Resultat
I 1. tertial 2021 var andel fristbrudd for pasienter som har startet helsehjelp 4,8 prosent. Det har vært en svak gradvis økning i andel fristbrudd i samme periode fra 2016 til 2019. Resultater for 2020 er ikke sammenlignbare grunnet covid-19 (se "forbehold ved tolkning").
Mellom regionene varierer andelen fra 2,2 prosent i Helse Midt-Norge RHF til 10,8 prosent i Helse Nord RHF.
Forbehold ved tolkning
Resultatene for 2020 viser ikke en reell andel fristbrudd i periodene. Årsaken til dette er at dataene som ligger til grunn, ikke tar høyde for at plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i deler av 1. og 3. tertial og hele 2. tertial 2020.
Plikt til å fastsette frist og til å varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt 27. mars i Midlertidig forskrift om endringer i helselovgivningen for å avhjelpe konsekvenser under utbruddet av Covid-19 fram til 27. mai og ble videreført fram til 1. oktober i Midlertidig forskrift om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. for å avhjelpe negative konsekvenser av utbrudd av covid-19.
Dagens veileder for registrering av ventelister og frister har et tolkningsrom, som kan medføre ulik registreringspraksis. Dagens journalsystemer, som tallene er hentet fra, har ikke god nok funksjonalitet for oppfølging av frister og eventuelle fristbrudd. Det er dessuten forskjeller mellom helseforetakene i rutiner og arbeidsmåter ved mottak og registrering av henvisninger, rapportering og rapportoppfølging. Også ulik opplæring i kodepraksis kan gi varierende datakvalitet.
Om indikatoren
Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal få en frist for når helsehjelpen senest skal starte. Denne fristen for start av nødvendig helsehjelp er en pasientrettighet, og skal sikre god prioritering slik at pasienter med de mest alvorlige sykdommene behandles først. Fristbrudd oppstår altså når helsehjelpen er startet etter den fastsatte fristen.