Politiet har ansvar for å sørge for at arrestanten får tilgang til nødvendig helsehjelp under oppholdet i arresten. Helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å yte nødvendig helsehjelp når arrestanten har behov for det.
Før innsettelse i politiarrest skal politiet vurdere om arrestanten ut fra sin tilstand har behov for helsehjelp og eventuelt sørge for nødvendig fremstilling for lege eller annet helsepersonell, jf. forskrift om bruk av politiarrest § 2-3 første ledd. De ansatte i arresten får, gjennom ordinære rutiner i politiet, opplæring i blant annet førstehjelp og identifikasjon av indikatorer på bruk og misbruk av rusmidler.
Arrestanten får informasjon ved innsettelsen om at vedkommende har rett til å kontakte helsepersonell, jf. forskrift om bruk av politiarrest § 2-3 tredje ledd. Dersom en arrestant uttrykker behov for helsehjelp, skal politiet sørge for at arrestanten kommer i kontakt med helsepersonell. Det følger av arrestinstruksen at personer som på grunn av beruselse er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre rede for seg, straks skal vurderes bragt til legevakt eller annet egnet tilbud i helsetjenesten.
Politiet må, i samarbeid med arrestantens fastlege eller legevakten, avklare om arrestanten skal tas med til fastlege/legevakt, eller om det er aktuelt at helsepersonell tilser arrestanten i arresten. Dersom arrestanten tas med til fastlege/legevakt, har politiet ansvar for å vurdere sikkerheten og eventuelt sørge for vakthold i forbindelse med transport, undersøkelse og behandling.
Dersom arrestantens behov for helsehjelp tilsier at arrestanten må legges inn i helseinstitusjon, må politiet sørge for vakthold dersom det er nødvendig på grunn av rømningsfare eller fordi politiet anser at vedkommende kan være farlig for andre.
Henvendelser fra politiet med anmodning om helsehjelp til en arrestant prioriteres medisinsk på lik linje med andre henvendelser. Det kan imidlertid oppleves stigmatiserende og belastende for arrestanten å sitte på et venteværelse sammen med mange andre. Det kan også oppleves belastende for andre pasienter at arrestanten og uniformert politi blir sittende lenge på venterommet. I tillegg bindes en politipatrulje opp i ventetiden. Slike momenter kan ha betydning i vurderingen av prioriteringen av arrestanten. Om mulig bør det legges til rette for at politi og arrestant får tilbud om et eget rom i ventetiden.
