Helsepersonell skal ikke "klargjøre" for arrest
Når helsepersonell blir kontaktet av politiet med anmodning om å tilse en person som skal innsettes i politiarrest, eller som allerede er innsatt i politiarrest, skal helsepersonellet yte helsehjelp til arrestanten på ordinær måte. Det innebærer at helsepersonellet har taushetsplikt og skal ivareta arrestantens behov for medisinsk hjelp og oppfølging.
I slike situasjoner opptrer ikke helsepersonellet som sakkyndig på vegne av politiet. Helsepersonellet har ingen rolle i å "klargjøre" en arrestant for arrest ved å godkjenne at vedkommende kan settes i arrest. Politiet er i arrestinstruksen pålagt å bidra til å ivareta helsepersonellets nøytralitet. Det innebærer at politiet heller ikke skal be om en slik klarering. Legen skal kun uttale seg om at vedkommende trenger videre medisinsk oppfølging og sørge for slik oppfølging, eventuelt sørge for henvisning til øyeblikkelig poliklinisk hjelp eller innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Det er politiets jobb å vurdere om personen kan settes i arrest.
Sakkyndige undersøkelser
Dersom helsepersonell blir bedt om av politiet å gjennomføre en undersøkelse som et ledd i etterforskningen, opptrer helsepersonellet som sakkyndig og ikke som behandler. I noen tilfeller plikter leger, sykepleiere, helsesekretærer og bioingeniører å ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbare forhold, jf. helsepersonelloven § 12.
I situasjoner der helsepersonellet opptrer som sakkyndig, er ikke taushetsplikten til hinder for at opplysninger gis til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette, jf. helsepersonelloven § 27. Opplysninger som gis til politiet i forbindelse med sakkyndige undersøkelser knyttet til mulige straffbare forhold, vil da være undergitt politiets rådighet. Dersom pasienten ønsker innsyn i slike opplysninger, må anmodning rettes mot oppdragsgiver (politiet).
Helsepersonell kan ikke både påta seg sakkyndighetsoppdrag og samtidig ha et behandlingsforhold til arrestant/pasient. Om mulig bør det tilkalles annet helsepersonell for å utføre sakkyndige oppgaver dersom arrestanten også har behov for helsehjelp.
