statistikk over hvor mange kvinner og menn det er i hver aldersgruppe.
Litt over 1,1 millioner personer har mottatt helsehjelp i 2024 med et problem som kan knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelbruk. Ca. 970 000 av disse er ikke registrert i KPR med behov for bistand. Resten, litt over 150 000 personer totalt, har både mottatt helsehjelp med et problem som kan knyttet til psykisk helse og/eller rusmiddelbruk og fått kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse 150 000 personene har ca. 80 000 noe/avgrenset bistandsbehov, ca. 60 000 har middels til stort bistandsbehov og ca. 36 000 har omfattende bistandsbehov.
I fanen for tjenester viser vi hvor stor andel av personer med psykisk helse -og rusmiddelproblematikk som mottar ulike tjenester i spesialist- og primærhelsetjenestene i 2023. Tjenestene som vises er kommunale helse- og omsorgstjenester, legevakt og allmennlegetjenester og planlagt og akutt behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har bare statistikk over hvor mange unike personer som har benyttet en og en tjeneste, så vi kan ikke si hvor mange som har benyttet flere ulike tjenester samtidig i løpet av året.
Det er ikke skilt mellom personer registrert i spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten/kommunehelsetjenesten eller begge deler. En person teller en gang uansett omsorgsnivå.
Dersom du savner informasjon eller har forslag til forbedring av visningene ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet.
Der det er mulig viser vi også statistikk for hver kommune. Noen av de minste kommunene er gruppert for at det ikke skal være mulig å finne tilbake til enkeltpersoner i statistikken. Resultatene vises i så fall samlet i kategorien "øvrige kommuner i helsefellesskapet".
Forbehold ved tolkning
Statistikken som vises, er deskriptiv. Det vil si at Helsedirektoratet beskriver en situasjon i tjenestene, men tallene viser ikke om tjenestene har riktig omfang, innhold eller kvalitet. Det finnes også normativ statistikk i form av nasjonale kvalitetsindikatorer, bla. for psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Kvalitetsindikatorene er utviklet av Helsedirektoratet ved bruk av kunnskapsoppsummeringer og samarbeid med relevante fagmiljøer for å kunne si noe om hva som er god kvalitet i tjenestene.
Deskriptiv statistikk er likevel nyttig for lokal refleksjon og i styring og planlegging av tjenestene fremover i tid.
Vi har også valgt å dele inn i tre diagnosegrupper. Diagnosene sier i utgangspunktet ikke noe om alvorlighet eller funksjonsevne hos pasientene. Når 20% av befolkningen har mottatt helsehjelp for psykiske helseplager eller rusmiddelproblemer, er det god grunn til å anta at mange personer har milde eller forbigående helseplager. Det kan også være ulik praksis når det gjelder bruk av denne typen diagnoser. Det kan også finnes personer med lidelser som ikke har oppsøkt helse- og omsorgstjenesten. Det betyr at det virkelige antallet personer som har psykisk helse eller rusmiddelproblemer kan være høyere enn det denne statistikken viser.
Kildene for statistikken er Norsk pasientregister og Kommunalt pasient og brukerregister. Diagnosekodene som rapporteres til begge registrene skal være relevante for en kontakt (f.eks. en konsultasjon eller innleggelse) og ikke en oppramsing av samtlige sykdommer. Ved behandling av andre lidelser, vil tjenestene bare unntaksvis registrere psykisk helse og rusmiddeltilstander. En person som behandles for en brukket arm f.eks. kan også ha et psykisk helseproblem, uten at dette er en relevant opplysning for behandlingen av armen. Det kan også være ulik praksis når det gjelder registrering av flere diagnoser samtidig i forbindelse med helsehjelp, så vi kan ikke utelukke at det forekommer en underrapportering av psykisk helse og rusproblemer i de ulike helse- og omsorgstjenestene. Diagnoser stilles av allmennleger eller i spesialisthelsetjenesten. Personer kan derfor motta helsetjenester i hjemmet eller praktisk bistand fra kommunale helse- og omsorgstjenester fordi de har psykisk helse- og rusmiddelproblemer, uten at dette alltid er registrert med en diagnosekode.
Om statistikken
Utgangspunktet for statistikken er alle registrerte pasienter i KPR og NPR som er registrert med en diagnose som gjelder psykisk helse og rusmiddelbruk. Vi har utelatt diagnoser knyttet til demens og medfødte misdannelser, siden denne pasientgruppen i utgangspunktet har behov for andre typer helsehjelp.
