Arrestanter i politiarrest har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste og fra spesialisthelsetjenesten på lik linje med befolkningen ellers, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 og § 2-2. Arrestanter kan også ha rett til nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1, jf.§ 1-3.
Behov for helsehjelp i kommunen
For en person som i hovedsak skal tilbringe maksimalt to døgn i arresten, vil behovet for helsehjelp i de aller fleste tilfeller dreie seg om øyeblikkelig hjelp.
Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp-situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Når det gjelder hva som anses som øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern, redegjøres det nærmere for dette i rundskrivet til psykisk helseverforskriften. Dette vil blant annet omfatte psykotiske tilstander med fare for pasientens eller andres liv og helse og akutte psykiske reaksjoner på innlåsing med behov for angstdempende behandling.
Når en arrestant vurderes av helsepersonell, vil det være opp til helsepersonellet å vurdere behovet for helsehjelp, herunder om det dreier seg om en problemstilling som kan vente til arrestanten er løslatt fra arrest eller overført til fengsel.
Arrestantens behov for helsehjelp vil først og fremst vurderes av helse- og omsorgstjenesten i den kommunen der arresten ligger. Dersom arrestanten står på liste hos en fastlege, er hovedregelen at fastlegen kontaktes først. Dersom arrestanten ikke har fastlege, fastlegen ikke er tilgjengelig, eller det av andre grunner ikke er hensiktsmessig å bringe arrestanten til fastlegen, kan legevakten kontaktes. I de fleste tilfeller vil det være mest praktisk at arrestanten tas med til legevakten i den kommunen der arresten ligger.
Helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Ved behov tilbys arrestanten helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Sykehus og fødestuer er pålagt å ta imot pasienter med behov for øyeblikkelig somatisk helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1. Det samme gjelder nærmere utpekte helseinstitusjoner som tilbyr psykisk helsehjelp og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Normalt vil legevaktslege eller fastlege henvise videre til spesialisthelsetjenesten når det er behov for det. Øyeblikkelig hjelp i spesialisthelsetjenesten kan enten ytes poliklinisk eller ved innleggelse.
Tannhelsehjelp
Personer har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til og med året de fyller 28 år, jf. tannhelsetjenesteloven § 1-3 bokstav a og d. I tillegg har enkelte grupper rett til nødvendig tannhelsehjelp på grunnlag av diagnose eller at de er mottakere av andre helse- og omsorgstjenester. Dette inkluderer blant annet psykisk utviklingshemmede, eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie og enkelte grupper rusavhengige. Arrestanter som ikke omfattes av gruppene listet opp i tannhelsetjenesteloven må bli bragt til en privat tannlege ved behov for akutt tannbehandling. Politiet kan ta kontakt med den offentlige tannhelsetjenesten i fylket for bistand til å avklare arrestantens rettigheter. Les mer i artiklene om gruppene som har rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten.
Se nærmere om betaling for helsehjelp i betaling for helsehjelp, transport og vakthold.
Helsehjelp til arrestanter uten lovlig opphold i landet
Alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, samt rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgtjenester for personer uten fast opphold i riket § 1 og § 3.
Videre har alle som oppholder seg i Norge i tillegg rett til følgende helsehjelp, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket § 5:
- helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har vedkommende uansett rett til psykisk helsevern
- nødvendig helsehjelp før og etter fødsel
- svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven
- smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1.
Barn har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, i tillegg til retten til øyeblikkelig hjelp, jf. forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 4.
Arrestanter uten lovlig opphold i riket skal selv dekke kostnadene ved helsehjelp. Dette gjelder som utgangspunkt også for øyeblikkelig hjelp. Se mer i betaling for helsehjelp transport og vakthold.
