3.2.1 Særlig om samtale med søker som trenger behandling med donoregg eller donorsæd
I den innledende samtalen bør legen avklare parets/kvinnens innstilling til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. Dette bør tillegges stor vekt i helhetsvurderingen.
Barn har rett til å få informasjon om donors identitet når de fyller 15 eller 18 år (avhengig av dato for donasjonen)[1]. For å kunne benytte seg av denne retten er det en forutsetning at barnet kjenner til donasjonen. Foreldre har plikt til å fortelle barnet at det har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon slik at barnet selv kan velge om hun/han vil ha informasjon om donors identitet.
Legen skal informere kvinnen/paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
[1] Ved bruk av sæd donert før 1.1.2021 har barnet først rett til å få informasjon om sæddonors identitet ved fylte 18 år.
Legen bør undersøke hvilken innsikt og innstilling kvinnen/paret har til å informere barnet. Svenske Socialstyrelsen sin veiledning Assisterad befruktning med donerade könsceller gir anbefalinger for samtale om temaet:
"En person som blir forelder gjennom donasjon og som dermed mangler genetisk forbindelse til det eventuelle barnet må kunne håndtere dette faktum. Søkeren må også kunne håndtere at barnet har et annet genetisk opphav med genetisk forbindelse til andre personer."
"Søkeren trenger informasjon om og mulighet til å reflektere over et barns rett og behov for kunnskap om sitt genetiske opphav."
"…… At barn har behov for informasjon om sitt genetiske opphav bygger også på kunnskap fra forskning om hva som er best for barns identitet og selvbilde, helse og utvikling. En motiverende samtale med mulighet for refleksjon kan bidra til å skape forståelse og innsikt hos søkeren til å akseptere barns rett og behov for å få vite. Om søkeren selv etter en motiverende samtale er usikker eller negativ til å fortelle barnet om dets genetiske opphav, vil skjule donasjonen eller mangler forståelse for barnets perspektiv, er det en tungtveiende risikofaktor når det gjelder et eventuelt barns muligheter til å få kunnskap om sitt genetiske opphav."
Momenter til samtalen om informasjonsplikt ved bruk av donor:
- Hva tenker søker om at barnet har genetisk materiale fra en donor utenfor familien?
- Hva tenker søker om at barnet kan komme til å ha genetiske halvsøsken utenfor familien, som det er stor mulighet for at barnet kan komme i kontakt med?
- Har søker en forståelse av at det kan ha stor betydning for barnet å kjenne til eget opphav?
- Hva tenker søker om at barnet kan komme til å ta kontakt med donoren?
- Opplyse om fra hvilken alder barnet kan få opplysninger om donors identitet
- Informere om at det har blitt innført en plikt til å fortelle barnet om donasjonen
- Opplyse om at det er anbefalt å begynne å snakke med barnet om donasjonen tidlig
- Informere om at det finnes veiledningsmateriale: Hvordan snakke med barn om deres genetiske opphav (helsenorge.no).
§ 2-7 i bioteknologiloven pålegger foreldre en plikt til å informere om at barnet er blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon:
§ 2-7. Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor
Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette.
Når det gjelder "så snart det er tilrådelig", er det generelle rådet fra fagpersoner å begynne å snakke med barnet om dette så tidlig som mulig, gjerne før femårsalderen. Da blir informasjonen en naturlig del av barnets liv og identitet. Hvis barnet skulle få høre om donasjonen på en ikke-planlagt måte, kan det skade tilliten til foreldrene. Studier har også vist at i familier der donasjon har blitt holdt hemmelig, og barnet har fått vite om donasjonen fra en tredjeperson, er det et mindre positivt samspill enn i familier hvor de har snakket åpent om dette[1].
I Prop. 34 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven punkt 4.2 fremgår det:
Etter artikkel 7 (FNs konvensjon om barns rettigheter) skal barn – så langt det er mulig – ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Blant annet på bakgrunn av denne bestemmelsen ble bioteknologilovens regler om barns rett til informasjon om sæddonors identitet (§ 2-7) innført fra 2005, jf. Ot.prp. nr. 64 (2002–2003).
I følge bioteknologiloven § 2-7 skal legen også opplyse kvinnen/paret om fra hvilken alder barnet vil kunne få opplysninger om donors identitet.
Lenke til informasjon på Helsenorge.no: Hvordan snakke med barn om deres genetiske opphav
Helsedirektoratets rundskriv om assistert befruktning med donorsæd
Helsedirektoratet (2021). 3.2.1 Særlig om samtale med søker som trenger behandling med donoregg eller donorsæd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 01. juli 2021, lest 27. juli 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/vurdering-av-egnethet-ved-assistert-befruktning/generelle-foringer-ved-behandling-og-vurdering-av-soknad-om-assistert-befruktning/3.2.1-saerlig-om-samtale-med-soker-som-trenger-behandling-med-donoregg-eller-donorsaed