Overtredelsesgebyr kan ilegges når en behandler uaktsomt eller forsettlig har forskrevet legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell i strid med folketrygdloven § 5-14 eller tilhørende forskrifter. Det er også et krav at forskrivningen kan føre til uberettiget utbetaling av trygdeytelser.
Overtredelsesgebyr som sanksjon må ses i sammenheng med andre reaksjoner, som spesifikk informasjon om regelverket, pålegg om å endre praksis, tilbakekreving, tap av retten til å praktisere for trygdens regning og/eller anmeldelse.
Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om det er grunner til å ilegge et overtredelsesgebyr. I noen tilfeller kan ett brudd på regelverket være alvorlig. I andre tilfeller kan det være avdekket flere brudd på regelverket som samlet sett gir grunnlag for en reaksjon. Det kan for eksempel være aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr når behandleren
- har oppgitt uriktig diagnose for å kunne forskrive på blå resept, eller på annen måte har gitt uriktige opplysninger om pasienten eller grunnlaget for forskrivningen
- benytter reservasjonsretten mot bytte av legemidler uten at det er grunnlag for dette
- ikke har innrettet seg etter tidligere informasjon eller pålegg om endring av praksis
Det er ikke nødvendig at det har skjedd en uberettiget utbetaling av trygdeytelser for at det kan ilegges et overtredelsesgebyr; det er tilstrekkelig at feilforskrivningen kan føre til en slik uberettiget utbetaling.
Ved ileggelse av overtredelsesgebyr er det ikke et krav om at behandleren selv har mottatt en økonomisk fortjeneste eller annen fordel.
Krav til skyld
Skyldkravet er beskrevet i folketrygdloven § 25-6 a. For at bestemmelsen skal komme til anvendelse, må behandleren uaktsomt eller forsettlig forskrive i strid med folketrygdloven § 5-14 og tilhørende forskrifter.
Skyldspørsmålet vurderes av Helfo, og Helfo må vurdere om behandleren visste, eller burde ha visst, at forskrivningen var i strid med regelverket.
Minstekravet for å konstatere uaktsomhet er at behandleren er å bebreide for å ha handlet som vedkommende har gjort, sammenlignet med hva som kan forventes av en alminnelig fornuftig person. Det er grov uaktsomhet når den aktuelle handling eller unnlatelse innebærer et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. For at en overtredelse av reglene skal være forsettlig, må vedkommende ha foretatt handlingen eller unnlatelsen bevisst, og med vilje.
Det forventes at behandlere er klar over at enhver forskrivning beror på en konkret vurdering av om vilkårene i det enkelte tilfelle er oppfylt, og at det stilles et strengt krav til deres aktsomhet som profesjonelle aktører.
Det er et strengere beviskrav i saker om overtredelsesgebyr enn i saker der reaksjon ikke kan anses som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6. I rettspraksis er det stilt krav til «klar sannsynlighetsovervekt», jf. Rt. 2012 s. 1556. Dette betyr at beviskravet er strengere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, og at Helfo må være sikrere på at behandleren faktisk er ansvarlig for overtredelsen. Kravet til klar sannsynlighetsovervekt gjelder derfor både feilforskrivningen og skyldkravet.
«Kan-regel»
Helfo kan ilegge overtredelsesgebyr etter folketrygdloven § 25-6 a når brudd på regelverket blir avdekket. Det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om overtredelsesgebyr er riktig reaksjon i det enkelte tilfellet, det vil si en «kan-regel».
I departementets vurdering i Prop. 62 L (2018 – 2019) punkt 7.4 står det følgende:
Ved å gi Helfo mulighet til å foreta en skjønnsmessig vurdering av om overtredelsesgebyr skal ilegges, oppnås større fleksibilitet når det gjelder å tilpasse reaksjonen til den konkrete situasjonen og velge det reaksjonsmiddelet som framstår best egnet i det enkelte tilfellet.
Ved vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr overfor behandlere kan det blant annet legges vekt på
- skyldgrad
- overtredelsens omfang
- tidligere mottatt spesifikk informasjon eller pålegg om endring av praksis
- fordeler som er eller kunne vært oppnådd for behandleren
Det understrekes at listen ikke er uttømmende, og at også andre momenter kan tillegges vekt i en helhetsvurdering.