Formål
Rundskrivet skal veilede om de rettighetene som følger av forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (lovdata.no), og om bestemmelser om dekning og betaling av utgifter for helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 11 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven kapittel 5 (lovdata.no) Rundskrivet skal bidra til å sikre likebehandling av personer uten fast opphold i Norge, herunder personer uten lovlig opphold og som dermed ikke har fulle rettigheter etter forskriften. Videre skal rundskrivet bidra til større forutsigbarhet om hvilke helse- og omsorgstjenester denne gruppen har rett til. Rundskrivet skal også gi helse- og omsorgstjenestene veiledning om hvilke tjenester de har plikt til å yte og informasjon om dekning av utgifter knyttet til disse tjenestene.
Rundskrivet erstatter
Dette rundskrivet erstatter følgende rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet:
- I-5/2011 – Helsehjelp til personer uten fast opphold og personer uten lovlig opphold
- I-2017-3 – Dekning av utgifter ved helsehjelp i helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten, blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge
Rundskrivets oppbygging
Rundskrivets kapittel 2 og 3
I rundskrivets kapittel 2 gis det en oversikt over hovedinnholdet i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket av 16. desember 2011 nr. 1255, heretter kalt forskriften. I kapittel 3 gis det en nærmere omtale av de enkelte bestemmelsene i forskriften.
Forskriften er gitt med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2 (lovdata.no), hvor lovens virkeområde er regulert. Etter bestemmelsens første ledd kan Kongen i forskrift gjøre unntak fra lovens kapittel 2, for personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i riket. Slikt unntak fra pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2, er gitt i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten lovlig og fast opphold i riket.
Hvilken rett personer som oppholder seg i Norge har til helsehjelp avhenger av hvilket oppholdsgrunnlag personen har. Oppholdsgrunnlaget bestemmes av utlendingslovens regler. Det betyr at Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak om opphold, får betydning for hvilke helserettigheter personen har.
Retten til helse- og omsorgtjenester etter forskriftens bestemmelser gjelder uavhengig av om vedkommende har person- eller D-nummer. Personer uten lovlig opphold og personer som har lovlig opphold, men ikke har fast opphold i Norge, vil som regel ikke kunne registreres med slikt nummer. Tjenestene må da registrere helsehjelpen de har gitt, på den måten de finner hensiktsmessig.
Det er vurdert at forskriften er i samsvar med menneskerettighetene. Det vises blant annet til at før forskriften trådte i kraft i 1.1.2012, var tilsvarende rettigheter inntatt i prioriteringsforskriften. I høringsnotatet til endring i prioriteringsforskriften (regjeringen.no) i 2011, ble forholdet til menneskerettighetene vurdert, herunder forskriftens differensiering mellom personer med fulle og begrensede rettigheter til helsehjelp. Det ble lagt til grunn at rettighetene kan differensieres etter personens tilknytning til staten, så lenge alle som oppholder seg i Norge er sikret et forsvarlig minimum av helsetjenester.
Rundskrivets kapittel 4 og 5
I rundskrivets kapittel 4 behandles reglene om hvem som skal dekke utgiftene til tjenester som gis etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. I rundskrivets kapittel 5 omtales saksbehandlingen, dokumentasjon og betalingsevne.
For helse- og omsorgstjenester som ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er dekning av utgifter regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 11.
Dekning av behandlings- og forpleiningsutgifter for helsetjenester som ytes i spesialisthelsetjenesten reguleres i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 5.
Spesialisthelsetjenesteloven § 5-1 regulerer hva som er pasientens bostedsregion, dvs. hvilken helseregion som har behandleransvaret for vedkommende.
Spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 regulerer dekning av utgifter for pasienter som har bosted i Norge.
Spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 regulerer dekning av utgifter for pasienter som ikke har bosted i Norge.
Folketrygdloven kapittel 5 har særskilte regler om hel eller delvis kompensasjon for nødvendige utgifter til helsetjenester ved sykdom, skade, lyte, familieplanlegging, svangerskap, fødsel og svangerskapsavbrudd, til personer som er medlemmer i folketrygden. Disse reglene omtales ikke i dette rundskrivet, men beskrives i Helsedirektoratets rundskriv til folketrygdloven kapittel 5. Eksempelvis gjelder dette utgifter til behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog mv.