Fulle rettigheter til helsehjelp
Forskriften regulerer hvem som har fulle rettigheter til helsehjelp. Dette gjelder alle personer som oppholder seg lovlig i riket, og som enten har fast opphold i riket, er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat.
Rett til øyeblikkelig hjelp og vurdering
Forskriften fastsetter at alle personer som oppholder seg i riket, har rett til øyeblikkelig hjelp og til vurdering fra spesialisthelsetjenesten.
Rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente
Alle personer som oppholder seg i riket har rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Retten omfatter både somatikk og psykisk helsehjelp. Vurderingen av om helsehjelpen er helt nødvendig og ikke kan vente, må gjøres på et individuelt medisinskfaglig grunnlag. Forebyggende og rehabiliterende behandling vil normalt falle utenfor retten. Også slik behandling kan etter omstendighetene omfattes, dersom behandlingen ikke kan vente.
Gravide
Alle gravide som oppholder seg i riket, har rett til svangerskaps- og barselomsorg, alternativt abort etter reglene i abortloven.
Smittevern
Alle personer som oppholder seg i riket har rett til smittevernhjelp etter smittevernloven § 6-1.
Personer underlagt frihetsberøvelse
Alle personer som er underlagt frihetsberøvelse, har rett til nødvendig helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er over.
Barn
Alle barn som oppholder seg i riket, har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, med mindre hensynet til barnet selv tilsier at helsehjelp ikke skal ytes. Eksempel på en slik situasjon er når helsepersonellet har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet, og det etter en medisinskfaglig vurdering anses uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres.
Omsorgstjenester
Forskriften fastsetter også at personer som har lovlig, men ikke fast opphold i riket, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Unntak gjelder hvis annet følger av en avtale som Norge har inngått med vedkommende persons hjemland eller av multilaterale avtaler eller konvensjoner. Personer som ikke har lovlig opphold i riket, og som ikke kan dra omsorg for seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester inntil vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt i medhold av loven, har plikt til å forlate landet. Det er også fastsatt at asylsøkere som er i statlig mottak, eller personer som har tilbud om opphold i statlig mottak, ikke har krav på omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven, med mindre de er bosatt i en kommune i henhold til en særlig avtale mellom utlendingsmyndighetene og den enkelte kommune.
Bosted mv.
En persons bosted eller oppholdssted er avgjørende for å fastslå hvilken kommune eller helseregion som er ansvarlig for å tilby hjelpen. For personer som oppholder seg ulovlig i landet kan det være vanskelig å vurdere dette.
Personer som ikke har lovlig opphold er normalt ikke registrert i offentlige registre. For personer med barn i skolepliktig alder kan den kommunen hvor barna går på skole, gi et svar. I mangel av andre holdepunkter, må det legges til grunn at vedkommende bor i den kommunen som vedkommende oppgir å oppholde seg i.