Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Styringsinformasjon om personer med psykisk helse- eller rusmiddelproblemer for kommunene

Her finnes informasjon om hvor mange personer som har oppsøkt helse- og omsorgstjenesten med et problem knyttet til psykisk helse eller rus, hvilke helse- og omsorgstjenester de har brukt siste år, og hvor mange som er registrert med behov for bistand fra kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette er en prøveversjon av statistikken. Dersom du har spørsmål eller forbedringsforslag til statistikken her, ta gjerne kontakt med oss i Helsedirektoratet. Se kontaktinformasjon nederst på siden.

Resultater

Tallene kommer fra Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister. Opplysningene er gjort tilgjengelige etter søknad fra Helsedirektoratet til FHI. Data fra begge registre er fra 2019 – 2023.

Statistikken viser at 1 024 494 personer har mottatt helse- og omsorgstjenester i 2023 med et psykisk helse- eller rusmiddelproblem. Det utgjør omkring 18 % av befolkningen. Kartet viser variasjon mellom helsefellesskap i andelene av innbyggerne som har mottatt helse- og omsorgstjenester for psykisk helse- eller rusmiddelproblemer. Andelen av befolkningen i denne gruppen er høyest i Østfold helsefellesskapsområde med 23,1 %. Vestfold helsefelleskapsområde har også en relativt høy andel på 20,0 %. Sogn og Fjordane helsefellskap ligger lavest med en andel på 14,8 %. Selv om Oslo sin andel på 16,5 % ligger under landsgjennomsnitt, har Oslo helsefelleskap over 118 000 mottakere av helse- og omsorgstjenester med en psykisk helse- eller rusmiddeldiagnosekode. Oslo har det største antall tjenestemottakere, siden Oslo er det helsefellskapet som har flest innbyggere totalt.

Det er også mulig å se statistikken fordelt på KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), eller kommuner gruppert etter sentralitet (ssb.no).

Statistikken skilles etter kjønn, aldersgrupper og bistandsbehov. For å sikre at statistikken er anonym vises disse fordelingene hver for seg. Det er f.eks. ikke mulig å hente ut statistikk over hvor mange kvinner og menn det er i hver aldersgruppe.

Bistandsbehov er avledet av opplysninger om funksjonsevne. Funksjonsevne kartlegges og rapporteres til KPR når det tas en beslutning eller fattes et vedtak om tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Personer som ikke får disse tjenestene, er ikke registrert og kommer dermed i kategorien "ikke registrert bistandsbehov". Vi vet ikke sikkert om alle personer med nedsatt funksjonsevne har et vedtak eller beslutning om tjenester, og derfor er det mulig at statistikken ikke fanger opp alle personer med bistandsbehov i de ulike gruppene.

De aller fleste personer som har mottatt helse- og omsorgstjenester i 2023 med et problem som kan knyttes til psykisk helse og eller rus, er ikke registrert i KPR med behov for tjenester. Dette er ca. 900 000 personer. Det vil si at det er litt over 130 000 personer i denne gruppen som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, enten i institusjon eller eget hjem. 69 342 har noe/avgrenset bistandsbehov, 47 128 har middels til stort bistandsbehov og 14 826 har omfattende bistandsbehov.

Vi har også sett på personer som har mottatt helse- og omsorgstjenester for utvalgte og sannsynligvis mer alvorlige problemer basert på diagnosekoder i spesialisthelsetjenesten, slik disse er definert i Helsedirektoratets rapport Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Ca. 40 000 er registret med disse diagnosekodene, og her er over halvparten registrert med ulike bistandsbehov i KPR.

I fanen for tjenester viser vi hvor stor andel av personer med psykisk helse- eller rusmiddelproblematikk som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester (som bl.a. helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og sykehjem), legevakt og allmennlegetjenester og planlagt og akutt behandling i spesialisthelsetjenesten. Vi har bare statistikk over hvor mange unike personer som har benyttet en og en tjeneste, så vi kan ikke si hvor mange som har benyttet flere ulike tjenester samtidig i løpet av året.

Vi har ikke delt statistikken etter hvilke tjenester en person har mottatt. En person teller en gang, uansett om vedkommende er registrert med spesialisthelsetjeneste, allmennlegetjeneste eller kommunale helse- og omsorgstjeneste – eller flere av disse tjenestene i samme år. En person teller en gang uansett.

Der det er mulig viser vi også statistikk for hver kommune. Noen av de minste kommunene er gruppert for at det ikke skal være mulig å finne tilbake til enkeltpersoner i statistikken. Resultatene vises i så fall samlet i kategorien "øvrige kommuner i helsefellesskapet".

Dette er en første versjon av denne statistikken. Dersom du savner informasjon eller har forslag til forbedring av visningene ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet.

