Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Beregninger, datautvalg og definisjoner i statistikk om stråleterapi

Datakilde

  • Datakilde er Norsk Pasientregister (NPR) som inneholder helseopplysninger om alle personer som har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten
  • Innrapporterte data til NPR skjer fra uttrekk av data gjort i stråleterapiavdelingenes informasjonssystemer. Disse systemene er koplet til behandlingsapparatene for kontroll og ikke til sykehusenes andre informasjonssystemer

Publiseringsfrekvens

Statistikken oppdateres årlig. Da behandlingsserier kan gå over mange uker vil innrapporterte data for et år først være komplette i mars/april påfølgende år

Begrepsforklaringer

Stråleterapi

Med stråleterapi menes bestråling med ioniserende stråler mot områder som ønskes behandlet. Stråleterapi gis med store doser ioniserende stråling som kan være dødelig om gitt feil. I de aller fleste tilfeller er det behandling av ondartede (maligne) svulster, men det kan også være premaligne svulster eller godartede (benigne) lidelser.

Periodisering

  • Periode er valgt tidsperiode (år), fra 2016, som vist statistikk gjelder for. 
  • Trendperiode er tidsspennet (fraÅr-tilÅr) som statistikk gjelder for 

Pasient

  • Pasient er definert med unik identifikator. Pasient telles bare en gang pr. år ut fra startdato på Behandlingsserie, dette gjelder beregninger ut fra både bosted og behandlingssted. Unntaket er om en pasient blir behandlet for flere kreftdiagnoser innenfor ett og samme år.
  • Behandlingsserie er et definert behandlingsopplegg gitt over en viss tid mot et eller flere definerte anatomiske områder (se Anatomisk region og Referansevolum), og er en sammenhengende serie av enkeltfraksjoner som til sammen gir den ønskete stråledosen til behandlingsvolumene. Det kan være flere Behandlingsserier pr. år og de telles på startdato for hver Behandlingsserie. 
  • Ny pasient er den første Behandlingsserien den enkelte Pasient får, dvs. ny pasient i stråleterapisammenheng

Hvor

  • Behandlingssted er stedet hvor behandlingen gis. Dette kan filtreres i: Norge/Regionalt helseforetak (RHF)/Sykehus
  • RHF er de fire regionale helseforetakene:
    • Helse Sør-Øst RHF
    • Helse Vest RHF
    • Helse Midt-Norge RHF
    • Helse Nord RHF
  • Sykehus kan være et helseforetak (HF) eller sykehus i et HF (Radiumhospitalet og Ullevål i Oslo universitetssykehus HF (OUS HF)) der stråleterapi gis:
    • Oslo Universitetssykehus HF (OUS HF)
      • OUS Radiumhospitalet
      • OUS Ullevål sykehus
    • Sykehuset innlandet HF, Gjøvik
    • Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
    • Stavanger universitetssykehus HF
    • Haukeland universitetssykehus, Helse-Bergen HF
    • Ålesund sykehus, Helse Møre & Romsdal HF
    • St. Olavs hospital HF, Trondheim
    • Nordlandssykehuset HF, Bodø
    • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
  • Bostedsregion er bosted for pasienten. Dette kan filtreres i: Norge/RHF
  • Migrasjon er pasienter som behandles i et annet RHF enn bostedsregion for Pasienten. 
  • Pasienter/100.000 innbyggere: Relativ fordeling av pasientene ut fra innbyggertall (fra SSB, per 1.1. i aktuelt år) i bostedsregion.
  • Pasienter/kreftinsidens: Relativ fordeling av pasientene ut fra kreftinsidens (fra Kreftregisteret) i bostedsregion.

Frammøter

Disse rapporteres både som frammøter med prosedyrekoder og som apparatframmøter med tilhørende gitt dose hvis behandling. Doser gjelder foreløpig ikke for planlegging. Frammøte og Apparatframmøte må koples for å få prosedyrekode til gitt Apparatframmøte.

  • Planleggingsframmøte (prosedyrekode WEGX* i NCMP-kodeverket) er frammøter på bildegivende apparat for å starte planleggingen, skanne inn pasientenes anatomi og definere volum som skal behandles eller unngås (se Planlegging)
  • Behandlingsframmøte (prosedyrekode WEOA*/WEOB*/WEOC* i NCMP-kodeverket) er frammøter på et Behandlingsapparat for å få planlagt behandling i Behandlingsserien. Behandlingsframmøter registreres på aktuell Behandlingsserie som koples til dato for første frammøte for å unngå dobbeltregistreringer når Behandlingsserien går over flere år.
  • Fraksjon er Behandlingsframmøter tilhørende samme Behandlingsserie. I en Behandlingsserie kan det gis 1-40 fraksjoner. Det betyr at telling av antall fraksjoner i Behandlingsserie i en del tilfeller ikke vil være komplett før et par måneder etter start på Behandlingsserien. 
  • Apparatframmøte er frammøter på et Apparat, men knyttet til Apparat istedenfor til Behandlingsserie. Apparatframmøter registreres/telles på dato da frammøte / behandling skjer. Dette gjelder for apparater til både planlegging og behandling.

