Hjertestans - vellykket gjenopplivning etter hjertestans

Indikatoren viser andelen pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, som fikk tilbake egen hjerterytme.

Resultater

I 2019 var det i alt 3343 registrerte personer med hjertestans utenfor sykehus. Antallet er eksklusive hjertestans-pasienter som er observert av ambulansen. Det var vellykket gjenopplivning for 28 prosent av alle disse. I 2018 var andelen på 27 prosent. Andelen med vellykket gjenopplivning har gått noe ned siden 2015 da den var på 32 prosent.

Forbehold

Selv om noen forskjeller i forekomst av hjertestans utenfor sykehus kan skyldes ulik demografi i de forskjellige områdene i landet, er de observerte forskjellene såpass store at det mest sannsynlig skyldes forskjellig rapportering fra helseforetakene til Norsk hjertestansregister. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

Hjertestans er en sjelden hendelse og forekomsten i en tidsperiode vil påvirkes av tilfeldige variasjoner, som kan få større utslag desto mindre befolkningen i området er. Denne usikkerheten i resultatene er ofte vanskelig å formidle, og endringer som kan være en følge av tilfeldige variasjoner, tilskrives dyktighet eller udyktighet hos behandlende personell. En måte å få fram betydningen av tilfeldig variasjon, er å angi det laveste og høyeste tallet som man forventer å finne resultatet mellom ved gjentatte målinger.

Vellykket gjenopplivning av rundt 30 prosent, er litt høyere enn gjennomsnittet som ble presentert i en europeisk studie som så på hjertestans i en måned (EuReCa-one studien fra 2014). 

Om indikatoren

Andel pasienter som får tilbake egen hjerterytme, initialt vellykket gjenopplivning, er en mye brukt kvalitetsindikator for prehospitale tjenester og måles i Norsk hjertestansregister som at pasienten får tilbake egen pulsgivende hjerterytme i minst 20 minutter, eller frem til pasienten blir overlevert fra ambulansen til en annen del av helsetjenesten.

Denne indikatoren er avhengig av innsatsen og samspillet mellom publikum og alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden:

  • Publikum og tilstedeværende har en avgjørende betydning for vellykket gjenopplivning gjennom tidlig erkjennelse, rask varsling og tidlig start av hjerte-lunge-redning.
  • 113-sentralene tar imot meldinger om medisinsk nød, varsler, sender ut og koordinerer ambulanser og andre ressurser og veileder innringer frem til ambulanse eller annen profesjonell hjelp ankommer. Ved hjertestans er det rutine at 113-sentralen tilbyr veiledning i hjerte-lunge-redning.
  • Tidlig defibrillering ved bruk av hjertestarter øker sjansen for overlevelse enten hjertestarteren kommer med ambulanse eller blir brakt til pasienten av førstehjelpere.
  • Kvaliteten på ambulansepersonellets behandling bidrar til overlevelse.

Overlevelse etter hjertestans, utover initielt vellykket gjenoppliving, vil også være avhengig av kvaliteten på behandlingen etter innleggelse i sykehus.

Data til denne indikatoren er levert fra Norsk hjertestansregister. Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av ambulansepersonell eller tilskuer, skal inkluderes i registeret. Med behandling menes basal eller avansert hjerte- lungeredning (HLR). Det er tilstrekkelig at noen har startet med brystkompresjoner for at pasienten skal inkluderes.

Grunnet etterslep på innsending av data til registeret, vil data fra tidligere publiserte tertialer kunne endres noe. Datakvalitet og kompletthet i 2019 er svært bra for alle unntatt Universitetssykehuset i Nord-Norge som ikke leverte komplette data for 3. tertial.

Først publisert: 29.11.2018 Sist faglig oppdatert: 07.05.2020

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no