Forbehold ved tolkning

Statistikken som vises, er deskriptiv. Det vil si at Helsedirektoratet beskriver en situasjon i tjenestene, og ikke om tallene viser om tjenestene har riktig omfang, innhold eller kvalitet. Det finnes også normativ statistikk i form av nasjonale kvalitetsindikatorer, bla. for psykisk helsevern for barn og unge,​​​​​ psykisk helsevern for voksne og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Indikatorene er utviklet av Helsedirektoratet ved bruk av kunnskapsoppsummeringer og samarbeid med relevante fagmiljøer for å kunne si noe om hva som er god kvalitet i tjenestene.

Deskriptiv statistikk er likevel nyttig for lokal refleksjon og i styring og planlegging av tjenestene fremover i tid.

Statistikken viser også tall for personer som har fått helse- og omsorgstjenester der det er registrert diagnosekoder for psykisk helse -eller rusmiddelproblemer. Selv om det ikke gjelder alle tjenester i kommunene, legger KPR forskriften klare føringer for all helsehjelp i kommunenes helse- og omsorgstjenester skal rapporteres til KPR.  Likevel kan det finnes personer med lidelser som ikke har oppsøkt helse- og omsorgstjenesten, eller har fått tjenester som ikke er registrert. Det betyr at det virkelige antallet personer som har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer kan være høyere enn det denne statistikken viser.

Diagnosekodene sier i utgangspunktet ikke noe om alvorlighet eller funksjonsevne hos pasientene. Når rundt 18 % av befolkningen har mottatt helse- og omsorgstjenester for psykisk helse -eller rusmiddelproblemer, er det god grunn til å anta at mange personer har lettere eller forbigående plager. Det kan også være ulik praksis når det gjelder bruk av denne typen diagnosekoder. Vi har derfor valgt å vise statistikk for personer som er registrert med noen utvalgte diagnosekoder, som kan bety at de psykiske helseplagene er mer omfattende. Definisjonen er hentet fra den ovennevnte rapporten Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser utgitt av Helsedirektoratet som benytter "alvorlige psykiske lidelser" om disse tilstandene. Her må vi både ta forbehold om at disse diagnosene er ganske ulike, og at funksjonsnivå varierer innenfor samme diagnose.

Kildene for statistikken er Norsk pasientregister og Kommunalt pasient og brukerregister. Diagnosekodene som rapporteres til begge registrene skal være relevante for en kontakt (f.eks. en konsultasjon eller innleggelse) og ikke en oppramsing av samtlige sykdommer. Ved behandling av andre lidelser, vil tjenestene ikke alltid registrere psykisk helse - og rusmiddelproblemer. En person som behandles for en brukket arm f.eks. kan også ha en psykisk lidelse, uten at dette er en relevant opplysning for behandlingen av armen. Det kan også være ulik praksis når det gjelder registrering av flere diagnosekoder samtidig i forbindelse med helsehjelp, så vi kan ikke utelukke at det forekommer en underrapportering av psykisk helse- eller rusmiddelproblemer i de ulike helse- og omsorgstjenestene. Diagnoser stilles av allmennleger eller i spesialisthelsetjenesten. Personer kan derfor motta helsetjenester i hjemmet eller praktisk bistand fra kommunale helse- og omsorgstjenester fordi de har psykisk helse- eller rusmiddelproblemer, uten at dette alltid er registrert med en diagnosekode.

Det er også et problem at data ikke er sjekket opp mot opplysningene i Folkeregisteret. Det vil si at opplysninger om kjønn og bostedskommune er hentet direkte fra tjenestene slik de er registrert der. Vi har også valgt å fjerne personer med usikkert eller uoppgitt kjønn og alder.

Om statistikken

Statistikken er utviklet for å gi styringsinformasjon om hvor mange personer i kommuner, helseforetak og på nasjonalt nivå som har hatt kontakt med helse- og omsorgstjenesten med en psykisk plage eller lidelse. Det er vanskelig å hente ut denne type statistikk lokalt, fordi helse- og omsorgstjenestene i kommunene legger bistandsbehov og ikke sykdomstilstand til grunn for tildeling av tjenester. Denne statistikken bygger derfor på diagnoseopplysninger fra allmennlegetjenesten og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til diagnosekoder som er registrert i EPJ for kommunale helse- og omsorgstjenester. Pasienter som har mottatt behandling i enheter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også i statistikken, selv om de ikke er registrert med en diagnosekode innenfor områdene psykisk helse eller rusproblemer.

Vi har heller ikke skilt mellom psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer. Grunnen er at mange pasienter har samtidige problemer, og at behandling for rusmiddelavhengighet derfor noen ganger er integrert i psykisk helsevern og andre ganger skjer innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Som et bidrag til planlegging og styring av tjenestene til denne pasientgruppen viser vi også oversikt over fordeling av pasienter etter bistandsbehov og hvilke tjenester de mottar.