Planlegging

  • Doseplan er den behandlingsplanen som lages på grunnlag av intern strålerekvisisjon og innskannet anatomi. Dette er en detaljert beskrivelse til Behandlingsapparat om hvordan behandlingen skal gjennomføres. Registreringsteknisk koples hele doseplanleggingen til Planleggingsframmøtet selv om planleggingen ofte går over flere dager. Behandlingsopplegget kan kreve flere planer, men disse registreres som én plan med planleggingskode i rapporteringen til NPR.
  • Planleggingskoder er prosedyrekoden (WEGX*) for Doseplanen som er godkjent og sendt til Behandlingsapparatet. Denne koden sier noe om behandlingsteknikk og kompleksitet av planen, og brukes hovedsakelig til refusjon for planleggingen. Rapportert planleggingskode kan omfatte flere doseplaner for aktuell behandlingsserie. Det finnes 13 slike planleggingskoder: 
    • WEGX07 Planlegging av behandling uten doseplan
    • WEGX11 Doseplan dosert til punkt/dyp/tverrmål eller automatisk generert målvolum, ett målvolum
    • WEGX12 Doseplan dosert til punkt/dyp/tverrmål eller automatisk generert målvolum, to målvolum
    • WEGX13 Doseplan dosert til punkt/dyp/tverrmål eller automatisk generert målvolum, minst tre målvolum
    • WEGX21 Doseplan med ett manuelt inntegnet målvolum
    • WEGX22 Doseplan med to manuelt inntegnete målvolum
    • WEGX23 Doseplan med minst tre manuelt inntegnete målvolum
    • WEGX31 Doseplan for IMRT/VMAT med ett manuelt inntegnet målvolum
    • WEGX32 Doseplan for IMRT/VMAT med to manuelt inntegnete målvolum
    • WEGX33 Doseplan for IMRT/VMAT med minst tre manuelt inntegnete målvolum
    • WEGX34 Doseplan med inntegning av målvolum basert på flere pustesykluser
    • WEGX40 Doseplanlegging for helkroppsbestråling, intraoperativ stråleterapi, stereotaksi
    • WEGX45 Doseplanlegging for brakyterapi

Behandlingsmodalitet

Stråleterapien kan gis på mange ulike måter, men den kan grovt deles i to hovedkategorier.

  • Ekstern terapi vil si at behandlingen gis med et apparat (se nedenfor) som står utenfor pasienten. Over 90 % av all stråleterapi gis på denne måten.
  • Brakyterapi (braky=nær) er behandling der den radioaktive kilden eller apparatet plasseres inne i pasienten/svulsten. 

En Behandlingsserie gis oftest med kun en modalitet (monoterapi), men kan også gis i kombinasjon.

Inndeling av behandling

  • Intensjon er hensikt med behandling. Den deles grovt inn i kurativt, palliativt, annet og ukjent. Det er en individuell vurdering av rekvirerende lege som ligger til grunn for beskrivelse av Intensjon, og dette kan variere noe. Hvert sykehus vil mappe legens beskrivelse til en av de tre første alternativene før innrapportering.

  • Type opphold er for stråleterapi enten poliklinisk eller inneliggende. I de fleste tilfeller gis behandlingen poliklinisk, men pasientene kan også være inneliggende på sykehuset i hele eller deler av behandlingsforløpet. 
  • Diagnoser kodes ut fra ICD-10 kodeverket (https://finnkode.ehelse.no/). For stråleterapi er det hovedsakelig kreftdiagnoser der kodene starter med en C.
  • Diagnosegrupper. Diagnosekoder kan være vanskelig å huske/kjenne til, og mange hører i stråleterapisammenheng naturlig sammen. De mest vanlige diagnoser er derfor samlet ut fra navn slik at man lett kan velge dem. Da Kreftregisteret grupperer noen få D-koder sammen med C-koder er det også gjort her. For behandling av prostatakreft gis det i en del tilfeller profylaktisk behandling av mamiller, men disse er foreløpig ikke skilt ut i statistikken. En del benigne lidelser kan behandles med stråleterapi. Disse er delt i to: D05 forstadier til brystkreft (DCIS) og andre benigne lidelser.
    • Mamma: C50
    • Prostata (og mamillebestråling): C61
    • Øre-nese-hals: C0-C14, C30-C32
    • Lunge: C33-C34
    • Gynekologisk: C51-C57
    • GI_tykktarm-rektum: C18-C20
    • CNS_øye: C69-C72, D32-D33
    • Lymfom: C81-C86, C96
    • Malignt melanom: C43-C44
    • Metastaser: C77-C79
    • Ben_bløtvev: C40-C41, C45-C49
    • Spiserør: C15
    • GI_anal: C21
    • Myelomatose: C90
    • Urinblære: C65-C68
    • Nyre: C64
    • Skjoldbruskkjertel: C73
    • Bukspyttkjertel: C25
    • GI_mage-tynntarm: C16
    • Leukemi: C91-C95, D45-D47
    • Andre maligne: alle andre C-koder
    • Carcinoma in situ (DCIS): D05
    • Andre benigne: alle unntatt C-koder og D05
  • Aldersfordeling er gruppering av pasienter ut fra alder. Det er valgt 10-års intervall for gruppene mellom 41-80 år, mens pasienter yngre enn 40 eller eldre enn 80 år er samlet i respektive grupper (0-40 og 80+)
  • Kreftinsidens er antall personer som har fått en kreftdiagnose i angitt år