Statistikken er utviklet for å gi styringsinformasjon om hvor mange personer i kommuner, helseforetak og på nasjonalt nivå som har hatt kontakt med helsetjenesten med psykiske helseplager eller rusmiddelproblem. Det er vanskelig å hente ut denne type statistikk lokalt, fordi helse- og omsorgstjenestene i kommunene legger bistandsbehov og ikke sykdomstilstand til grunn for tildeling av tjenester. Denne statistikken bygger på diagnoseopplysninger fra allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til diagnoser som er registrert i elektronisk pasient journal (EPJ) for kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter som har mottatt behandling i enheter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også i statistikken, selv om de ikke er registrert med en diagnose innenfor områdene psykisk helse eller rus.
Som et bidrag til planlegging og styring av tjenestene til denne pasientgruppen viser vi også oversikt over fordeling av pasienter etter bistandsbehov og hvilke tjenester de mottar.
Bistandsbehov er avledet av opplysninger om funksjonsevne. Funksjonsevne kartlegges og rapporteres til KPR når det fattes vedtak om tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Personer som ikke har vedtak om disse tjenestene, er ikke registrert med funksjonsevne og kommer dermed i denne kategorien. Vi vet ikke sikkert om alle personer med nedsatt funksjonsevne har et vedtak, og derfor er det mulig at statistikken ikke fanger opp alle personer med bistandsbehov i de ulike gruppene.
Definisjoner og datakilder (Beskrivelse)
Statistikken bygger på data fra Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som er overført etter søknad fra Folkehelseinstituttet (FHI) til Helsedirektoratet. Data fra KPR er hentet fra KPR-KUHR (fhi.no) (allmennleger og legevakt) og KPR KTT (fhi.no) (kommunale helse- og omsorgstjenester). Data fra NPR er hentet fra Avtalespesialister (fhi.no), Psykisk helsevern (fhi.no) og Somatikk (fhi.no). Data fra begge registre er fra 2019 – 2024.
Psykisk helse og ruslidelser, alle diagnoser
Personer i utvalget er unike personer som i løpet av kalenderåret er registrert med minst en behandling i spesialist og/eller primærhelsetjenesten med følgende opplysninger:
- Alle som er registrert i NPR med diagnosekoder: F10-F69 og F90-F99
- Alle som er registret i KPR med diagnosekoder: P01 -P29, P71 – P82 og P86 – P99
- Alle som er registrert i NPR med behandling i enheter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Psykisk helse og ruslidelser, uten symptomdiagnoser
Når det ikke foreligger en spesifikk sykdomsdiagnose, men pasienten har behov og symptomer som krever helsehjelp, benyttes såkalte symptomdiagnoser i allmennlegetjenesten. Disse kodene beskriver pasientens plager eller allmennlegens vurdering av hovedproblemet. Problemene kan være mindre alvorlige og/eller kortvarige. Derfor viser vi også tall for hvor mange personer som i løpet av ett år har fått helsehjelp, unntatt disse symptomdiagnosene.
Personer i dette utvalget er unike personer som i løpet av kalenderåret er registrert med minst en behandling i spesialisthelsetjenesten og/eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten med følgende opplysninger:
- Alle som er registrert i NPR med diagnosekoder: F10-F69 og F90-99.
- Alle som er registret i KPR med diagnosekoder: P71 – P82 og P86 – P99
- Alle som er registrert i NPR med behandling i enheter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Utvalgte psykiske lidelser
Personer med utvalgte psykiske lidelser er personer som har ICD-10 diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (NPR) innenfor Schizofreni, Bipolar lidelse, Depresjon eller Personlighetsforstyrrelser. Utvalget av diagnoser det samme som er benyttet i Helsedirektoratets rapport IS-3047, Styringsinformasjon til helsefellesskapene, Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser:
- Schizofreni: F20, F25
- Bipolar lidelse: F30, F31
- Depresjon: F32, F33
- Personlighets-forstyrrelser: F60, F61, F62, F63, F65, F66, F68, F69
Demens og psykisk utviklingshemming
Demens og psykisk utviklingshemming er definert som tilstander i gruppen av psykisk sykdom, men personer med demens og/eller utviklingshemming er ikke med i denne statistikken. Helsedirektoratet publiserer egen statistikk for begge gruppene.
Selv om de kan være registrert med andre diagnoser for psykiske lidelser i tillegg, er personer som er registrert med følgende diagnoser i ICD-10 er utelatt fra statistikken:
- Q00 til Q99 (Medfødte misdannelser mv.)
- F00 – F09 (Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser)
- F80 – F89 (Utviklingsforstyrrelser).
Det samme gjelder for følgende diagnoser i ICPC-2:
- P70 (Demens) P85 (Psykisk utviklingshemming)
Gruppering av kommuner i KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), og sentralitet (ssb.no) benyttes av Statistisk sentralbyrå og er gjenbrukt i denne statistikken.