Under fanen "Last ned data" finner du en veiledning om hvordan du kan hente ut statistikk på egen PC for videre analyse, for å sette inn i egne rapporter e.l.

Definisjoner og datakilder (Beskrivelse)

Utgangspunktet for statistikken er alle personer som i løpet av 2023 er registrert med minst en behandling eller kontakt i Norsk pasientregister (NPR) og eller Kommunalt pasient og brukerregister (KPR) med diagnosekoder innenfor psykisk helse og rusmisbruk. I Norge benyttes to kodeverk for diagnoser. ICPC-2 benyttes i allmennlegetjenesten, og ICD-10 i spesialisthelsetjenesten.  Det vil si at de fleste diagnosekodene i KPR er ICPC-2. Det finnes også registrering av ICD-10 diagnosekoder i KPR, der diagnosekoder meldt fra spesialisthelsetjenesten er en del av grunnlaget for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. I NPR finnes bare ICD-10 diagnosekoder.

Diagnosekodene er de følgende:

  • ICD-10: V (F00-F99) psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser  
  • ICPC-2: P Psykisk (P01-P99)

I tillegg har vi inkludert pasienter som er behandlet i spesialisthelsetjenester innenfor enheter (avdelinger) innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, selv om det ikke er registrert diagnosekoder innen psykisk helse og rusmisbruk.

Utvalgte psykiske lidelser

For å kunne vis statistikk for personer som sannsynligvis har psykiske problemer som trenger tjenester over tid, har vi definert en egen undergruppe av personer med utvalgte psykiske lidelser. Dette er personer registrert i NPR ICD-10 diagnosekoder i NPR og KPR innenfor schizofreni, bipolar lidelse, depresjon eller personlighets-forstyrrelser. Utvalget av diagnosekoder er det samme som er benyttet i Helsedirektoratets rapport Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser:

  • Schizofreni: F20, F25
  • Bipolar lidelse: F30, F31
  • Alvorlig depresjon: F32.2, F32.3, F33.2, F33.3
  • Personlighetsforstyrrelser: F60, F61, F62, F63, F65, F66, F68, F69

Demens og psykisk utviklingshemming

Demens og psykisk utviklingshemming er definert som tilstander i gruppen av psykiske lidelser og adferdsproblemer i diagnosekodeverkene vi bruker i Norge. Personer med demens og/eller utviklingshemming er tatt ut av denne statistikken, både fra hele gruppen og fra gruppen med utvalgte psykiske lidelser. Dette gjelder uansett om personene i tillegg til diagnosekoder innen demens og psykisk utviklingshemming, også er registrert med andre diagnosekoder innen psykisk helse og rusproblemer.

Vi oppfatter at tjenestene til pasienter med demens og psykisk utviklingshemming er annerledes enn tjenester til pasienter med psykiske problemer. Helsedirektoratet publiserer derfor egen statistikk for begge gruppene.

Diagnosekoder innen demens og psykisk utviklingshemming som utelukker personer fra statistikken i ICD-10:

  • F00 – F09 (Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser)
  • F70 – 79 (Psykisk utviklingshemming)
  • F80 – F89 (Utviklingsforstyrrelser)
  • G30 (Alzheimers)
  • G31.0 (Lokalisert hjerneatrofi)
  • G31.8 (Annen spesifisert degenerativ sykdom i sentralnervesystemet)
  • G80 (Cerebral parese)
  • Q90 (Downs syndrom)
  • Q93.4 («Cri-du-chat»-syndrom) 
  • Q93.5 (Angelmanns syndrom)

Diagnosekoder innen demens og psykisk utviklingshemming som utelukker personer fra statistikken i i ICPC-2:

  • A90 (Medfødt feil IKA/multiple medfødte feil)
  • P70 (Demens)
  • P85 (Psykisk utviklingshemming)

Grupperinger av kommuner

Utgangspunktet for gruppering av kommuner er helsefellesskap. I tillegg vises statistikken fordelt på KOSTRA kommunegrupper (ssb.no), og kommunenes sentralitet (ssb.no) som benyttes av Statistisk sentralbyrå er gjenbrukt i denne statistikken.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Øyvind Olav Schjøtt Christensen: Oyvind.Olav.Schjott.Christensen@helsedir.no.

Relevante lenker

Norsk pasientregister (NPR) - FHI

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) - FHI

Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI)

Gruppering av kommuner etter sentralitet hos - SSB

KOSTRA kommunegrupper - SSB

Først publisert: 16.01.2025 Siste faglige endring: 16.01.2025