Resultater
Kvalitetsindikatoren viser antall pasienter med diabetes type 1 eller type 2 som bruker blodsukkersenkende legemidler, og som har amputert en tå, fot eller et ben. Tallene vises som amputasjoner per 1 000 diabetespasienter. At resultatet oppgis per tusen fremfor som prosentandel, tilsier at amputasjoner blant pasienter med diabetes ikke er et utstrakt problem i den norske helsetjenesten.
I 2022 var det 1,8 per 1 000 diabetespasienter som måtte amputere en tå, fot eller et ben. Dette er samme nivå som i fjor. Det har vært en nedgang fra 2011 til 2021.
Forbehold ved tolkning
Indikatoren er revidert og publisert med nytt tallgrunnlag (ny nevner) fra Reseptregisteret. Det gjelder også for data fra tidligere år, slik at det er mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Om indikatoren
Alvorlige infeksjoner i diabetiske fotsår kan i enkelte tilfeller være livstruende eller føre til amputasjoner. God forebyggende behandling i primærhelsetjenesten kan bidra til å redusere antall amputasjoner. Forebyggende behandling i primærhelsetjenesten kan for eksempel være tidlig diagnostisering av nedsatt sensibilitet i føttene og nedsatt eller redusert blodomløp i føttene (iskemi).
For å unngå tilstander som kan føre til amputasjon, er det viktig at føttene til pasienter med diabetes blir rutinemessig undersøkt av fastlegen. Anbefalingen i de nasjonale retningslinjene er at føttene skal undersøkes én gang årlig med monofilamenttest og undersøkelse av fotpuls.
Diabetessykepleiere og fotterapeuter er også viktige aktører i forebyggende behandling. Fotterapeuter er særlig viktige med tanke på pleie og stell av føtter, inkludert stell av negler og hard hud. Både tidlig diagnostikk og behandling kan bidra til at pasienten unngår fotsår. Dersom fotsår allerede har oppstått, kan amputasjon unngås ved tett oppfølging av helsepersonell og riktig sårbehandling, samt henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov.
I enkelte tilfeller kan amputasjon skyldes at pasienten har blitt henvist for sent til videre behandling i sykehus. Amputasjoner hos pasienter med diabetes kan derfor også være en indikator på for dårlig samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.