Resultater
Blant førstegangsfødende i Robson gruppe 1 (spontane rier, ett foster i hodeleie, og minst 37 ukers svangerskap) var andelen fødsler uten større inngrep og komplikasjoner på 69,2 prosent i 2024. Andelen har vært stabil på landsnivå i hele perioden, men det er variasjon mellom helseregionene som har vedvart over tid.
For flergangsfødende i Robson gruppe 3 (spontane rier, ett foster i hodeleie, og minst 37 ukers svangerskap) var andelen fødsler uten større inngrep og komplikasjoner på 93,2 prosent i 2024.
Forbehold ved tolkning
Innføring av nytt pasientjournalsystem ved helseforetakene i Helse Midt-Norge i perioden november 2022 til november 2024 har ført til redusert kvalitet på innrapporterte data til Medisinsk fødselsregister (MFR), som er datakilde til denne indikatoren. Tallene for perioden 2022-2024 for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.
I Norge er fødeinstitusjonene inndelt i tre nivå etter risikoen hos den fødende;
Fødende med lav risiko kan føde på fødestuer, mens fødende som har middels risiko blir henvist til fødeavdelinger eller kvinneklinikker. Fødende med høy risiko, for eksempel ved kompliserte svangerskap, risiko for svært tidlig fødsel eller der man forventer sykt barn, blir henvist til kvinneklinikker. Noen fødeinstitusjoner har få fødsler totalt, og små endringer i antall vil derfor kunne føre til store svingninger i resultatene.
Forskjeller i resultatene mellom fødeinstitusjoner kan ha mange forklaringer:
- Tilfeldigheter
- Ulik bruk av diagnostiske kriterier
- Risikosentralisering
- Variasjoner i fødejournalsystemer
- Variasjoner i rapporteringspraksis
- Reelle forskjeller i kvalitet
Det er ofte en kombinasjon av flere av disse.
Om indikatoren
Fødsel uten større inngrep og komplikasjoner betyr her en fødsel uten keisersnitt, uten bruk av tang eller vakuum, uten blødning over 1500 ml eller transfusjon, uten store fødselsrifter, og med Apgar-skår fem minutter etter fødsel ≥ 7 hos barnet.
Å unngå unødvendig inngripen i det normale fødselsforløpet samtidig som barnet fødes uten sykdom og skade som kunne vært unngått, og at mor har hatt en god fødselsopplevelse, er viktige prinsipper for moderne fødselsomsorg. Verdens helseorganisasjon introduserte i 2001 prinsipper for perinatal omsorg for å unngå unødvendig inngripen og uhensiktsmessig bruk av teknologi i normale fødselsforløp, og for å fremme kunnskapsbasert praksis i Europa.
Mindre inngrep i fødselsforløpet som f. eks. epiduralbedøvelse, medikamentell stimulering av fødselsrier, og igangsetting av fødselen er blitt så utbredt at noen regner det som en del av den normale fødselen. Det er imidlertid ikke faglig enighet om dette. Noen mener at flere kvinner bør tilbys epiduralbedøvelse, og at det burde være unødvendig å oppleve smerte under fødselen. Andre mener at fødselssmerten er en del av en fysiologisk prosess, og at fødselshjelperne ikke skal tilby epiduralbedøvelse uten god grunn. Det eksisterer ulike syn på hva en fødsel er, eller oppfattes som. Vanligvis beskrives to ytterpunkter, dette kalles «fødselsparadigmet». På den ene siden kan fødselen oppfattes som en naturlig, biologisk hendelse som enhver sunn og frisk kvinne kan beherske, og fødselshjelperne skal bare gripe inn dersom det er nødvendig. På den andre siden kan fødselen oppfattes som en medisinsk tilstand forbundet med risiko og unødvendig smerte, og at den beste hjelpen er at fødselen kontrolleres og overvåkes og at smerte lindres eller fjernes helt. I virkeligheten er det nok slik at fødselshjelpere, helsemyndigheter og brukere ikke har enten den ene eller den andre oppfatningen. De fleste mener nok litt av det ene og litt av det andre og er ikke bevisst disse forskjellene.
Det er imidlertid enighet om at større inngrep som keisersnitt og operative vaginale forløsninger (bruk av tang og vakuum) bare skal utføres når det er god grunn for det, og at komplikasjoner som store fødselsrifter, store blødninger, og barn som fødes med surstoffmangel skal unngås så godt det lar seg gjøre. I Norge selekteres gravide under svangerskapet for å vurdere hvilken type fødeinstitusjon kvinnen bør føde ved. Ved innleggelse i fødeavdeling eller kvinneklinikk blir det også gjort en risikovurdering for å finne ut hvilken type overvåking og beredskap som er best for den enkelte kvinne. Både norske og internasjonale studier tyder på at seleksjon fører til mindre unødvendige inngrep og bedre ressursutnytting.
Det vil være nyttig med en kvalitetsindikator som setter fokus på et ønsket fødselsforløp. Både i Danmark og Storbritannia finnes kvalitetsindikatorer for ukompliserte fødselsforløp. Foruten å sette fokus på å fremme ukompliserte forløp, kan den – sett i sammenheng med de andre kvalitetsindikatorene - være et uttrykk for om svangerskapsomsorg, fødselsovervåkning og den fødselshjelp som drives, er kvalitetsmessig god.
