Fødsel - forekomst av fødselsrifter

Indikatoren måler andelen store fødselsrifter (sfinkterskader).

Resultater 

I 2018 oppsto det store fødselsrifter i 1,6 prosent av alle vaginale fødsler. Dette er den laveste andelen i den 10-årsperioden vi viser data for. 

Helse Sør-Øst RHF har hatt den laveste andelen fødselsrifter i årene 2013-2018, og hadde i 2018 en andel på 1,5 prosent. Helse Midt-Norge RHF har de to siste årene hadde den høyeste andelen, og hadde i 2018 en andel på 2,0 prosent. 

Hos førstegangsfødende som fødte vaginalt i 2018 oppsto det store fødselsrifter hos 2,7 prosent av de fødende. Andelen i 2017 var 2,9 prosent. Det har vært en nedgang i alle helseregionene fra 2017 til 2018.

Hos førstegangsfødende som ble forløst instrumentelt i 2017 oppsto det store fødselsrifter hos 4,9 prosent. I 2017 var andelen 5,6 prosent. Det har vært en nedgang i alle helseregionene fra 2017 til 2018. 

Forbehold ved tolkning

Tallene må tolkes med forsiktighet. Det er ikke utelukkende slik at sykehus med en høy andel fødselsrifter er et sykehus med dårlig kvalitet på fødselsomsorgen.

Observerte forskjeller mellom sykehusene kan skyldes mange forhold. Et problem er at tallmaterialet er lite. Et par fødsler hvor det har oppstått store fødselsrifter kan gi store utslag ved enheter med få fødsler.

Variasjoner mellom fødeinstitusjonene skyldes til dels forskjeller i bruk av tang/vakuum versus keisersnitt, samt ulik diagnosesetting og rapportering. Noen av forskjellene må trolig tilskrives reell variasjon av denne fødselskomplikasjonen.

Sentraliseringen av gravide med forventet risiko i forbindelse med fødsel kan også forklare viktige forskjeller. Sentralisering innebærer at gravide med høyere risiko ved fødsel henvises til fødeinstitusjoner med spesialkompetanse innen fødselshjelp, noe som vil medføre større risiko også for komplikasjoner som fødselsrift.

Større fødeavdelinger og kvinneklinikker kan ha en høyere andel fødselsrifter hos fødende sammenliknet med små fødeenheter. Statistisk sett er det ikke mulig å måle denne skjevfordelingen av risiko nøyaktig og det er derfor vanskelig å justere for denne type forhold.

Om indikatoren

Skade av mellomkjøttet (perineum) er vanligvis ukomplisert i forbindelse med fødselen. Sfinkterskade (skade av endetarmens lukkemuskel) som er en mer alvorlig komplikasjon knyttet til vaginale fødsler. Klinisk erkjente sfinkterskader repareres umiddelbart etter en fødsel. I Norge skjer dette i om lag 2 prosent av alle fødsler (MFR 2015) hvor anal inkontinens etter slike operasjoner kan forekomme hos mellom 25 og 60 prosent av pasientene. Symptomer i form av inkontinens for luft er det vanligste, men opptil 26 prosent rapporterer fekal urgency (plutselig sterk avføringstrang).

Helsetilsynet gjorde i 2004 landsomfattende tilsyn med 26 fødselsinstitusjoner i Norge (1). En hovedkonklusjon i rapporten var at det skjer for mange sfinkterskader i Norge og at behandlingen ikke alltid var i samsvar med forsvarlig praksis.

På bakgrunn av rapporten utarbeidet «Nasjonalt råd for fødselsomsorg» og Helsedirektoratet i 2006 en nasjonal handlingsplan (2). Planen omfattet målrettede tiltak for å redusere antall skader, bedre primærbehandlingen og oppfølgingen av pasienter med sfinkterskader. Som en del av handlingsplanen ble det gjennomført en intervensjonsstudie. Studien viste at forekomsten av sfinkterskader ved fem norske fødeavdelinger ble redusert fra 4,0 prosent til 1,2 prosent.

Indikatoren er delt i 3 kategorier: hos alle som føder vaginalt, hos alle førstegangsfødende ettersom de har en større risiko for sfinkterskade enn flergangsfødende, og hos alle førstegangsfødende som blir forløst ved hjelp av sugekopp eller tang, ettersom dette er forbundet med høyere risiko for sfinkterskade.

 

  1. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/rapport-helsetilsynet-2004/oppsummering-landsomfattende-foedeinstitusjoner-2004/

  2.  Nasjonal handlingsplan. Sfinkterskader ved fødsel bør reduseres i Norge. 2006,

Først publisert: 29.11.2018 Sist faglig oppdatert: 28.11.2019

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no