Arrestanten har ikke selv tilgang til legemidler under oppholdet i arresten. Det følger av arrestinstruksen at arrestanten fratas legemidler før innsettelse, for oppbevaring og utdeling etter ny legevurdering.
Dersom arrestanten har behov for å bruke legemidler under oppholdet i arresten, skal arresten kontakte lege, som vurderer arrestantens behov for legemidler og ordinerer i tråd med pasientens behov. Dette gjelder både ved reseptbelagte og reseptfrie legemidler og det gjelder også dersom legemidlene tidligere er utlevert til arrestanten av helsepersonell, eksempelvis der arrestanten fratas en multidose eller der arrestanten ikke har de nødvendige legemidlene på seg ved arrestasjon. Legen gir videre anvisning til arrestens personale om utdeling av legemidler til arrestanten.
Det vil først og fremst være aktuelt for arresten å kontakte pasientens fastlege eller legevakten for vurdering av legemidler til arrestanten.
I de fleste tilfeller vil utdeling av legemidler fra arrestens personale kunne skje uten videre involvering fra helse- og omsorgstjenesten. Legen vil vurdere om det er forsvarlig å overlate utdeling av legemidler til arrestens personale. Dersom det ville være forsvarlig og naturlig å overlate legemiddelhåndteringen til pasienten, vil det i de fleste tilfeller være forsvarlig å overlate legemiddelhåndteringen til de ansatte i arresten, så lenge håndteringen ikke krever særlig opplæring eller kunnskap. Arrestens ledelse er da ansvarlig for organisering og å sørge for nødvendig opplæring av ansatte og avvikshåndtering i forbindelse med utdeling av legemidler. Ved avvik bør arresten kontakte helsepersonell.
I noen tilfeller vil legemiddelets styrke og eventuelle skadeevne, oppgavens omfang og arrestantens helsetilstand kunne tilsi at arrestanten har behov for medisinsk bistand for å kunne ta legemidlene. I slike tilfeller har arrestanten rett til å få nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1. Arresten må da avklare ordineringen og håndteringen av legemidler med arrestantens fastlege, legevakten eller annen del av kommunens helse- og omsorgstjeneste, eksempelvis hjemmetjenesten. Det må avklares om politiet skal ta arrestanten med til lege eller annet helsepersonell for å få administrert legemidlene, eller om helsepersonell skal komme til arresten for å utføre legemiddelhåndteringen.
Som hovedregel må arrestanten samtykke til at helsepersonellet kan dele informasjon med politiet som er nødvendig for at legemiddelhåndteringen kan skje på en forsvarlig måte. Dersom arrestanten ikke samtykker til å dele informasjon, må helsepersonellet informere arrestanten om konsekvensene av at legemidler ikke kan gis under oppholdet i arresten.
For arrestanter som skal overføres til varetektssoning i fengsel, kan informasjon om legemiddelbehandling følge arrestanten, såfremt arrestanten samtykker til dette.
Legemiddelhåndtering er et sentralt tema for felles samarbeidsrutiner mellom helse- og omsorgstjenesten og politiet/arrestforvalter. Se mer om dette i rundskrivets kapittel 2 om samarbeidsrutiner mellom helse- og omsorgstjenesten og politiet om politiarrest.