Apparat

  • Type apparat er den Type utstyr som er brukt i Stråleterapi (https://volven.no/produkt.asp?id=477256&catID=3&subID=8). Det finnes to hovedtyper ut fra hva de brukes til:
    • Bildegivende apparat (skannere) brukes til å ta inn pasientanatomi for Planlegging, men brukes også i økende grad for verifisering av pasientposisjon på Behandlingsapparat. For Planlegging kan CT, MR, PET eller UL brukes, men det skilles foreløpig ikke på disse i rapporteringen. Det er planleggingsprosessen som beskrives med planleggingskodene. Ofte brukes en kombinasjon av skannere. Bildene man tar på apparat for å verifisere behandlingen, Image-Guided Radiation Therapy (IGRT), rapporteres foreløpig ikke inn til NPR. 
    • Behandlingsapparat er det/de Behandlingsapparat pasienten får sin Behandlingsserie på. Som oftest gis dette på bare en Type apparat (monoterapi), men i noen tilfeller brukes også kombinasjon av behandlingsmodaliteter med Apparattyper for både Ekstern terapi og Brakyterapi. Over 90 % av all behandling gis med Ekstern terapi på Type apparat = lineæraksellerator (Linak)
  • Apparattype 
  1. Beh.app., C-arm linak
  2. Beh.app., mellomenergetisk (50-150kV)
  3. Beh.app., gammakniv
  4. Beh.app., brakyterapi
  5. Andre terapikilder (ikke registrert i beh.app.)
  6. Simulator
  7. Skanner (CT, MR, PET, UL)
  1. Beh.app., O-ring linak (CT-basert)
  2. Beh.app., O-ring linak (MR-basert)
  3. Beh.app., robotarm linak
  4. Beh.app., intraoperativt
  5. Beh.app., protoner
  • Type 6 og 7 er ikke behandlingsapparater, men brukes til planlegging
  • Type 8 til 10 er programsystem, ikke utstyrstype, og er dermed ikke med i listen over

Begrensninger

Innrapporterte data omfatter bare pasienter som registreres i stråleterapiavdelingenes informasjonssystemer. Følgende typer stråleterapi kommer derfor ikke med i statistikken: 

  • Hudbestråling (10-30 kV) utføres ikke på stråleterapiavdelinger.
  • Hodebestråling med Gammakniv gjøres bare på nevrokirurgisk avdeling, Haukeland sykehus.
  • Brakyterapi av øye utføres på øyeavdelinger. Foreløpig er det bare Ullevål sykehus som legger disse manuelt inn i informasjonssystemet for stråleterapi.
  • Strålebehandling gitt på nukleærmedisinsk avdeling rapporteres ikke her, se egen rapportering under radiologi.
  • Doser gitt med skannere for planlegging eller Image-Guided Radiation Therapy (IGRT) for verifisering registreres foreløpig ikke.

Eventuelle mangler i data

  • I statistikken har det oppstått duplikater i Helse Møre og Romsdal HF, Sykehuset Innlandet HF og St. Olavs hospital HF, noe som også påvirker totaltallene der disse sykehusene inngår:

    • 2016-2020, St. Olavs hospital HF. Duplikater på pasienter, nye pasienter, behandlingsserier, behandlingsframmøter og doseplaner på St. Olavs hospital
    • 2018, Helse Møre og Romsdal HF. Duplikater på antall doseplaner på Ålesund sjukehus
    • 2019, Sykehuset Innlandet HF. Mindre antall duplikater på pasienter, nye pasienter, behandlingsserier og behandlingsframmøter på Gjøvik sykehus
  • Nye pasienter: Pasienter skal spørres om de har fått strålebehandling tidligere på annet sykehus, men eventuelle feilregistreringer kan likevel forekomme, og er ikke mulig å identifisere i disse statistikkene.
  • Når det gjelder kreftinsidens så er det ingen tall på diagnosegruppen metastaser. Årsaken er at i tallene på kreftinsidens, som kommer fra Kreftregisteret, ligger metastaser under primærtumor, og ikke som en egen diagnosegruppe. 
  • Data for perioden 2016-2018 ble etterregistrert. Alle registreringstekniske løsninger manglet på flere sykehus i denne perioden. Det har ført til noen mangler eller usikkerheter i rapporterte verdier. Dette gjelder særlig koding av Intensjon som måtte mappes om fra tekst til koder, og Anatomisk region. 

 

Først publisert: 29.03.2023 Siste faglige endring: 19.01.2024 Se tidligere versjoner